fredag 31. juli 2009

Et tilfeldig møte


Mange har den selvbiografiske Flukt av Graham Greene i bokhylla, fordi den i sin tid kom ut på Bokklubben Nye Bøker. Mindre kjent er nok første del av selvbiografien. Den heter Noe av et liv , og kom på norsk i 1972.
Greene forteller her om da faren og en kollega var på ferietur til Italia:
Jeg tror de reiste mer for lærdommens enn for fornøyelsens skyld, for jeg husker far en gang nevnte et sted i Frankrike hvor de hadde vært for mange år siden, og sa til sin venn: "Husker De, George, det var der vi drakk en flaske vin." En gang - det var i Napoli - opplevde de underlig møte. En fremmed hørte dem snakke engelsk og bad om å få lov til å slå seg ned ved bordet hvor de satt og drakk kaffe. Det var noe kjent og samtidig noe ubestemmelig frastøtende ved ansiktet hans, men han charmerte dem ved sitt vidd i mer enn en time før han sa adjø. De skiltes uten å ha presentert seg for hverandre; han overlot til dem å betale for hva de hadde drukket, og det var noe helt annet enn kaffe. Det varte en stund før det gikk opp for dem hvem de hadde vært sammen med. Den fremmede var Oscar Wilde, som nylig var sluppet ut av fengselet. "Tenk", pleide far å si som avslutning på historien, "hvor ensom han må ha vært, når han kunne spandere så meget tid og vidd på to ferierende skolelærere." Den tanke streifet ham aldri at Wilde betalte for drikkevarene med den eneste valutaen han eide.

torsdag 30. juli 2009

Kan dere svare meg på følgende..?


(Jeg regner med at cirka 90% av dere har en Ipod.)
Nå har jeg bestilt min første Ipod. Nærmere bestemt en Apple iPod nano 8GB Yellow. I tillegg bestilte jeg en Denver høyttaler/docking station. Jeg håper de to komponentene trives sammen. Denver er ikke et merke for feinschmeckere, så mye vet jeg. Men det er rimelig og gjennomsnittlig bra. Hadde en Denver DVD-spiller i sin tid, og da fikk jeg mye for penga, for å si det sånn.
Din første Ipod, tenker du. Treiging!, tenker du. Og det er jeg enig i. Men jeg har igrunn hatt lite behov for å ta med meg musikk utenfor husets fire vegger. Når jeg en sjelden gang er på bussen og ønsker å skjerme meg for omgivelsenes støy og skravling, har jeg plugget inn øreproppene til mobiltelefonens radio.

Nå har jeg etpar spørsmål til dere:
* Hvorfra laster dere ned musikken? (Egne CD'er eller fra nett eller hva?)
* Har noen av dere erfaring med å bruke iPoden, kombinert med en høyttaler, slik at det utgjør stuens musikkanlegg? (Blir gjengivelsen tålelig bra?)
Takknemlig for svar.

På TV i kveld

Så er det atter torsdag, og for mitt vedkommende vil det si dokumentarserie på svensk tv.
"En av ledarna för den underjordiska rörelsen i Östtyskland, Sascha Anderson, avslöjas efter murens fall som spion för den fallna regimens säkerhetstjänst, Stasi. Stasi var den i förhållande till folkmängden största säkerhetsorganisationen i världen och riktade merparten av sin verksamhet mot det egna folket."
Svensk TV1 kl.21:00 Spioner på riktigt: Förräderi
Dokumentarserie. Om virkelighetens spioner og agenter. Programmet slutter kl. 22:00

onsdag 29. juli 2009

Epp


Idag visste jeg ikke riktig hva jeg skulle blogge om. Jeg har etpar idéer, men de krever endel egeninnsats, så de frister ikke nettopp idag. Så falt medlemsbladet til bokklubben Epp nedi postkassa, og svaret ga seg selv. Jeg klipper og limer litt derfra, for det er nok de færreste av mine følgere som er medlem der.

Karl Ove Knausgård presenterer månedens hovedbok på denne måten:

Som litterær konsulent inntreffer det bare ytterst sjeldent, ja, så godt som aldri, at man får en bok som er noe utover det vanlige, mellom hendene. Enda sjeldnere at man tenker «faen så bra dette er» under lesingen. Romanen Rust av Pedro Carmona-Alvarez er en slik sjeldenhet. Den representerer forfatterens store gjennombrudd, og vil stå igjen og lyse mens de andre bøkene fra bokhøsten 2009 slukkes en etter en.
Og det var jo ikke småtteri, - det gjør meg ihvertfall nysgjerrig.

Blar jeg videre, får jeg vite at Claudio Magris' nye roman er tilgjengelig på norsk.
Akkurat dét visste jeg, for jeg lånte den på biblioteket for en uke siden, men har ennå ikke fått tid til å se på den.
Fra en sykeshusseng i Trieste forteller en gammel mann sin underlige livshistorie. Salvatore Cippio, vraket kamerat og kommunist, er den ene hovedfiguren i denne fortellingen. Den andre er den danske sjømannen, svindleren og spionen Jørgen Jørgensen (1780–1841), som Cippio påstår er ham selv i et tidligere liv: oppvokst i København sent på 1700-tallet, selvbestaltet konge på Island i noen få uker, medgrunnlegger av byen Hobart Town i Tasmania, siden dømt for svindel i England og sendt i retur til Tasmania som straffange.
Som eventyreren Jørgen Jørgensen er Cippio en skipbrudden, et menneske som kommer på tvers av historien...

Jeg er virkelig spent på den romanen, men Magris må vente. Jeg kan simpelthen ikke være midtveis i 4-5 bøker samtidig.

Vil du lese mer om dette, bør du gå inn på http://www.eppklubben.no.

tirsdag 28. juli 2009

Slik ser det nye Hamsunsenteret ut

The short story

(For den som synes at vår novelle ikke er av særlig høy litterær kvalitet, så lar vi Google oversette den til engelsk. Gjør den seg bedre på Shakespeare's språk, syns du ?)

