Dipsolitteraten intervjuer...

Dagens intervjuobjekt hadde i sin tid planer om å hengi seg til en periode med lediggang. Det viste seg å være ikke bare vanskelig, men absolutt ugjennomførbart; å gjøre ingenting. Det ble det bok av isteden. Sakprosaboka Kjedsomhetens filosofi (1999) ble en salgssuksess, og siden har det jevnt og trutt kommet en ti-tolv bøker fra hans hånd. Til tross for tung akademisk ballast - han er til daglig professor i filosofi ved Universitetet i Bergen - har  han i motsetning til de fleste akademikere vist sjeldent gode evner i å popularisere sitt fag.

Idag intervjuer jeg Lars Fr. H. Svendsen.

(Fra professorens hjemmekontor.)

1. Hva er filosofi ? 

Det var et voldsomt stort spørsmål, som jeg har skrevet en liten bok 
(“Hva er filosofi”) om uten å kunne besvare. Det kan neppe gis noe 
tilfredsstillende svar i form av en definisjon eller lignende. Slik 
jeg ser det handler i hvert fall filosofi om en form for 
selvrefleksjon, og derfor legger jeg vekt på at det alltid skal 
gjenstå et eget refleksjonsarbeid for en leser i bøkene mine. 

2. Hvem er “De intellektuelle” i Norge? 

Særlig mange er de i hvert fall ikke, men jeg vil ikke lage en liste slik Dagbladet gjorde med lite hell for noen år siden. 

3. Fortell litt om din private boksamling. 

Jeg foretok en kraftig opprydding for et par år siden da antallet hadde begynt å bli uhåndterlig. Nå er spørsmålet: Kommer jeg til å få 
lyst til å lese denne boken igjen? Kan jeg tenkes å få bruk for den i 
arbeidet? Hvis ikke svaret er ja på et av disse spørsmålene, går den 
ut. Bøker som ikke skal leses eller brukes igjen, har jeg simpelthen 
ikke plass til. Nå er det blitt en overvekt av sakprosa over 
skjønnlitteratur mens det tidligere var omvendt. Hvert år kommer det 
noen hundre bøker inn, og jeg forsøker å kvitte meg med omtrent like 
mange for å holde antallet nede, men det blir til at det vokser jevnt 
og trutt likevel, og jeg har bokhyller spredt over hele leiligheten. 

4. Etter 22. Juli ble norske og utenlandske journalister klar over at 
du hadde skrevet boken “Ondskapens filosofi”. Hvordan var det å være i 
medias søkelys ?

Det har jeg et avslappet forhold til. Jeg har vært en del i mediene de 
siste tolv årene, etter at ”Kjedsomhetens filosofi” ble utgitt, og ser 
bare på det som en del av forfatterjobben, som en forlengelse av bøkene. 

5. Hvordan ble “Kjedsomhetens filosofi” mottatt i utlandet ? 

Den er vel nå oversatt til 24 språk, og har solgt et sekssifret antall 
eksemplarer. Den fikk også gode anmeldelser i aviser som The Times og 
The Guardian, så jeg kan ikke klage. 

6. Er det en spesiell bok eller et forfatterskap du vil trekke frem 
fra glemselen ? 

Et forfatterskap jeg har vært opptatt av, men som ikke lenger er 
henvist til glemselen, er Richard Yates (som jeg også skrev en 
dobbeltkronikk om i Aftenposten, med tittelen ”En nesten glemt 
mester”). Flannery O’Connor er vel ikke akkurat glemt, men jeg har 
inntrykk av at hun ikke blir lest så mye lenger, i hvert fall ikke her 
i Norge. 

7. Leser du noen av de norske bokbloggerne? 

Det gjør jeg dessverre ikke. 

8. Kan du nevne etpar utenlandske favoritt-forfattere? 

Javier Marias, Roberto Bolano, Michel Houellebecq, David Foster 
Wallace, J.G. Ballard, Don DeLillo, Martin Amis (frem til ”The 
Information” fra 1995), Nicholson Baker, Chuck Palahniuk (ujevn, men 
når han er god, er han virkelig god) og Philip K. Dick (enda mer 
ujevn, men når han er god, er han enda bedre.)

9. Blir vi bedre mennesker av å lese filosofi? 

Det ligger ingen nødvendighet i det. Noen blir vel bedre mennesker og 
noen forandrer seg til det verre. 

10. Jeg ser klare likheter mellom ditt og Alain de Bottons 
forfatterskap. Er du selv klar over slektskapet? 

Jeg ser noen likheter ved at vi begge liker å ta tak i store temaer og 
skriver om dem på en måte som gjør bøkene tilgjengelig for flere enn 
en håndfull fagfilosofer. Utover det ser jeg vel ikke de helt store 
likhetene, og vil mene at bøkene mine har en større faglig tyngde enn 
hans. 

11. Hva mener du om hjem uten bøker? 

Jeg er sikker på at man kan leve et fullverdig liv uten å omgi seg med 
bøker, men selv kan jeg nok ikke det. 

12. Hvilken betydning hadde Arne Næss for deg? 

Han har hatt en stor betydning i den forstand at jeg er en norsk 
filosof, og hans innflytelse på norsk filosofi i forrige århundre, 
både på et institusjonelt og et tematisk plan, kan knapt overvurderes. 
Men forfatterskapet hans har aldri vært av særlig stor personlig 
betydning for meg. Til 90-årsdagen hans i 2002 laget jeg et 
dobbeltnummer av ”Norsk filosofisk tidsskrift”, som jeg da var 
redaktør for, om hans forfatterskap.