tirsdag 12. juli 2011

Dipsolitteraten intervjuer andre bloggere om bøker (13)



Denne gang, noe helt nytt. To intervjuer slått sammen til ett, fordi to bloggere har slått seg sammen til én. De er attpåtil brødre, - som her har svart uavhengig av hverandre. Og jeg er sikker på at de ikke har konferert med hverandre underveis.
Det er blitt det absolutt lengste intervjuet jeg har hatt her inne. Men ikke for langt, tror jeg. For deres leseglede er smittende, og deres anbefalinger vel verd å notere seg.
(Her ble det mye klipping og liming, opp og ned i sidene. Forhåpentligvis har jeg ikke gjort disse gutta urett ved å ha stokket om på besvarelsene.) Jeg har aldri møtt Bokbloggsfærens to brødre, men på nett er de ihvertfall to kjernekarer. Jeg er rimelig sikker på at de er det i "virkeligheten", også.

Vær nå snille bloggere og ta en tur innom bloggen Skrift, og legg igjen en hyggelig kommentar! Det koster da så lite.

Idag intervjuer jeg Ståle & Geir Ertzgaard.


(Ståle's lesekrok.)


(Utsnitt av Geir's bokhyller.)




1. Hvorfor begynte du å blogge ?


Ståle: For ca 10 år siden la jeg ut min første nettside, "Spor i kultur". Denne inneholdt bl.a. en seksjon med bokomtaler. Etter en del år med hjemmesider som knapt noen andre enn meg selv leste, ble jeg oppfordret av brodern om å prøve meg på noe helt nytt: weblogg - som etter hvert fikk betegnelsen "blogg". Etter et par år med både hjemmeside og pludreblogg om reiser, konkluderte jeg med at hjemmesiden ikke lenger hadde livets rett. Men noe av innholdet ville jeg videreføre. Dermed ble "Skrift" opprettet i begynnelsen av 2008. Alle bokomtaler fra den tidligere hjemmesiden havnet her. Og siden har det dryppet inn nye omtaler med høyst varierende hyppighet. For knappe to års tid siden ble "Skrift" felleseie - brodern og jeg slo våre pjalter sammen for å by på et bredere utvalg av bøker, og for å kunne ha en hyppigere publiseringsfrekvens. Sistnevnte har vel strengt tatt bare vært delvis vellykket :-)
Jeg skriver bokomtaler mye for egen del, for å kunne tenke gjennom bøker jeg har lest etter at de er ferdiglest. Å skrive hjelper meg til å bli mer bevisst. Jeg tror en viktig grunn, både for brodern og meg, er at vi også skriver for hverandre. Særlig viktig når vi ikke lenger bor i samme by.


Geir: Fordi jeg har skrivekløe og et formidlingsbehov, og fordi det var et effektivt verktøy i jobben min. Jeg har alltid drømt om å bli forfatter, noe jeg ikke kommer til å bli, men det hindrer ikke at jeg vil skrive, og da er en blogg perfekt, selv om det av og til føles litt teit av et voksent menneske å bruke tid på å skrive for seg selv og et par andre. En følelse jeg tror jeg deler med mange andre.
Jeg hadde hjemmeside i den gode, gamle html-tiden, men det ble for tungvindt å oppdatere via Dreamweaver, så jeg var på jakt etter noe mer effektivt. En av grunnene til det var at jeg reiser to ganger i året med en gruppe elever til Afrika og Asia, og vi begynte allerede i 2001 å  legge ut bilder og tekster fra turene våre. Desverre fantes ikke da bloggverktøyene slik de gjør i dag, men i 2004 oppdaget jeg etter mye søking på nettet Blogspot, og det var verktøyet et par år før jeg virkelig kom i gang med Wordpress. Den første seriøse reisebloggartikkelen finner du fra mars 2005, og siden har det gått slag i slag, ofte med slag i løse luften, men noen ganger har jeg truffet også.
Jeg har prøvd diverse adresser, bloggverktøy, fokus osv. men har landet på en egen kommentar- og fotoblogg på www.ertzgaard.net/geir, og bokbloggen som broderen og jeg nå er felles om. Det handler om å fokusere og sånn sett fungerer Skrift  veldig bra. Vi har felles interesser, hvorfor ikke felles blogg?