It was a dark and stormy night. Through the Panty thin walls, could more than ane orchestra smukke tones: Music for fine ladies with revepels, Snehvit dollarglis and so much of the dry martini in the circulation that could be harmful to speak of them as wandering distilleries - vovede distilleries well to note.
If someone on the inside in this moment had cast a glance out the window, they would set a human-like shadow stretching out from the bushes, but if you first lay there on the inside, was outside for long been one of life's trifles.
Among those who were there, albeit in the background, was Henry V.
He hosted. Then he spoke.
But there was no one heard what he said, for Henry V was not exactly the one that was easiest to attract attention. Won as he was being ignored, forgotten him in the same what he would say, and immediately set course against the bar.
Having arrived at the bar was his attempt to communicate with the other hand, seen once, as bartenders often have a particularly well developed ability to understand both the more and less velartikluerte message, and he was quickly served his Special whiskey. Henry stood with drink in hand and his back against the bar and considered their medgjester. That was why he was here.
And after only a short time he had an eye on what he had come here for. Long he stood and regarded her. Ten years have passed, he thought, ten years and she is still just as beautiful!
She put on the other end of the premises together with three to four other guests. Of the slightly over-driven His gestures to judge the proportion of dry martini in her blood circulation in the level with the other and the wife of the party Spreadshirt to judge hang it with all the security one revepels in the locker room, the question was only whether she had also been fine frue since he saw her last .
Henry drank and ordered another whiskey; he had to have the nerves under control if he should take the initiative. Ten minutes later he let out on the floor like a ship on jomfrutur; first cautiously and tentatively, then with a steady course towards the target in the horizon. The aim lot not to have seen him. But now, he arrived at her table, thanks to his creation for spirits Dulmen effect, and sought eye contact.
While our whole strive to let my eyes speak with a very different authority than the one he really possesses, we're for a while our gaze to a location immediately outside the building where the glittering celebrations take place, to the human-like shadow that has long been out in the clear light and with the expectation that we look forward to that evening will expose him as anything other than an immaterial. Shadow smyger away to a small window and a sliding Mestertyven he and lands softly in something that resembles a potato binge.

Film på tv ikveld


Det er langt mellom godbitene på TV om sommeren. Noen vil si at det er langt mellom godbitene uansett årstid. Men ikveld har vi opptil flere filmer å velge mellom. (Med "vi" mener jeg vi som har en standard kabel-pakke. Jeg tenker ikke på de som via satelitter kan se filmer døgnet rundt, den ene verre enn den andre.) Men du kan f eks se Mannen med jernmasken, basert på en roman av Alexandre Dumas. Eller du kan se Hitcock-klassikeren Vertigo. Veldig bra filmer på hvert sitt vis, - men jeg har jo sett dem før. Flere ganger tilogmed.
Så...
Frederick Forsyth hadde sin storhetstid tidlig i forfatterkarrieren, dvs. første halvdel av 70-tallet. Glitrende gode thrillere kom på løpende bånd, Sjakalen, Varulv og Krigens kjøtere. Alle tre filmet, med mer enn brukbart utfall.
Ikveld vil jeg se denne, som jeg ikke har sett siden den var kino-aktuell:
NRK1 kl.23:15 Varulv(The Odessa File) Britisk thriller fra 1974. Journalisten Peter Miller kommer på sporet av en tidligere SS-kaptein som drev en konsentrasjonsleir under den andre verdenskrigen. Det viser seg snart at SS-mannen er en del av en større organisasjon, Odessa, som fremdeles jobber for nazitidens ideer og mål. Medvirkende:Jon Voight, Maximilian Schell, Maria Schell, Mary Tamm, Derek Jacobi. Regi:Ronald Neame. (16. år) Programmet slutter kl. 01:20

mandag 20. juli 2009

Tematrio - Spänning


Jeg blir med på svenske Lyrans tematrio, som denne gang handler om spenningslitteratur. Av ren og skjær latskap skriver jeg ikke omtalene selv, men sakser dem ifra nettet.
De tre jeg har valgt er skrevet for noen tiår siden, men har holdt seg ualminnelig godt og er like stor underholdning idag som dengang da. Har for alltid fått sin plass i spenningens kanon.

Den talentfulle Mr. Ripley (1955) av Patricia Highsmith.
Highsmith skrev deretter ytterligere fire romaner om den kyniske
svindleren og morderen Tom Ripley, «Ripley Under Ground»
(1970), «Ripley's Game» (1974), «Gutten som fulgte etter
Ripley» (1980) og «Ripley Under Water» (1991). Highsmith var
fra Texas, men bosatte seg i Sveits og levde store deler av
livet i ensomhet. Hun har en unik penn, og det er trist at
ikke noen av oversettelsene til norsk foreligger i aktuelle
utgaver. Både romaner og noveller ble utgitt i et stort antall
i Gyldendals legendariske svarte serie. Ripley-bøkene er
filmet flere ganger, men les boka. Psykologi og uhygge blir
ett under pennen til damen som i 1946 debuterte med «Strangers
On A Train» - en av Alfred Hitchcocks store klassikere på
lerretet.

Nålen av Ken Follett
Internasjonal bestselger som går rett inn i en av verdenskrigens mest avgjørende faser. April 1944. Adolf Hitler vet at invasjonen fra England er nært forestående. Men ikke hvor den skal settes inn. "Nålen", tyskernes nøkkelspion, oppdager en sensasjonell hemmelighet på engelsk jord: et gigantisk kulisse-militæranlegg med pappfly og gummivåpen. Britene forstår at avledningsmanøvren er oppdaget, og vet at alt er tapt hvis nyhetens vei til Berlin ikke øyeblikkelig avskjæres. I deres jakt på "Nålen" er alt de vet om spionen at han dreper sine motstandere med stilett.


