Litt biblioteksnakk

Jeg leste et eller annet sted - ikke spør meg hvor, for hvis jeg tilbringer noen timer på nett en kveld, får jeg mer info enn det som er strengt tatt nødvendig for min stakkars hjerne. Jeg leste altså en avisartikkel der det sto at hele 350 bibliotekfilialer var blitt nedlagt på de siste 20 årene.
Jeg synes det er både trist, og et utslag av en politisk feilprioritering.
Aldri har jeg gått i tog for en politisk kampsak, - har ikke tro på det som virkemiddel - men hvis mitt flotte, koselige bibliotek i Drøbak var i fare, skulle jeg sannelig tent en fakkel og blitt med på barrikadene.

Den forlengst avdøde Haakon Nyhuus og andre ildsjeler, kjempet med nebb og klør for at vi skulle få bibliotek for almuen, for over 100 år siden. De møtte mye motbør fra borgerskapet, naturlig nok. For de hadde sine egne boksamlinger i hjemmet.
Hva skulle allmenheten med bibliotek. Var det ikke nok at de hadde Bibelen?

Vi kan nå delvis skylde på de rødgrønne for denne miserable utviklingen. Men fullt så enkelt er det ikke. For bibliotekdriften er den enkelte kommunes ansvar. Og kulturbudsjettet er vanligvis magert. Idrett er kultur, og tar det meste av kaka. Da kommer bibliotekene langt ned på lista. Enda verre er det hvis kommunen er så fattig at budsjettene settes opp imot hverandre. De fleste - jeg også - vil være enige om at f.eks. barne- og eldreomsorg er viktigere enn bibliotek.

Jeg vet at FrP ikke liker bibliotek. Og hvis vi fortsatt skal ha dem, så skal vi sannelig betale for lånene våre., hevder de. Feilaktig bruker de uttrykket "elite" om bibliotekbrukerne. Jeg er ganske ofte innom vårt lokale bibliotek, og det er sannelig ikke mye som ligner en elite der i går´n. Men helt vanlige folk:
Barn, foreldre, besteforeldre, pensjonister, skoleelever og studenter. De leser dagens aviser, tidsskrifter, bøker, tegneserier; bruker PC og kopimaskin, låner CDer, filmer og nå E-bøker. I min småby er det blitt en veldig trivelig møteplass, strategisk beliggende midt på Torvet.

Jeg er redd FrP vil tukle litt med Bibliotekloven - for det er så mye enklere å rive ned, enn å skape noe - men jeg får inderlig håpe at de ikke får medhold på Stortinget.


---



---

Uante muligheter

Det er kanskje sånn hos deg som hos meg, - vi har en fint, lite bibliotek med et begrenset utvalg. Da anbefaler jeg deg å bruke SAMSØK-knappen. Mitt fylke er Akershus, du må finne ditt.
Det gir uante muligheter. Man sitter hjemme i sin egen bolig, og søker igjennom hva det måtte være av bøker fra Deichmanske, Fylkesbiblioteket og alle folkebibliotek i ditt fylke.
Så bestiller man, og kan etter få dager hente boka/bøkene på sitt lokale bibliotek.
En fantastisk ordning!


---

I Alberto Manguels hjemmebibliotek

Jeg vet ikke hvor mange bøker Alberto Manguel har i sitt bibliotek idag. Men ved millenniumskiftet hadde han cirka 30 000. Uansett, det er en ren nytelse å se disse bildene.

Temakveld: Bipolar lidelse

Overskriften viser til en "temakveld" som vårt lokale bibliotek skal arrangere.
En brøkdel av et sekund vurderte jeg å stille opp, siden emnet opptar meg, og jeg skulle gjerne ha lyttet til et seriøst foredrag om sykdommen. Men astralreiser, lese tidligere liv, himmelske samtaler og healing ?  Jeg tror at jeg blir hjemme den kvelden allikevel.  