2. Fortell litt om boksamlingen din.

Ståle: Boksamlingen min består av knappe 1500 bøker. Brorparten er skjønnlitteratur, samt en solid dose fagbøker, mesteparten har stått urørt siden studietiden. En fin samling tegneserier har det også blitt, hovedsaklig klassiske Asterix-album, nesten verneverdige utgaver av Disney, Viggo og et knippe andre humorserier.
Det jeg så pompøst kaller "skjønnlitteraturavdelingen" er langt fra bare skjønnlitterær. Her har også en, etter hvert, stor samling reiseskildringer sneket seg inn i tillegg til et antall biografier, hovedsaklig om eller av mennesker jeg fascineres av, slik som Nelson Mandela, David Attenborough og Fidel Castro. For å nevne noen.
Ellers finner du en god del krim av engelsk eller nordisk tapning og noe gammel science fiction fra den tiden Isaac Asimov herjet som verst. Men mest av alt finner du nok såkalt "seriøs" litteratur - et litt snusfornuftig og arrogant begrep. Under denne betegnelsen kan du finne bøker fra de fleste kulturer, men det er vel kanskje en overvekt av europeiske forfattere, særlig fra Storbritannia. 


Geir: Først og fremst en haug med pocketbøker, og nesten alle engelskpråklig. Det har en sammenheng med at jeg etablerte meg som leser da jeg var tretten år gammel og var hjemme et år pga sykdom. Alt som var tilgjengelig av bøker var på engelsk, og siden er det bare unntaksvis jeg leser bøker på norsk. De aller fleste bøkene har det til felles at de har et eksotisk element, geografisk plassering er viktig, og mange av bøkene er reiseskyldringer. Størst plass tar bøkene til Graham Greene, Paul Theroux og William Boyd.
Ellers fins en stor og nesten komplett Søren Kierkegaard-samling samt litt annen filosofi, og en god del fotolitteratur og faglitteratur om globale spørsmål.
Vi har også en norsk hylle i kjellerstua, men den har jeg stort sett latt stå stille de siste årene. Men hvis folk trenger tips om reiseforfattere og engelskspråklig litteratur, er jeg en å spørre. Spesialområdet mitt er vel det som kanskje kan kalles Commonwealth-litteratur, bøker av forfattere som springer ut av et britisk miljø, men som enten skriver om eller har røtter i samveldelandene.





3. Hva syns du er sært ved din broders litteratur-smak?

Ståle: Tja, for å være ærlig, så har vi såpass lik litteratursmak at det er få ting han leser som ikke jeg også har interesse av. Han er en av de jeg kan kjøpe en bok som jeg selv har lyst på til, og vite at det nesten er bombesikkert at han vil like den. Jeg syns altså ikke at litteratursmaken hans er så sær. Ihvertfall ikke mer sær enn min :-)

Geir: Min brors litteratursmak er langt fra sær, så sant den er lik min - og det er den. Jeg setter enormt stor pris på at vi har felles interesser, ikke bare for bøker, men om reiser og fotografering også. I 90% av tilfellene er de bøkene han leser bøker jeg selv kunne tenkt meg å lese. Men han har nok en hang til arkaisk og snirklete gotisk litteratur som Ian Pearce som inneholder en stor dose Chesterfield-stoler, whiskey og sigarer, godt bortgjemt i mørke bibliotek med kriminalgåter fra middelalderen i et rikt adjektivistisk språk der stil er like viktig som innhold. Der er ikke jeg, siden mine preferanser går i retning det enkle og stilrene. Men når det er sagt, er det vel riktig å si at det nok mer er mitt syn på broderens arkaisme som er sær mer enn hans smak. Jeg tror nemlig hans smak er mer gangbar på bokbørsene enn min smak er. Men det kan dere jo finne ut av ved å sjekke ut våre forskjellige LibraryThing-profiler. Jeg må bare få sagt at jeg har en fantastisk bror!

4. Hvor kommer leselysten fra?  

Ståle: Jeg tror leselysten i stor grad kommer hjemmefra - og da særlig fra brodern. Jeg diltet mye etter han i de formende tenårene, og hans interesser ble fort mine. Men begge foreldrene våre har også lest mye, litt ulike bøker, og de har oppfordret oss til å lese uten å sette noen begrensninger. Skolen har hatt liten innvirkning på leselysten, må jeg nok innrømme. Men noen venner som har kommet til i halv-voksen alder og etter det, har hatt stor betydning for hvilke bøker jeg har funnet fram til. Science fiction er kanskje det beste eksemplet på dette. Det hadde jeg aldri vurdert å lese før en ny kamerat introduserte meg for Isaac Asimov.