Sjakalen av Fredrick Forsyth
11. mars 1963 ble oberstløytnant Jean-Marie Bastien-Thiry henrettet. Det siste konvensjonelle mordforsøk på president de Gaulle hadde mislykkes. Det var da, våren 1963, at operasjonssjef Marc Rodin i OAS klekket ut en helt ny plan for å rydde de Gaulle av veien. Det eneste han trengte, var en profesjonell drapsmann. Mannen han valgte var ingen nybegynner. Men ennå figurerte han ikke i noen etterretningstjenestes arkiver. Ennå fantes det ingen bevis mot ham. Bare rykter. Selv Marc Rodin kjenner ikke hans egentlige navn. For Mark Rodin og hans menn er han "Sjakalen". Historien er bygget på faktiske hendelser

søndag 19. juli 2009

"Snakkiser på Café Europa"


I en måned har jeg "prøve-abonnert" på Aftenposten Morgen, og jeg har vennet meg til at avisen ligger på dørmatta hver enda morgen. Så heretter blir jeg fullverdig abonnent. Bra service, forresten, at den ligger der, så jeg slipper å gå trappene ned på morgenkvisten.

I gamle dager, da jeg var ung, ble Aftenposten kalt tanta i Akersgata. Det var kanskje de litt mer spenstige avisene VG og Dagbladet som tok i bruk det økenavnet. Men tabloidavisene kan holde truten på seg, for tanta er idag langt sprekere enn dem.
Jeg kan like godt innrømme det, når jeg leser en avis konsentrerer jeg meg om kultursidene. Det er "mye fært i væla", men krig, sult og elendighet får i liten grad min oppmerksomhet. Jeg registerer at mange prioriterer annerledes. De snakker ivei om hva de har sett på Dagsrevyen eller lest i avisen. Flyulykker, jordskjelv og terroraksjoner opprører dem så voldsomt at det er glemt allerede neste dag.

I dagens avis kan vi lese: "Den felleseuropeiske kulturdebatten som så lenge har vært etterlyst, er her allerede - på nettet."
Så nevnes 5 nettsteder: Cafebabel.com (Lenke), Eurotopics.net, Eurozine.com, Perlentaucher.de og Signandsight.com. Klikk, klipp og lim, og føl deg litt europeisk en stakket stund!

Følg skriveprosessen


Jeg har skrevet om den danskproduserte TV-serien Fantastiske fortællinger tidligere. Men dengang var det ingen som kommenterte, knapt nok noen som leste innlegget. Forhåpentligvis har jeg andre og mer våkne lesere idag. For dette er noe jeg syns dere burde ta en nærmere titt på.

Ni skjønnlitterære forfattere får i oppdrag å skrive en fortelling basert på en virkelig hendelse. De har 4 uker på seg. De skal gjøre research, og de skal ha et TV-team pustende i nakken iløpet av skriveprosessen.

Videoklipp fra serien finner du HER. Velg den forfatteren du ønsker å se TV-klipp om ved å klikke "Se udsendelse".

Jeg syntes dette var en fascinerende serie. Merkelig å se hvordan f eks Svend Ge Madsen hadde innredet sin digterstue. Bøker fra gulv til tak, men ikke skrivebord. Han har en laptop i fanget der han sitter og skriver i en ruvende skinnstol med tilhørende fotskammel.
Det har jeg også muligheten til, men jeg liker dårlig selv å blogge fra stol eller sofa. Av gammel vane, er det best å skrive ved et bord; stuebord, kjøkkenbord, ja selv et sammenleggbart campingbord gjør nytten.

lørdag 18. juli 2009

Dagens bokkjøp


Ruslet opp til Kiwanis' bruktmarked i formiddag, og brakte med meg flg tre bøker hjem:

Isaac B Singer: Slaven/Ung mann søker kjærligheten/Fortapt i Amerika
Elmore Leonard: La Brava
Odd Eidem: Goddag og adjø til 19 herrer

Sum: 75 riksdaler. Flott!

De tar bare 25 kroner pr bok, uansett. Jeg så f eks Henrik Groths Samlede essays og kommentarer der. En murstein på 950 glitrende gode sider. Men jeg har den ifra før. Den må du punge ut 300 for på antikvariat, - noe jeg bittert nok sikkert har gjort i sin tid.

fredag 17. juli 2009

Månelanding og barndom


I disse dager er det 40 år siden Apollos måneferd, og jeg syns det er veldig rart å tenke på at det er noe jeg husker. Førti år!

Til dere som ikke har levd så lenge:
Tro meg når jeg sier at i 1969 var jenter og pils ennå ikke oppfunnet.

Etter noe nølende hoderegning finner jeg ut at jeg hadde gått ut av 5.klasse den sommeren. En snill valp med Meget i alle fag og Særdeles i orden og oppførsel.
Den 20. juli 1969 overnattet en klassekamerat hos meg, og vi var innvilget å sitte lenge oppe for å se månelandingen. Men det tok fryktelig lang tid før Neil Armstrong satte foten ned. Vi sovnet begge to ved fjernsynsskjermen.

Hva leste jeg dengang? Husker ihvertfall Hardy-guttene. Ikke visste jeg dengang at det var den rene forfatterfabrikken som skjulte seg bak pseudonymet Franklin W. Dixon. Så var det Gyldendals Gode Guttebøker, - med titler som "Jorden rundt på 80 dager", "Tsarens kurér" og "Robinson Crusoe".
Det var tegneserier som Illustrerte klassikere, Tempo og Donald Duck.Samme klassekamerat hadde storebrødre. De hadde samlet Donald i permer helt fra starten. Jeg fikk neppe låne permene med hjem, men leste i dem når jeg var på besøk. Å, det var en ubeskrivelig luksus å lese hele årganger av Donald og ha et stort glass med kald Nesquick innen rekkevidde! Senere skulle jeg dessverre komme til å stille større krav til livet.
Grønn var min barndoms dal... Nei. Men jeg var ihvertfall ganske grønn.

torsdag 16. juli 2009

På TV ikveld


Ikveld fortsetter den utmerkede doku-serien; Spioner på riktigt.
Denne gang om J Edgar Hoover, FBIs legendariske sjef gjennom 40 år. Presidenter kom og gikk, og flere av dem ville ha Hoover fjernet, men han hadde mapper på dem alle, -så han ble sittende. Hoover overvåket brødrene Kennedy, Martin Luther King, Howard Hughes, m fl.
Han hadde vel ikke rent mel i posen selv, heller. Påfallende var hans manglende interesse for å etterforske den amerikanske mafiaen. Desto mer nidkjær var han overfor de han anså som kommunister.