Foredragsholderen har altså skrevet en bok som heter Jeg er Marie, fugl Føniks, og slik lyder Bokkildens omtale:

I all sin tilsynelatende vellykkethet møter Linn veggen. Hun blir utbrent og psykisk syk. Da det ser som mørkest ut, tar livet en overraskende vending: Hun blir introdusert til en alternativ verden av engler og lysvesener. Fra en mørk tilværelse i selv­destruktiv smerte, åpnes porten til en ny dimensjon som etter hvert klarer å fylle tomheten i livet hennes. Linn forteller levende om den spennende indre reisen hun begir seg ut på, ofte med skråblikk på alt det underlige som skjer med henne underveis. Med hjelp fra sine åndelige hjelpere lærer hun å heale, lese tidligere liv, ­foreta astralreiser og himmelske samtaler. Og en dag forstår hun endelig hva som er sin oppgave i dette livet: Å være en lysarbeider, en som skal vekke de sjel­ene som fortsatt er i dvale.

Mange religiøse fanatikere har ønsket å vekke sjeler som er i dvale. Tror man på en misjonerende religion, er det vel nærmest ens fordømte plikt å omvende de vantro. Men - ærlig talt - jeg ser ikke koblingen til det som var vårt tema: Bipolar lidelse.
Gjør du ?  

DVD på biblioteket

Vi har en fantastisk fin bibliotekordning i Norge! Gudskjelov er det ingen politisk stemning for å forandre på Bibliotekloven. Det er idag bare FrP som ønsker å tukle med reglene vi har for Folkebibliotekene, som er de mest demokratiske institusjoner vi har her tillands; bygget opp med flid, kunnskap og omtanke gjennom over hundre år.

Nå har jeg sluttet å plage bibliotekarene i Drøbak med sære ønsker. Jeg sitter heller hjemme i egen stue og taster meg inn på noe som heter Samsøk (for Akershusbibliotekene & Deichmanske). Jeg var særdeles aktiv på den siden for 3 dager siden. Og nå er jeg sikret med DVD for flere dager fremover.
Jeg hentet idag følgende filmer:

The Passion of the Christ. Hovedrolle: Jim Caviezel. Regi: Mel Gibson. En på alle måter oppsiktsvekkende  film om Jesu siste timer. Bloddryppende, brutal og realistisk. Mest overraskende er det allikevel at skuespillerne snakker arameisk.
Papillon. Steve McQueen og Dustin Hoffman i glitrende samspill. Basert på Henri Charierre's bestselgende roman. Vel verdt et gjensyn.
Naked Lunch. Regi: David Cronenberg. Basert på William S. Burroughs vanvittige kultroman.
Smoke og Blue in the Face. Et herlig apropos til røykeloven, med favoritt-skuespillere som Harvey Keitel og William Hurt. Basert på Paul Austers Brooklyn-romaner.
Og sist, men ikke minst; Helan & Halvan - en kavalkade. Jeg har aldri vært så begeistret for spillefilmene til Stan Laurel og Oliver Hardy. Jeg ler meg derimot helt skakk - får prolaps - av de korte filmene på 10, 20 og 30 min. Vet ikke hvor mange ganger jeg har sett de to håpløse gutta in action der de jobber i flyttebyrå og skal levere et piano. Det er aldeles naturstridig at jeg fortsatt ler av den filmen. Men det gjør jeg altså.

Gud velsigne de norske Folkebibliotekene !  

willy b's verden

Jeg tror jeg må ta meg en tur til hovedstaden og NasjonalBiblioteket neste uke.

Mang en gang har psevdonymet "willy b" dukket opp som en referanse når jeg lest noe om den såkalte B-kulturen; kiosklitteratur, tegneserier, pocketbøker, m.m. Og da har jeg tenkt at jeg må finne ut hvem denne fyren er, han som tydeligvis vet veldig mye om norsk populærkultur som ingen andre vet. Men det har gått i glemmeboken, inntil jeg nå, helt tilfeldig ser at "willy b" døde av kreft ifjor, bare 59 år gammel.
(Jeg fant et innlegg om ham på Lasse Tømtes blogg.)
Nedenfor kan du lese en artikkel om Nasjonalbiblioteket, som forsto sin besøkelsestid og har en minne-utstilling av hans samling populærkultur i sine lokaler nettopp i disse dager, - og en kort nekrolog ført i pennen av Arne Svingen.

"Hippien i Teppabakken» pleide vi ungene på Grorud å kalle ham. Da vi i tenårene på 80-tallet fikk slippe inn i Willy B's skattekammer av vinylplater og bøker, oppdaget vi en helt ny verden. Willy B ble vår helt.

