Pollestad slutter som prest

Den katolske kirken er i hardt vær for tiden, og det har fått ringvirkninger også i vår lille andedam. Norges desidert mest kjente katolikk; domikanerpateren Kjell Arild Pollestad sier opp sin stilling som prest, etter beskyldninger om "voldtektsforsøk", "forførelse" av en yngre student og - kanskje det viktigste - hans biskop har uttalt at Den katolske kirke ikke lenger har bruk for ham i Norge.
Om en prest går av eller blir værende, har vanligvis ingen interesse for denne bokbloggen. Denne saken er selvsagt  tatt med fordi Pollestad også er en utmerket forfatter og oversetter.

Du kan lese hans oppklaring/forsvarstale HER.

PS. Jeg velger å tro på pater Pollestads versjon. Men jeg tror også at han kan gi sine motstandere vann på mølla, når han nå har bestemt seg for å legge ned sitt embede. Det er de som vil si "ingen røk uten ild"; - det kanskje mest ondskapsfulle ordtak vi har i det norske språk.

Pollestad om Hallvard Rieber-Mohn

Jeg har nettopp lest "Pateren" - en minnebok om Hallvard Rieber-Mohn, (red.: Bjørg Jønsson.) Og i fra den boka sakser jeg dette artige avsnittet, formulert av pater Pollestad:

"I pakt med sitt boklige vesen levde han et nesten programfestet usunt liv. Han pleide å si at han følte seg utrygg dersom han ikke hadde asfalt under føttene, og da han i 1971 ble innvalgt til Oslo Kommunestyre på Naturvernlisten, takket han nei på det mest bestemte. Hans program ville vært å legge grønn asfalt i hele Nordmarka, med én Narvesen-kiosk pr. 500 meter!"

Hvis du er interessert i å lese mer om Rieber-Mohn, så har tehme melck en god presentasjon HER.