Svensk TV1 kl 21:00 Spioner på riktigt: FBI:s mörka sida
Amerikansk dokumentarserie. Om virkelighetens spioner og agenter. Programmet slutter kl. 22:00

onsdag 15. juli 2009

Novelle-stafett


I januar ifjor gjorde jeg et forsøk på å sette igang en novellestafett her på bloggen. Det var særdeles lite vellykket. Spectatia og jeg var eneste bidragsytere.
NÅ gjør jeg et nytt forsøk!

Dere skal kun bidra med EN setning. Kort eller lang, alt etter som.

Første setning lyder, originalt nok: Det var en mørk og stormfull natt.

Kom igjen, og legg nå igjen en setning i kommentarfeltet! Det er vel ikke for mye forlangt?

På måfå


Jeg stjeler flg idé fra Facebook:

Grab the book nearest you. Right now.
* Turn to page 56.
* Find the fifth sentence.
* Post that sentence AS YOUR STATUS. AND POST these instructions in a comment to this status.
* Don't dig for your favorite book, the coolest, the most intellectual. Use the CLOSEST book.

I mitt tilfelle ble det denne setningen: "Hun var storbygd og svært elskverdig."
(Niels Chr Geelmuyden: Reisebrev I)

Og hva ble resultatet hos deg?
PS. Jeg må innrømme at setningen er fra side 57. Side 56 er en tegning.

tirsdag 14. juli 2009

Film på tv ikveld


Svensk TV2 kl. 22:30 Trollbunden
(Spellbound) Amerikansk thriller fra 1945. Når overlegen ved en velrenommert psykiatrisk klinikk går av med pensjon, erstattes han av den berømte psykiateren Dr. Edwards. Han blir straks forelsket i den vakre, men noe kjølige, kollegaen Constance Petersen, og de innleder et forhold. Medvirkende:Gregory Peck, Leo G. Carroll, Ingrid Bergman, Rhonda Fleming, Michael Chekhov. Regi:Alfred Hitchcock. (15. år) Programmet slutter kl. 00:20

Vel liker jeg årgangsfilmer, men denne filmen er fra 1945 og det er kanskje i eldste laget for de fleste. Jeg skal nå allikevel ta en titt, for det er noe eget med Hitchcock.

Meningsmålingen


I en ukes tid har jeg hatt en meningsmåling her på bloggen. Jeg stilte spørsmålet Hvor mye tid bruker du på egen og andres blogg?

22 sjeler tok seg tid til å svare.

14 stk (63%) bruker 1-3 timer hver dag på blogging. 7 stk (31%) bruker under en time. Og en enslig sjel (4%) bruker 3-5 timer. Ingen bruker mer enn 5 timer daglig på egen og andres blogg.

Mange har skrevet at bloggen er en tidstyv. Det kan den være. Men jeg syns allikevel at det er en meningsfull bruk av tiden. Jeg lærer noe stadig vekk av andres blogger, og er mer oppdatert på emnet litteratur enn på lenge.

Men jeg har tenkt å skjerpe meg. Benytte tiden mer effektivt og ikke bruke mer enn halvannen time daglig på "egen og andres blogg".

mandag 13. juli 2009

# 500


Dipsolitteraten feirer idag et aldri så lite jubileum. Ikke lite, forresten. Dette er nemlig mitt innlegg nr. 500 på bloggen.

Hurra! Bra jobba! Stående ovasjoner for meg!

Og hvis du spør meg hvordan denne tiden med blogging har vært, så svarer jeg med Raymond Carver:
Gravy! Pure gravy!
(Men Mr Carver hadde ikke min blogg i tankene da han utbrøt dette. Snarere tvertimot. Han beskrev hvordan livet hadde artet seg uten alkohol.)

The Catcher in the rye


Denne romanen av J D Salinger (1951) er utgitt to ganger på norsk. Første gang ble den hetende "Hver tar sin - så får vi andre ingen". En tittel som gir lite eller ingen mening.
Det neste forsøket var ikke så mye bedre: "Redderen i rugen". Gudene vet hva det betyr!

Fremdeles selges det 250 000 ex av The catcher in the rye hvert år. Totalt har den solgt ufattelige 65 millioner.

søndag 12. juli 2009

Nostalgi


Savner du den gode, gamle låten som skrivemaskinen ga fra seg i hine hårde dager? Det gjør jeg iblant. Jeg hadde i langt større grad følelsen av at jeg gjorde en jobb ved skrivemaskinen, enten det nå var en reiseskrivemaskin eller en kulehodemaskin. De ga fra seg lyder. Jeg husker spesielt en IBM, kanskje en av de første elektriske skrivemaskinene på markedet. Den ga fra seg ulyder. Den veide et tonn og durte og smalt og gikk som en treskemaskin. Det var ingen maskin som innbød til følsom poesi, men heller den mest kyniske prosa. Eller sinte leserinnlegg.

Jeg ønsker meg ikke tilbake til skrivemaskinens dager. Det var så utrolig tungvint i forhold til hvordan vi har det idag. Men da jeg skrev på den gamle IBM'en, følte jeg etter to, tre sider at jeg hadde gjort et hederlig dagsverk. Nå er det bare ord på en skjerm. Lydløst, klinisk og flyktig.

Elisabeth på Bokstavelig Talt har en lenke til et tekstbehandlingsprogram med skrivemaskinlyder. Verdt å ta en titt!
Merk! Hvis du installerer programmet, tast F1 for å se hvilke hurtigtaster som benyttes.

fredag 10. juli 2009

10 bøker om bøker


"Profiler (1922) av Nils Kjær
Samling av de litterære betraktningene til en av norsk litteraturs mest sylskarpe stilister.