Han sa selv at fenomenet rock slo ned i ham den 3. november 1963, den dagen nordmenn med svenskeantenne kunne oppleve The Beatles opptre på TV. Siden var det ingen vei tilbake.
Willy B var en person som helt kompromissløst dyrket sine interesser. Hans mangslungne virke som musiker, forfatter, skribent, kritiker og levende leksikon står uten sidestykke i norsk kulturliv.
Han skrev alltid særdeles innsiktsfullt, det være seg om norsk musikk, den norske pocketboken eller illustratøren Sten Nilsen. Særlig satte mange pris på de intrikate stamtrærne han laget over norske band. Var man i tvil om et spørsmål vedrørende norsk rock, endte man ofte opp med å ta en telefon til Willy B. Selv satte han nok garasjerocken høyest, noe han selv viste med eminent og kompromissløst gitarspill i band som Crawdaddy Simone og The Willy B Review.
Han var vegetarianer, avskydde å vente, og medlem av The Official Pretty Things Fan Club. Norsk musikk og litteratur har mistet en av sine mest dedikerte og kunnskapsrike profiler. Han døde natt til den 23. juli bare 59 år gammel." 

---

(Dagbladet - 18.03.2011)

Nasjonalbiblioteket har overtatt en betydelig del av den populærkulturelle samlingen til willy b.

Dette ble i går markert med et seminar. Venner og interesserte fylte lokalet i Universitetsbiblioteket i går, da rock-musikeren og forfatteren willy b ble feiret med et eget seminar og en utstilling i de tradisjonsrike lokalene ved Solli Plass. Fram til 16. april viser NB utvalgte gjenstander fra et enormt materiale de har overtatt etter at willy b døde i fjor sommer.
I alt 2500 rockplakater fra 1958-2009, 1600 småskrifter, det vil si flygeblader, postkort, festivalprogrammer m.m., samt 5000 bøker, magasiner og seriehefter skal nå katalogiseres og digitaliseres i Nasjonalbibliotekets regi. Samlingen har dannet grunnlaget for viktige willy b-utgivelser om rock og litteratur og vil etter hvert bli gjort tilgjengelig for andre som vil forske innen norsk populærkultur.
Et stort arbeid med katalogisering og registrering gjenstår, men det er en jobb bibliotekarene Trond Haugen og Richard Gjems går løs på med liv og lyst. Samlingen kan leses «som en lang sidekommentar til norsk litteraturhistorie,» står det i introduksjonen til utstillingen.

Willy B.s forfatterskap:

1983: Norge i rock, beat & blues

1984: Norge i rock, beat & blues del 2
1994: Vakre damer og blodig død : den norske pocketbokas historie 1949-1994
1996: Drømmenes marked : norske ukeblader, magasiner og hefter 1945-1995
1999: I Dovregubbens hall. Vol. 1 : en samling essays om norsk rock og rock i Norge
2002: Sten Nilsen : et liv med farger i svart/hvitt

  

 

Dette gamle foto'et

har jeg lett etter en stund. Har du sett det en gang, glemmer du det ikke så lett.
Det viser et sønderbombet bibliotek i London, 1940 - et offer for Hitlers intense Blitz-krieg. Tre menn i hatt og frakk synes å ha tlpasset seg forholdene med fatning.
For meg er det et fantastisk bilde som inngir håp. Boken er død, - lenge leve boken!

Opp fra magasinet og ut i luften

Jeg hadde egentlig ikke tenkt meg på biblioteket idag. Men så viste det seg at de hadde satt ut en til-salgs-hylle på fortauet utenfor. Jeg var ikke kar om å passere den hylla uten å ta en titt, må vite.
Og der fant jeg et riktig pent eksemplar av Jens Bjørneboe: Brev i utvalg (Red. Tore Rem).
Boka er pent behandlet og lest av få, ser jeg. Kanskje det bare er jeg som har lånt den før? Jeg har ihvertfall hatt den på hjemlån, - og skumlest den, slik jeg ofte gjør med bibliotekbøker.
Men nå er den min, til odel og eie. For en 10'er.

Jeg lurer litt på hva slags policy som ligger bak. Vi snakker altså om en bok som ikke er mer enn 3-4 år gammel. Fremdeles må du ut med kr 360,- hvis du vil kjøpe den i, f eks, Bokkilden.
Men det er altså markedet som styrer vårt lokale bibliotek. Og markedet mener kanskje at 3-4 år er eldgammalt for en bok?

