Dipsolitteraten intervjuer Steffen Kverneland

Dagens gjest er tegneserieforfatteren, illustratøren og karikaturtegneren Steffen Kverneland. En mer litterært inspirert tegner enn ham, finner vi neppe her til lands. Bare sjekk ut hans mange bøker og album om Kanon og Amputerte klassikere! Ikke bare vil du få deg en god latter, du vil også måtte revidere ditt syn på vår kunst- og litteraturhistorie.

Goddag,Hr. Kverneland, og velkommen til min blogg. Jeg får si som Fredrik Stabel: Hvordan har Dem det ?

- Det kunne vært alldeles utmerket, takk som spør. Men, og jeg vil også si som Stabel: "Jeg skal ha vært så nydelig som barn - men så kom det noen fanter og forbyttet meg".

Jeg leser på Wikipedia at "Kverneland har fremstilt Garborg som rabiat fyllebøtte i sterk kontrast til den mer vanlige forestillingen om ham som traust målmann og forfatter". Men kjære, vene deg; - hva har nå stakkars Arne Garborg gjort for å fortjene et slikt ettermæle ? 

- Nå har du snudd saken på hodet, problemet er ikke min korrigering av Garborgs ettermæle, men derimot det nitriste ettermælet han helt ufortjent har fått tredd over seg: at han var en tungsindig, grublende, traust, humørløs og beint fram kjedelig målmann. I virkeligheten var han en glitrende forfatter, berømt i hele Europa og alltid i forkant av samtidens litterære trender. Dessuten var han faktisk en rabiat bohem, anarkist, Hans Jægers svirebror og ikke minst en stor humorist.

Var det da du fikk ditt første honorar som tegner, at du innså at man igrunn ikke trenger utdannelse for å komme seg fram i verden ? 

- Det fikk meg i hvert fall til å øyne et håp.

Jeg ser du har vært både fast og frilansende tegner. Hva er å foretrekke ?

- Som frilanser har man full frihet og lite penger, som fast tegner er det nøyaktig motsatt. Jeg setter friheten min høyere enn det meste og har derfor valgt å være frilanser med lite penger. Jeg ble veldig lei av å stadig måtte finne på noe festlig å tegne om den evinnelige småkranglinga på Stortinget. Dessuten kan jeg ikke fordra å ha sjefer, jeg blir alltid så sinna på dem.

Avistegneren er blitt beskrevet som den "den frieste pennen" i en avisredaksjon. Stemmer det ?

- Jeg vet ikke, jeg fikk en del tegninger stoppet av redaksjonene jeg jobbet for, selv om det var relativt høyt under taket. 

Det ble endel rabalder rundt ditt store veggbilde i Litteraturhuset. Forfattere som ringte Torill Brekke og gråt (!) fordi de følte seg oversett og forbigått ?

-Stakkars Torill Brekke, hun var da helt uskyldig. De skulle ringt til Aslak Sira Myhre, det var han som bestemte hvem som skulle være med eller ikke. Han sleit fælt med det og ville helst hatt mange flere med, men det er jo grenser for hvor mange forfattertryner jeg rekker og orker å tegne på en sommer.

Var det viktig at avistegnerne fikk sitt eget hus og utstillingslokaler i Drøbak ? 

- Absolutt. Neste prosjekt må være å få et eget museum for tegning, illustrasjon og skisser, i likhet med mange andre land. (For ordens skyld: Jeg har ikke vært avistegner på 10-12 år, det er tegneserier som er bransjen min.)

Kan du si noen vennlige ord om den norske samtidslitteraturen ?

- Joda, det er klart det. Leste nettopp Ragnar Hovlands siste, "Stille natt", og den var dritbra. De to første binda av Knausgårds "Mein Kampf" (jeg synes det klinger best på tysk) var også veldig bra, særlig den første. Men det spørs om jeg kommer til lese resten. Må jo prioritere litt.

Du må jo ha lest disse klassikerne som du har amputert, antar jeg. Men har du virkelig lest Finnegans wake av James Joyce ? 

- Det er en yrkeshemmelighet. Men jeg er veldig flink til å bla. 

Hva finner vi i din boksamling ? 

-En million bøker om Edvard Munch, Olaf Gulbransson, tegning, kunst, tegneserier, maleri, grafikk, foto, ymse billedverk, biografier, romaner og novellesamlinger. 

Blir vi bedre mennesker av å lese skjønnlitteratur ?

- Neppe, det er jo mange drittsekker som leser skjønnlitteratur også. 

Er det et forfatterskap du vil trekke frem fra glemselen ?

- Nja, de forfatterskapene som har havnet i glemselen har jeg glemt, men jeg har en veldig obskur en som jeg kom over da Lars Fiske og jeg laget bok om Olaf Gulbransson. Gulbransson hadde illustrert et par bøker av Wilhelm Dybwad, en jurist som fortalte anekdoter og pussige historier han hadde hørt i rettssalen: "På anklagebenken" fra 1933 og "Retten er satt" fra 1937. De er urkomiske og gir flotte tidsbilder av datidens Oslo, fra tjukkeste østkant til fjongeste vest, og ikke minst har han fått fram den mytiske "Oslo-tonen" så det holder. Titlene på snuttene er talende i seg selv: "Jeg skal hilse fra Ka?lsen", "Sjøslag på land", "Verkefingeren", "Evensen med barnevogna", "Hvad fulle folk kan finne på", og min favoritt: "En løk til lapskausen". Alt dette pluss Gulbranssons herlige tegninger. 

Hva synes du om hjem uten bøker ? 

- Litt skummelt kanskje, men det kan jo være bra folk for det. Som sagt finnes det drittsekker som leser og helt sikkert bra folk som ikke leser. 

Kan du nevne noen favoritt-forfattere ? 

Veldig mange. Aksel Sandemose, Tarjei Vesaas, Franz Kafka, Knut Hamsun, Arthur Omre, Cormac McCarthy, Ragnar Hovland, Jan Erik Vold og en haug andre.

Hvilken stavelse legger du egentlig trykk på i "Kanon" ?

- Den siste, da åpnes det for flest betydninger av ordet. Samtlige kulturjournalister som har intervjuet meg har konsekvent sagt Kaaanånn, like konsekvent som Lars Fiske og jeg svarer Kanooon. Men det er valgfritt, altså.

Må være litt rart å ha et rom oppkalt etter seg på Litteraturhuset. Følger det også med ubegrenset kreditt i husets café ?

- Det er veldig rart, særlig med tanke på at jeg ikke er en død forfatter. Dessverre ingen kreditt, men det er kanskje like bra. Det kunne jo gått troll i ord, og plutselig var jeg en død tegneserieforfatter.

                                             (Steffens bokhyller, muligens fotografert liggende pladask på gulvet.)