Tendenser og Profiler (1955) av Erling Christie
En av den norske modernismens forgrunnsfigurer skriver om den nye kunsten.

The Books in My Life (1969) av Henry Miller
Livsnyteren Miller begjærer bøker som om de skulle vært kvinner.

Borgen om bøker: Fremmed
Borgen om bøker: Norsk og nordisk (1977) av Johan Borgen
Overflødighetshorn fra en av de mest entusiastiske lesere i norsk pressehistorie.

Om konsten att läsa och skriva (1985) av Olof Lagercrantz
En enestående klartenkt og kortfattet bok om lesningens mysterier.

Den grufulle nytelse - epistler om lesningens mysterier (1990) av Simen Skjønsberg
Min gamle kulturredaktør gleder seg over bøkenes velsignelser mens han sørger over alle bøkene han aldri vil få tid til å lese.

Som en roman - om gleden ved å lese (1992) av Daniel Pennac
Fransk forfatter som utreder sin teori om leserens "ti ukrenkelige rettigheter".

Seks turer i fortellingens skoger (1994) av Umberto Eco
En av samtidas mest spennende lesere tar deg med inn i fortellings verden.

En historie om lesning (1996) av Alberto Manguel
Argentinsk forfatter om lesningens fascinasjon. har også skrevet om bibliotekets mytologi.

Vestens litterære kanon (2000) av Harold Bloom
Er lesning en av livets mest meningsfulle beskjeftigelser? Ja, mener Harold Bloom."

(Kilde: Wandrups valg, 2008)

Dipsolitteraten anbefaler


Wandrups valg - 333 boktips fra Fredrik Wandrup.
Denne boka visste jeg ikke om, før en blogger (jeg husker dessverre ikke hvem) skrev et fristende innlegg om den. Nå har jeg bestilt boka fra en bokklubb - og dermed spart en femtilapp - men mens jeg venter på at de skal få ut fingeren og sende meg den, så blar jeg i et eksemplar tilhørende mitt lokale bibliotek.
Jeg kan si det her og nå: Dette er snadder for oss som liker å lese, og som attpåtil liker bøker om bøker.

Boka er delt inn i 33 emner som Havet, Krig, Kjærlighet, Musikk, Barndom, mmm. Veldig entusiastisk og personlig. Wandrup formidler lesegleden her, og han er ingen litterær snobb, men vedkjenner seg at smaken har forandret seg med årene. Derfor vil du finne både Hardy-guttene og Brødrene Karamazow her.
Hver boks omtale kan kanskje virke litt i snaueste laget, men det funker. Akkurat langt nok til at du kan vurdere om dette er noe du har lyst til å lese eller ei

Denne skal jeg hygge meg med i helgen!
Når du først har forvillet deg inn her, ville det ha vært ålreit om du klikket på meningsmålingen til venstre.

torsdag 9. juli 2009

På TV ikveld


Til Karin og dere andre:
Vil bare minne om dokumentar-serien som fortsetter ikveld.

Svensk TV1 kl 21:00 Spioner på riktigt: Spionfabriken.
Amerikansk dokumentar. Møt virkelighetens spioner og agenter. Programmet slutter kl. 22:00

Med "Spionfabrikken" mener de det amerikanske NSA, en organisasjon tre ganger så stor som CIA, og desto mer hemmelig. Etter 9/11 har de fått ekstraordinære fullmakter, ja nærmest frie hender til å bedrive avlytting og overvåkning.

Norges beste krim gjennom tidene ?


Følger dere denne kåringen?
Jeg er overrasket over å finne Sandemose og Hobæk Haff på listen over norsk krim. Men hvem vil bli funnet verdige til en plass blant de resterende 17? Jeg tror vi bl.a vil se navn som Kim Småge, Unni Lindell, André Bjerke og Sven Elvestad der. Og Jon Michelet, Lars Saabye Christensen og Kjell Ola Dahl.
Tom Egeland vil nok også være med på leken.

(Hvilken bok ville du ha foreslått som Norges beste krim gjennom tidene?)

1. ..............................................
(...)
16. ...........................................
17. ............................................
18. Fredrik Skagen: «Nattsug»
19. Morten Harry Olsen: «Mississippi»
20. Ingvar Ambjørnsen: «Stalins Øyne»
21. Frank Tandberg: «Nattens Joker»
22. Bergljot Hobæk Haff: «Renhetens pris»
23. Jan H. Jensen: «Snuff»
24. Aksel Sandemose: «Det svundne er en drøm»
25. Anne Holt: «Salige er de som tørster»

• I sommer kårer Dagbladets jury, bestående av 11 av landets fremste krimkjennere, Norges 25 beste kriminalromaner.
• Parallelt med offentliggjøringen av juryens liste kan Dagbladets lesere være med og kåre folkets favorittkrim på dagbladet. no.

onsdag 8. juli 2009

Om å møblere med bøker


Hvis du er lei av de tradisjonelle bokhyllene, kan du finne innovative alternativer HER. Linken har jeg stjålet fra Sørens bogblog.

Kindle-test


Dagbladet.no har testet Kindle lesebrett og det kan du lese om HER.

tirsdag 7. juli 2009

Film på tv ikveld


Sjeldnere enn sorte svaner vil heller se denne årgangsfilmen ikveld, og det vil jeg også.

Svensk TV2 kl.22:30 Illdåd planeras
(Suspicion) Amerikansk thriller fra 1941. Hitchcock-klassiker om en sjenert ung kvinne som gifter seg med en sjarmerende herre og så begynner å mistenke ham for å forsøke å drepe henne. Medvirkende:Cary Grant, Joan Fontaine, Cedric Hardwicke. Regi:Alfred Hitchcock. (15. år) Programmet slutter kl. 00:10

Følg den mannen!


Hvis jeg var deg, ville jeg ha fulgt denne bloggen! Bare klikk på FØLG-knappen til venstre. Desto flere følgere jeg har, jo bedre skriver jeg.