Men vårt bibliotek har ikke alltid latt seg styre av markedet. Da jeg var barn/ungdom sa markedet et rungende JA til Hardy-guttene og Morgan Kane. Biblioteket sa... Hysj!

OK. Jeg skal ikke dvele lenger ved dette. Egentlig er jeg jo bare glad til. Mye bedre å la meg få bibliotekets beste bøker for en 10'er, enn at de skal vansmekte som uleste i et magasin.
(Ihvertfall i akkurat dette tilfelle.)

Bohem og bibliotekar

Haakon Nyhuus (1866-1913) er for meg den store helten i norsk bibliotekvesen. Det var han som innførte Deweys  desimalklassifikasjon her på bjerget. Og han åpnet bokhyllene for folket! Publikum kunne simpelthen plukke ut av hylla den boka de selv måtte ønske å låne. Det tar vi som en selvfølge idag, - men før Nyhuus var bibliotekbøkene innelåst i skap eller i magasiner.   
Det er et mysterium at han rotet seg borti den klikken som senere kaltes Kristiania-bohemen, for han var en glad og optimistisk gutt, med et livssyn milevidt fra Jægers gravalvorlige Metafysikk eller selvmord. Men han skrev "Kristiania-billeder" sammen med Jæger i 1888. Muligens satte det en stopper for hans videre skjønnlitterære løpebane. For det ble regnet som et selvmord - både litterært og sosialt - å ha befatning med Jæger. 
Kanskje det var hans formynder som sørget for det - kanskje det var hans eget ønske - uansett kom han seg over til Amerika på et vis. I kofferten var det 5 flasker cognag, og i lomma hadde han 5 kroner. Det kommer man jo ikke langt med. Han må hatt gode hjelpere, for i USA utdannet han seg til bibliotekar.
Da han kommer hjem igjen, setter man strek over hans ungdommelige flørt med bohemen; han ansettes som bibliotekar og senere sjefsbibliotekar ved Deichmanske. Og hans amerikanske idéer skal revolusjonere norske bibliotek. Åpenhet og tilgjengelighet, er stikkord her. Nyhuus eksperimenterer tilogmed med ulån av bøker på trikken (!)
Den utadvendte, livsglade bibliotekaren ble akseptert både av bohem og borger. Det er han som er "lille, tykke Gaarder" i Fra Kristiania-Bohemen.  
Haakon Nyhuus ble dessverre ingen gammel mann. Han døde i sitt 47. år, antagligvis som følge av en gasslekkasje på Deichmann. 

På biblioteket

Det hendte meg noe underlig på vei til kirken idag... Nei.
Men det hendte noe merkelig på biblioteket idag. De som følger denne bloggen, har kanskje fått med seg at jeg har fått sansen for Enrique Vila-Matas etter å ha lest hans Barleby & Co. og Kortfattet innføring i den bærbare litteraturen. Men Den vertikale reisen har jeg ennå ikke lest.
Det var den romanen jeg hadde i tankene da jeg trosset regnet og bega meg til biblioteket ikveld. Langåpent på onsdager. I gangen inn til biblioteket står det en reol med bøker som de har tenkt å kvitte seg med, bøker som har vansmektet i magasinet eller bøker som ingen spør etter. Og hva tror du jeg fant der, om ikke...! Ja, nettopp! Den vertikale reisen av Enrique Vila-Matas.
Jeg blar litt i boka, og finner fort ut at ingen har bladd i den før. Den har stått i bibliotekets hyller siden året 2002 e.Kr., og ingen har spurt etter den, langt mindre lånt og lest den.
Og nå er den min. Jeg betalte en tier.
Er det ikke utrolig?

Flere private bibliotek (økonomi-klassen)

Vi er jo hverken millionærer eller milliardærer, så biliotekene som er avbildet på nestsiste bloggpost er uoppnåelige. Trist å si det, men HER er noen boksamlinger som er mer tilpasset vår økonomi.

Noen bilder av private bibliotek

(Eies av IT-milliardæren Jay Walker, USA.)
(Eier ukjent. Men beliggende i berømte Notting Hill, London.)
(Jeg vet ikke hvem som er eier. Men han er forfatter og bor på Costa Rica. Arkitekten heter Gianni Botsford.)
(Jeg vet ikke hvem som eier dette biblioteket. Men er rimelig sikker på at det er folk med penger. Mange penger.)

