Nett-intervju med en antikvariatbokhandler

Vidar R. Wangsmo driver Wangsmo's Antikvariat A/S i Trondhjem. Da han og jeg ble "venner" på Facebook, tenkte jeg det kunne være en god idé å stille ham noen spørsmål omkring antikvariatdrift. Jeg vet jo at mange av mine lesere er interessert i nettopp det.
Dette er ikke journalistikk, selv om det kanskje kan minne om det, (men her er ingen redigering, ingen oppfølgingsspørsmål) - det er et knippe spontane spørsmål rasket sammen på ett minutt. Svarene, derimot, er både gode og utfyllende.
Takk for at du stilte opp, Vidar!

1) Hvordan og hvorfor ble du antikvarbokhandler?


Jeg er vokst opp i et hjem med litteratur og filosofi på dagsordenen. Det fantes nesten ikke bøker der, men faren min hadde mye litterær kunnskap i hodet. Han var aktiv i riksmålsbevegelsen og det antroposofiske miljø, god venn av Alf Larsen og André Bjerke, og det hendte seg at Ernst Sørensen og Asbjørn Aarnes var på besøk. Jeg lærte meg selv å lese som seksåring og begynte å nummerere og katalogisere bøkene mine allerede i åtteårsalderen. Rundt sekstenårsalderen var jeg etablert kunde hos alle som drev antikvariater i Oslo pluss noen i Danmark og Sverige, og som enogtyveåring startet jeg opp mitt eget. Da hadde jeg i mellomtiden studert norsk språk og litteratur i noen år, men det syntes jeg var kjedelige greier. Vi hadde et høyere nivå på undervisningen på norrønlinjen på gymnaset på Tingvoll enn det jeg kom til på Universitetet i Trondheim.

Et oppsummert og kortere svar kan vel være at dette har falt helt naturlig for meg, så jeg tenker aldri noe særlig over det.

2) Vi ser at enkelte antikvariater (butikkene) forsvinner, og at nett-antikvariatene blir flere. Hva tenker du om fremtiden for bransjen?

Den autoriserte antikvariatbransjen i Norge (organisert i Norsk Antikvarbokhandlerforening og International League of Antiquarian Booksellers) har klart å følge med i utviklingen slik at det er helt naturlig at nettet blir brukt. Noen få firmaer har på grunn av dette endret sin driftsstruktur slik at de har stengt butikkene og gått over til ren nettdrift, også dette helt naturlig.
På grunn av at bransjebenevnelsen ikke er beskyttet blir det stadig flere som kaller seg for antikvariat, særlig på nettet. Dette er forsåvidt også en naturlig utvikling, men kan til en viss grad føre til utvasking av forståelsen for at dette er et gammelt fag.
Fremtidsutsiktene ser jeg slik på: Dersom bokbransjens verste spådommer skulle slå til, slik at utgivelsen av papirbøker etterhvert opphører, vil antikvariatene fortsatt være der. Vi har tilfang nok blant alle de bøkene som allerede er utgitt. Antikvarbokhandel var den første form for bokhandel, og vil også bli den siste!

3) Hvilke egenskaper bør en god antikvariatsmedarbeider ha?
Antikvarbokhandel er et eget fag som det ikke finnes noen skole for. Det læres gjennom interesse og erfaring og består i å vurdere, beskrive og prissette bøker etter sjeldenhet, markedsmessige forhold og eksemplarenes tilstand og tekniske kvalitet. Langvarig kontakt med de profesjonelle forhandlerne vil dermed være en langt mere relevant bakgrunn enn for eksempel en litteratur- eller bibliotekarutdannelse. Ellers er det jo som i alle andre forretningstyper en fordel med kjennskap til generell forretningsdrift: kundebehandling, databehandling, markedsføring, regnskap osv.

4) Hva kreves for å starte eget?

For å starte et antikvariat holder det å innfri myndighetenes krav og nødvendige registreringer til å drive næring og brukthandel.
For å bli autorisert forhandler gjennom medlemskap i bransjeorganisasjonen kreves det minimum fem års butikkdrift samt svært god dokumentasjon på den faglige biten som har med bokbeskrivelser og prisfastsettelser å gjøre. Opptak skjer etter søknad og det er da selvfølgelig helt naturlig at de som søker om medlemskap også har vist interesse for faget gjennom god kontakt med de profesjonelle forhandlerne over lengre tid.

5) Vi har kanskje et romantisk forhold til antikvariater; at de som jobber der har et lidenskapelig og idealistisk syn på gamle bøker. Men er de ikke som kremmere flest? Sagt på en annen måte: Kunne du like gjerne ha solgt skjorter?

På dette punktet er jeg ikke så sikker på om jeg er representativ hverken for antikvariatbransjen eller "kremmere" i andre bransjer. Mitt forhold til bøker er svært pragmatisk, - det er f.eks. mange år siden jeg sluttet med å lese bøker. Min interesse går mere i retning av analyse, systemer og strukturer. Kollasjonering, beskrivelse og verdifastsettelse av bøker er midt i blinken! Statistikk, databehandling (og tildels regnskap) likeså.
Jeg er heller ikke spesielt storbegeistret for mennesker og egner meg derfor egentlig dårlig til å stå i butikk. Skjortespørsmålet besvarte vel dermed seg selv?

6) Hvordan anskaffer du bøkene? Jobber du mye i felten; kjøper fra dødsbo o.l.? Eller kommer folk til deg?

Her er svaret enklere. Etter å ha eksistert som forretning i Trondheim sentrum i 32 år vet folk etterhvert om oss slik at de tar kontakt når de har bøker å selge. Trondheim er egentlig en litt for liten by for denne type virksomhet. På salgssiden kompenseres dette ved støttevarer (tegneserier, CD-er) og postordrevirksomhet, mens det på innkjøpssiden kompenseres ved at området utvides til i en viss grad å inkludere nabofylkene på alle kanter.