Film på tv ikveld


NRK1 kl. 23:15 Sylvia (t)
Britisk drama fra 2003. Under et opphold i England møter den amerikanske dikteren Sylvia Plath den engelske forfatteren og poeten Ted Hughes. Og med forholdet som blir innledet utforsker Sylvia kilden til skapende genialitet og lidenskapelig kjærlighet. Men et opprivende samlivsbrudd får en tragisk utgang. Medvirkende:Gwyneth Paltrow, Daniel Craig, Jared Harris, Blythe Danner, Michael Gambon og Amira Casar. Regi:Christine Jeffs. (15. år) Programmet slutter kl. 01:05

Denne filmen har jeg sett, men likte den dårlig. Husker ikke så godt hva jeg hadde å utsette på den, annet enn at Gwyneth Paltrow var helt feil i tittelrollen. Hvis jeg ikke husker filmen, så er det et dårlig tegn; kan ikke ha vært minneverdig, da.

mandag 6. juli 2009

Vårt language

(Dipsolitteraten knipset idet han grubler over det norske språks fremtid.)

I våres kunne jeg lese i litteratur-tidsskriftet "Vagant" at en roman var in the making. På radioen hører jeg en norsk sportsreporter begeistret utbryte Outstanding! Virrvarrs blogg har fått ny make-over. En medblogger råder meg til å rydde opp i bloggens themes; ikke etiketter eller temaer. Vi ser det overalt. Ikke bare engelske ord, men hele uttrykk som vi helt uten reservasjoner tar inn i språket. Og når jeg sier engelsk, mener jeg nok amerikansk, for det er neppe britene som påvirker oss. Vi "fornorsker" ikke disse låneordene lenger. Vi adopterer dem med hud og hår.

Internett får ta noe av skylden (æren?) for det. Men det er ikke bare et nett-fenomen. (De fleste av oss sier "nettet", andre sier web, noen skoleflinke bibliotekarer sier Verdensveven, for det har de lært på Høgskolen i Oslo.) Se på amerikanske filmtitler. Vi gidder ikke oversette dem. Det har kanskje ikke bare med makelighet å gjøre. Kanskje vi rett og slett syns det klinger bedre på engelsk. Batman er utvilsomt kulere enn Lynvingen! Eller kanskje vi ikke vet bedre. For hva i huleste betyr Quantum of Solace?

Når får vi se dette blandingsspråket i den norske samtidslitteraturen?
Å, bare time will show!

Nytt fra småbyen


Badebyens trange gater er ikke skapt for biltrafikk. Men veldig mange bruker bil til strand og båthavn. Helst vil de ikke gå en meter for mye, og parkerer derfor i hytt og pine. Vi er kanskje tre ganger så mange i Drøbaks gater sommerstid. Det blir det jo alskens problemer av. Men problemer er til for å løses, og måten man prøver på HER kan få noen og enhver til å trekke på smilebåndet. Et sjarmerende Kardemommeby-innslag er det i alle fall.

En ny helt


Jeg har alltid hatt vansker med å se opp til mennesker som er yngre enn meg. Men nå som jeg har nådd middagshøyden, har jeg snart ikkeno' valg, for det er vel en smule suspekt å kun beundre de døde. "Middagshøyden" er forresten et fint uttrykk. Det gir løfter om at det også vil vanke både aftens og nattmat.

En av mine nye helter heter Alain de Botton. Han er 39 år og har igrunn lykkes med det meste siden han debuterte som 23-åring. Jeg ble så imponert over hans Hvordan Proust kan forandre ditt liv, at jeg har bestemt meg for å bestille alt han har skrevet. Boka er både lærerik, underholdende og meget velskrevet.

Du burde ta en titt på hans proffe hjemmeside.

Litt Geelmuyden


“I åttende klasse på ungdomsskolen satt jeg sammen med et par venner på gutteværelset og pønsket ut faenskap, slik åttendeklassinger gjerne gjør. Skulle vi rake løv for Biafra og beholde pengene selv? Skulle vi rane postkontoret og apoteket iført min farfars fektemasker? Eller skulle vi grunnlegge Ungdommens Riksmålsforening? I tur og orden skulle vi komme til å utføre alt sammen. Men utstyrt som vi var med ungdommens teft for det provoserende, satset vi på Riksmålforening først. Det var et forstandig valg. Lærerstanden ville utvilsomt foretrukket at vi malte håret grønt og røkte hasj i klasserommet. Slik sett har lærerstandens ønsker i årenes løp gått i oppfyllelse. Ikke nok med at vi nektet å skrive grass og dogg og kopper og veg. Vi gjorde som unge mennesker gjør. Vi overdrev. Vi begynte å skrive influensen og Kinen. Noen fundamentalister gikk sogar over til sig, dig og mig. Stiloppgavene så ut som serbiske eksekusjonspelotonger når vi fikk dem tilbake. Vi satte våre fremtidsutsikter og vitnemål over styr, med den største glede. Selv ble jeg idømt tre års ubetinget internering på Dønski Videregående Skole. Dette skulle, sammen med andre tilskikkelser, gjøre meg til det Hamsun kaller “en utlending i tilværelsen”. Det må man trolig være for å klamre seg til ordene slik jeg ved tilbakeblikk erkjenner å ha gjort.”
(Niels Chr. Geelmuyden: Vår daglige død, 1996)

søndag 5. juli 2009

E-bøker


Kanskje vi bokbloggere er litt konservative av oss, siden det foreløbig ikke har vært så mange innlegg om E-bok og “lesebrett”.
Men Frk Martinsen har et kreativt og positivt innlegg HER og Søren har noen funderinger HER.
I hvert fall inntil videre tviholder vi på den fysiske boka; den med permer og papir. Også norske forlag har vært avventende, men de skal etter sigende lansere e-bøker for fullt til høsten. Bransjens egne folk spår at innen ti år vil e-bøkene ta mer enn halvparten av bokmarkedet. Muligens går det enda kjappere, for plutselig er hver tredje solgte tittel hos Amazon.com en e-bok.