Ingen store overraskelser

Dette er topplisten over lånte bøker ved mitt lokale bibliotek:

Voksne:
1. Luftslottet som sprengtes, Stieg Larsson
2. Tusen strålende soler, Khaled Hosseini
3. Jenta som lekte med ilden, Stieg Larsson
4. Menn som hater kvinner, Stieg Larsson
5. Jeg forbanner tidens elv, Per Petterson
6. Ut å stjæle hester, Per Petterson
7. Mørkemannen, Unni Lindell
8. Drageløperen, Khaled Hosseini
9. Vindens skygge, C. Ruis Zafon
10. Snømannen, Jo Nesbø

Barn:
1. Karsten liker å danse, Tor Åge Bringsværd
2. Fest hos Albert Åberg, G. Bergström
3. Karsten og Petra er bestevenner, Tor Åge Bringsværd
4. Pakken fra Australia, Jan-Kåre Øien
5. Mamma Mø har vårrengjøring, J. Wieslander
6. Karsten og Petra vil lære å svømme, Tor Åge Bringsværd
7. Karsten og Petra får sykkel, Tor Åge Bringsværd
8. Albert sitter barnevakt, G. Bergström
8. Vi kan passe hunden din, L. Child
10. Lillesøster spiser frokost, Kari Grossmann

Badebyens innbyggere er visst som folk flest. Mangt kan sies om den listen, men særlig original er den ikke.
Men se på Stieg Larsson, som er representert med hele 3 bøker. Av en liste på 10. Det er da helt utrolig!

Å leve med bøker

Dette er det første bildet jeg har scannet for bloggen, og det er hentet fra Dagbladets Søndags-Magasin den 25.oktober. Det er sjelden jeg kjøper Magasinet på en søndag, siden det handler om "interiør, livsstil og reise". Men akkurat dette nummeret hadde jeg sans for.
Bildet viser Halfdan W Freihows to-etasjes hjemmekontor & bibliotek i huset på Karmøy. Her omgir han seg med 8-9000 bøker, i hyller, i trappetrinn og på gulvet. Freihow har jo vært oversetter, forlagsmann og kritiker i en mannsalder, så det er nok mange anmelderex. i samlingen.
Klart det er et privilegium å ha et slikt privat bibliotek. Men personlig ville jeg ikke hatt bøker på gulvet og i trappa.
Vi kan også lese om Bokprogrammets Hans Olav Brenner (han som kameramannen zoomer inn på når intervjuobjektet svarer).
Han har "bare" 1000 bøker, pent plassert på en lang vegg av seks, hvite Billy-bokhyller.
Og så har vi Unni Askeland, som ikke vet hvor mange bøker hun har i heimen. Hun har bokhyller overalt, i alle kriker og kroker. I tillegg har hun sitt eget bibliotek. Men ikkeno' system. Hun vet hvor en bok står, selv om hun ikke kan fordra orden.
Synd hvis dere ikke leste Dagbladet for fjorten dager siden. Det var riktig trivelig lesning.

DVD på biblioteket

(Foto: Til venstre Toby Jones. Til høyre Philip Seymour Hoffmann.)

I 2006 fikk filmen Capote velfortjent hele fem Oscars, bl a for beste film og beste mannlige hovedrolle. Samme år hadde Infamous premiere på kinoene. Samme story, men allikevel annerledes. På mange måter en vel så god film, med veldig sterke prestasjoner av skuespillerne Toby Jones og Daniel Craig (han kan mer enn å spille James Bond). Selvsagt fikk den siste minst oppmerksomhet. Publikum mente jo at dette var gammelt nytt; "vi så den ifjor".
Du har muligheten til å sammenligne. Begge filmene kan du låne/bestille på biblioteket.

PS. Det er da ganske utrolig at to så like filmer skulle slippes ut på markedet med bare måneders mellomrom.

DVD på biblioteket

Mongol er en film du burde ha sett på kino. Siden du nå antagligvis har gått glipp av den sjansen, så får du ty til nestbeste løsning, - å låne den på biblioteket.

Stem på Norges beste bibliotek

"Hvor i Norge finnes det beste folkebiblioteket?

I landets 430 kommuner er det 807 folkebibliotek — 431 hovedbibliotek og 376 filialer.