En av grunnene til at det ennå ikke har tatt helt av her i landet, er prisen på lesebrettet, som pr i dag ligger på 2500 kroner. Men Kindle blir stadig rimeligere.

Selv er jeg ikke overvettes begeistret. Vel kommer også jeg til å kjøpe lesebrett med tid og stunder, men foretrekker papir. Jeg liker simpelthen ikke å lese mye tekst på skjerm. Jeg får vondt både i øyne og hode etter ganske kort tid. Vanlige bøker kan jeg derimot fortape meg i, så jeg glemmer både tid og sted, uten at det forvolder noen problemer.

Dagens utgave av Aftenposten har en interessant og lang artikkel om temaet e-bok. Jeg klipper litt derfra:
“Hvis en forlegger selger en bok i bokhandelen til 300 kroner, sitter forlaget igjen med 20 kroner til å dekke sine utgifter. Forfatteren skal ha ca. 40 kroner, og det må vi selvfølgelig ta vare på. Men likevel sitter forlaget altså igjen med bare 20. Hva skjer da med de resterende 240 kronene? Jo, nesten alt forsvinner til et kostbart distribusjonsapparat med transport, grossister, bokhandlere og dyr retur. Med digital distribusjon forsvinner så godt som hele apparatet.”
Hvis jeg var student i dag, ville jeg ha vært jublende glad. Ikke bare pga at prisen på lærebøker vil bli betraktelig lavere, men tenk på hvor hendig og praktisk det er å ha hele pensumlitteraturen lagret på en Kindle!

Men jeg er ingen student som leser pensum. Jeg er tvert imot en lystleser som myser mistenksomt mot det elektroniske lesebrettet og spør: "Hvor blir det av kosen, da ?"

Svar på utdrags-quizen


Riktig svar på quizen er Marcel Proust og romanen heter selvfølgelig På sporet av den tapte tid. Utdraget var hentet fra Bind I (Veien til Swann). I norsk oversettelse, ved Anne-Lisa Amadou, er romanverket på hele 12 bind. Ingen skal kunne påstå at norsk er et fattig språk etter å ha lest hennes oversettelse.

Mange som har forsøkt å lese hele romanen, har gitt opp underveis. Og det er fullt forståelig. Det er noe dvelende og omstendelig ved romanens stil som står i skarp kontrast til vår tid. Kanskje ikke bare vår tid heller, forresten. Jeg antar den ble regnet som en drøy munnfull også i 1913, da den utkom i Frankrike for første gang.
Det er med andre ord en roman for erfarne lesere med god tid. La oss se litt på hva Olof Lagercrantz sier i forordet til boka Å lese Proust:
Jeg har gjennom flere år lest Marcel Prousts romanverk På sporet av den tapte tid og nesten intet annet. Jeg har stirret ned i dens enorme vev og forsøkt å følge noen tråder. Boken er blitt et hjem for meg og har gitt meg trygghet. De mennesker jeg har møtt, har jeg betraktet i lys av dens skikkelser. Samtidens omveltninger har, slik har det forekommet meg, fremstått klarere for meg når jeg har hatt Proust ved min side. Nå da jeg forlater ham, føler jeg meg som et barn som har gått seg vill.
Lagercrantz virker jo nesten religiøs i sin begeistring!
Kanskje også jeg kommer til å bruke år av mitt liv på denne romanen. Jeg har ihvertfall muligheten. Takket være Ståle på Skrift, har jeg bøkene i hylla. Han trosset slaps og snø i vinter, for å sende meg alle 12 bind via Posten. Alt jeg trengte å gjøre, var å betale portoen, som forresten var en bagatellmessig utgift.
Sikkert er det at jeg ikke vil gjøre som Lagercrantz og lese "nesten intet annet". Jeg vil fortsatt lese etter innfallsmetoden, gå på jakt i bokhyllene; velge på lykke og fromme; jeg er en fri mann!

lørdag 4. juli 2009

Litterær quiz


Jeg har knapt nok uttalt at det vil drøye en stund til neste quiz, før jeg er igang igjen. Konsekvent, kan jeg ikke beskyldes for å være.
Men denne gang tar vi en såkalt utdrags-quiz.
Som før: Vær aktive i kommentarfeltet; tenk høyt og finn spor i ord! (Hvis du kjenner igjen tekst og forfatter med en gang, så vennligst ikke bus ut med det. Men benytt deg av antydningens kunst, og la også andre få en sjanse.)

Vi setter igang:
"Denne dunkle svalhet i mitt værelse var i forhold til solskinnet på gaten det samme som skyggen er i forhold til solstrålen, det vil si like lysende, og ga min fantasi det samlede og fullstendige inntrykk av sommeren som mine sanser, hvis jeg hadde befunnet meg ute i naturen, bare hadde kunnet gi meg stykkevis; og slik harmonerte den med min hvile som takket være de eventyrlige begivenheter jeg leste om, stadig ble hjemsøkt av heftige følelser og som således bar oppe, lik en hånd som holder seg urørlig midt i en rinnende elv, de plutselige kast i en strøm av liv og bevegelse.
Men min bestemor kom alltid opp og tryglet meg om å gå ut, selv når det altfor varme været hadde slått om og et tordenvær, eller bare en liten haglskur, hadde brutt løs. Og da jeg ikke ville avbryte lesningen, tok jeg i det minste boken med meg ned i haven, under kastanjetreet, i et lite lysthus av bastmatter og lerret der jeg krøp sammen innerst inne og trodde meg skjult for eventuelle personer som kom på besøk til familien.
Og var ikke mine tanker også som en liten hule som jeg krøp inn i og følte at jeg var begravet i, selv når jeg så på det som foregikk rundt meg? Når jeg betraktet en gjenstand, var det som om bevisstheten om at jeg iakttok den, stilte seg mellom den og meg, kantet den med en smal bord som gjorde det umulig for meg noensinne å komme i direkte berøring med dens materielle form; den fordampet på en måte før jeg kom i kontakt med den, på samme måte som et hvitglødende legeme som man holder bort til en våt gjenstand, aldri kommer i berøring med dens fuktighet fordi den alltid sender foran seg en sone av fordampning.
" Forfatter og roman, takk!

Råd og vink for bloggere


Egentlig burde jeg ha lest DETTE før jeg begynte som blogger. Det er greit å vite hvordan folk flest leser en tekst på nett. Mr Jackson (gubben til virrvarr) gjorde meg oppmerksom på den lenken.
Men det er ikke sikkert at jeg forandrer måten å skrive på av den grunn. Unoter jeg har lagt meg til underveis, er ikke så lett å luke bort. Også dét kan, med en viss velvillighet, kalles stil.

fredag 3. juli 2009

Svar på litterær quiz


En lenke til svarene på den litterære quizen er lagt ut nedenfor.

Jeg tillater meg et lite hjertesukk, for oppslutningen var både laber og halvhjertet. De få som ga lyd fra seg, klager jeg ikke på! Flinke folk. Særdeles oppegående og rene og pene i tøyet. Men hva med alle de andre som var innom? Hørte ikke et knyst fra dem! Kan jo skylde på varmen... Anyway, det vil nok drøye en stund til neste quiz.

torsdag 2. juli 2009

Litterær quiz


Jarle og Spectatia ønsket en quiz her igjen. Det er forhåpentligvis flere som har lyst til å teste sine boklige kunnskaper. Så her kommer den. Men denne gang vil jeg ha feedback! Gi meg tilbakemeldinger på hvordan det gikk.
Jeg ønsker flere deltagere her, før jeg legger ut svarene.

1. Hvem skrev romanen Breakfast at Tiffany’s ?
2. I hvilken roman heter hovedpersonen Ignatius J. Reilly ?
3. Hvilken verdenskjent forfatter har skrevet den mindre kjente kortromanen eller lange novellen Duen ?
4. Hvem skrev boka Gjøkeredet ?
5. På film er denne romanfiguren fremstilt av så forskjellige skuespillere som Alain Delon, Matt Damon og John Malcowich. Hvem?
6. Hvilken amerikansk stat forbinder du med John Steinbeck?
7. Coppolas film Apokalypse nå er meget fritt basert på hvilken roman?
8. Hvor gammel var Thomas Mann da han skrev (Huset) Buddenbrooks ?
9. Hunden fra Baskerville er filmatisert endel ganger. Hvor mange?
10. Hva er en såkalt metaroman ?
11. Hvor døde Robert Louis Stevenson ?
12. Når (omtrent) ble Robinson Crusoe første gang utgitt ?
13. Hva het Franz Kafkas “venn”, som ignorerte hans ønske om at etterlatte manuskripter skulle brennes ?
14. Hvilken beryktet forfatter skrev “Sodomas 120 dager” ?
15. En suksessrik forfatter som Alexandre d. e. hadde behov for mer enn én sekretær. Nærmere bestemt hvor mange?
16. Hvilken norsk forfatter skrev Gud leser ikke romaner ?
17. Og diktsamlingen En sangfugl i en snare gikk ?
18. Hva kalles det når du skriver under flere pseudonymer ? (Som Pessoa og Kierkegaard gjorde.)
19. Hva forbinder du med at gradestokken når 451 F.
20. Hva er en epigon ?

Svarene finner du HER.

På TV ikveld


Svensk TV1 kl. 21:00 Spioner på riktigt: Stig Bergling - i fiendens tjänst
Svensk dokumentarserie om virkelighetens spioner og agenter. Denne gang om Stig Bergling, mannen som solgte hele det svenske kystforsvaret til Sovjetmakten. Programmet slutter kl. 22:15

Ikveld starter en ny serie som jeg skal følge seks torsdager fremover. Først ut altså, historien om landsforræderen Stig Bergling. Senere bl.a. om Stasi og om J. Edgar Hoover.
Hvis noen skulle være i tvil; virkelighetens spioner lever så langt fra James Bonds verden som det vel er mulig å komme. Det er ikke mindre spennende av den grunn.

En oppfordring

Jeg ber mine lesere å legge ut bilder av sin boksamling eller private bibliotek.
Jeg liker sånne fotografier, og jeg er glad i mennesker som fremdeles har bøker i stua!

onsdag 1. juli 2009

Mitt "bibliotek"


For en stund siden var det en medblogger som skrev i en kommentar. "Jeg ønsker meg en vegg full av bøker!" Og jeg istemte: "Jeg også!"
Nå begynner det å ligne noe!
En hylle til, så er jeg der.

Og det er en litt merksnodig erfaring; å se et eget bibliotek ta form, - siden jeg i alle år har regnet det som viktigere å lese (låne) enn å eie bøker.
En hylle til, og TV'en må vike plass.

Fra kommentar til innlegg


I en kommentar til et av mine tidligere innlegg, har Spectatia forslag til flg. fjellvettinspirerte regler i bloggosfæren:
1. Skriv ikke lange poster uten trening.
2. Meld fra hvor du går.
3. Vis respekt for klimaet i de forskjellige bloggene.
4. Lytt til erfarne bloggere.
5. Vær rustet mot uforskammetheter og kulde selv på korte bloggbesøk. Ta alltid med godt humør og den overbærenhet som bloggosfæren krever.
6. Bruk lenker og feedlesere.
7. Våg å gå alene, ellers kommer du ikke av flekken i bloggosfæren.
8. Vend i tide. Det er ingen skam å forandre mening.
9. Spar på kreftene og ta en bloggpause om nødvendig.
Jeg syntes reglene var såpass bra at de fortjente en litt bedre plass enn kun en stakkars kommentar.
Har DU et forslag til hvordan den 10. regelen bør lyde ?

(Og JA, jeg vet at det kun er 9 også i de originale fjellvettreglene, - men det er da en irriterende mangel.)

Mitt forslag: 10. Gi respons til de som legger igjen kommentarer på din blogg!