I kåringen "Norges beste folkebibliotek 2009" inviterer Prosa og Dagbladet leserne til å stemme fram det dere mener er best.

Vi har satt opp alle de 431 hovedbibliotekene, og filialene i alle kommunene med over 50 000 innbyggere i listen. For de øvrige filialene, stemmer du på kommunen din.

Les også reportasjer og intervjuer på dagbladet.no/bibliotek og prosa.no/bibliotek.

Kåringen og artikkelserien er et samarbeid mellom Dagbladet, Dagbladet.no og Prosa.

Siste frist for å stemme er 4. mars."

Åpent

Så åpnet biblioteket i badebyen igjen, etter to mndrs. oppussing.
Jeg syntes det var bra ifra før, men det er blitt lysere og mere oversiktlig. Ingen hyller stenger for vinduene. Den gamle bygningens tunge bjelker har enkelte steder også fått lov til å komme frem i lyset. Gode bord og sitteplasser har kommet til.
Av bildene kan man få inntrykk av at det er glissent i bokhyllene, men det er det i virkeligheten ikke.
Jeg syns det ble fint. Men ventetiden falt lang!

STENGT

Vårt kjære, lille bibliotek (som jeg bare har et vinterbilde av) er for tiden stengt. Det pusses opp innvendig. Savnet er stort!
Men ikke så galt, at det ikke er godt for noe. De rydder også magasinet. Der havner den smale litteraturen og de bøkene som ingen spør efter lengre. Nå gis de bort. Noen av disse bøkene får et liv efter døden, i mine hyller. Iløpet av de siste ukene har jeg fått følgende aldeles gratis:
(Jeg har laget lenker til de forfatterne jeg fant i farten)

Natalie Sarraute: "Du er ikke i glad i deg"
James M Cain: "Serenade"
Edith Wharton: "Ethan Frome"
Julien Gracq: "Ved syrtenes strender"
Nikolaj Frobenius: "Helvetesfabel"
Katherine Mansfield: "The Memories of LM"
Nils Johan Rud (red.): "Eros beretter"
Felix de Azua: "En ydmyket manns dagbok"
Pål Gerhard Olsen: "Svart, svart - og et tynt lag hvitt"
Pramoedya Ananta Toer: "Menneskenes jord"
Håkon Harket/Jan E Hansen: "Poste restante Europa"
Finn Arnesen: "Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo - 75 års folkelesning fra Bladkompaniet A/S"
Arild Linneberg: "Tretten triste essays om krig og litteratur"
Lasse Midttun: "Veien til vestfronten" (essays fra en reise)
Trond Berg Eriksen: "Kors på halsen" (betraktninger om religion og vitenskap)

Jeg synes jo at jeg har gjort et kupp!
(Men mine tanker går til de forfatterne - særlig de norske - som bruker år av sine liv på å skrive bøker som lider en så ublid skjebne. Det skrives ikke om deres bøker i avisene, de markedsføres dårlig av forlaget; hvis de reddes av innkjøpsordningen, havner de allikevel fort i bibliotekenes magasiner. For tilslutt å havne i en gratishylle. Huffameg!)

Småbyens bibliotek...

Svar på lørdags-quizen: 1. Keith Richards 2. Sin egen herre og Født til frihet 3. Et lydmalende ord 4. Heinrich Böll 5. Edgar Allen Poe 6. Knut Hamsun 7. Han er utdannet teolog 8. Cora Sandel 9. Harry Martinson 10. Selv om det aldri er blitt bevist, har spekulasjonene vært mange om at dikteren ble forgiftet.


Jeg vet egentlig ikke hvordan det står til med bibliotekene her i landet. Antar at det varierer veldig fra kommune til kommune.
Men jeg vet hvordan det står til i badebyens bibliotek. Det holder til i en ærverdig gammel trebygning sentralt ved småbyens torg. Både bibliotekarene og vi brukerne, er med rette stolte av vårt lille bibliotek.
Men jeg savner noe! Vi har ikke Samtiden, Vinduet, Film & Kino eller andre kultur-tidsskrifter. Vi har ikke tidsskrifter. Punktum!
Vi har heller ikke Morgenbladet eller Klassekampen.
Åsså jeg da gitt, som trodde bibliotekene i Norge fikk et abonnement for en slikk og ingenting.
Men sånn er det altså hos meg. Hvordan er det hos deg?