Geir: Bokhylla hjemme. Vi hadde alltid en bok i stua og fikk GGG-serien og Jules Vernes-historier in med morsmelka. Vi var så heldige at vi ikke vokste opp med sosiale medier og Facebook, og hadde derfor mer tid til å lese enn folk har nå. Så jeg har det fra foreldrene, og så har broderen og jeg hatt godt følge helt fra vi var unge og pene. Det begynte med Hardy-guttene og Morgan Kane, så var jeg hjemme fra skolen et helt år i Kenya, og da var bokhyllene fulle av bøker av Hammond Innes, Desmond Bagley og Alistair MacLean, før Wilbur Smith overtok hegemoniet. Etterhvert oppstod behovet for mer seriøs litteratur, og da stod V. S. Naipaul og Graham Greene klar sammen med Paul Theroux, og siden var det gjort. Summa summarum tre kilder: Fra bokhyllen til foreldrene, fra felles interesser med broderen, og to avgørende perioder i livet da jeg hadde mer enn nok tid: I sjette klasse i Afrika som ble erstattet med et hjemmeår uten annet pensum enn bøkene jeg fant i hyllene, og et år i Oslo da jeg jobba som postbud, og brukte fritiden som det var mye av til å tråle bokhandlerne på Carl Johan, og bøkene som raskt havnet i bokhylla mi.


5. For dere ble to blogger til én. Hvordan funker det ? Utfyller dere hverandre ?

Ståle: Målet med å samle bokbloggene våre har, som allerede nevnt, vært å tilby et bredere utvalg av bøker, samt å kunne få en hyppigere oppdateringsfrekvens på den felles bokbloggen. Det første har vi nok lykkes med. Vi skriver ganske ulikt, og lesere av bloggen vil fort se at vi har en ulik tilnærming til lesing, og at vi kan få veldig ulikt ut av de samme bøkene. Dette er en styrke, tror jeg - håper jeg. Målet om å publisere hyppigere har nok ikke vært like vellykket.

Geir: Det tror jeg såvisst vi gjør. Noen ganger skriver vi om samme bok, noe som gir leserne våre en mulighet til en second opinion. ellers fyller brodern ut et område med norsk litteratur og «arkaisk» litteratur som jeg ikke har interesse av. Vi er begge reiseboklesere, og fyller ut hverandre der. Ingen har tid til å lese alt, men tilsammen dekker vi nok veldig godt sjangeren for folk som er interesserte. Hva jeg fyller ut? Jeg liker å oppdage litt sære og nye ting. Broderen leser neppe Jonathan Franzen eller Michael Chabon, og jeg må nok gjøre ham oppmerksom på forfattere som Joan Didion, Paul Auster, Cormack McCarthy og V. S. Vassanji.
Han må fortelle meg om Aina Basso og.... ja, andre norske.



6. Er det en spesiell bok eller forfatter du vil trekke frem fra glemselen ?

Ståle: Egentlig burde jeg vel trekke fram et lite knippe, men siden du spør om en forfatter/bok, skal du få det. For vel ti år siden leste jeg Iain Pears sin "An Instance of the Fingerpost. Få, om noen, andre bøker har fenget og fanget meg mer enn denne. Etter dette har jeg lest alle Pears' sine bøker, og alle er svært gode - selv om ikke alle er like lett tilgjengelige.

GeirHer tror jeg både broderen og jeg er enige: Gavin Young har fått uforståelig lite plass i norske bokhyller, og fins vel knapt utgitt på norsk. Men for meg er han den store reiseforfatteren som velger både reisemåte, reisemål og måte å skrive på som treffer innertier. Broderen skrev nettopp om David Attenborough at i neste liv ønsket han å være Attenborough. I neste liv vil jeg være Gavin Young. Spesielt bøkene om båtreisen jorden rundt; Slow boats to China og Slow boats home er nydelig litteratur i akkurat passe omfangsrike tempo. Også In Search of Conrad, den første boken jeg leste av Gavin Young, er en favoritt, der han prøver å seile i fotefarene til den store polsk-britiske forfatteren Josep Conrad. Senere har jeg prøvd å reise litt i Youngs fotspor og har tildels klart det i Emiratene, Borneo, Thailand og Hong Kong, og jeg må si at det var et av mine livs høyepunkt å spise lunsj på det lille, unselige hotellet i Chiang Mai i Thailand der Young skrev sine beste bøker.


7. Hva synes du om de norske bokbloggerne ?

Ståle: Det er mange svært gode bokbloggere i Norge, og floraen bare øker og øker. Jeg har forlengst sluttet å følge med på alle nye bokblogger som kommer, og det taper jeg nok på. Men et sted må tid tas fra til andre gjøremål. Jeg følger trofast et dusin bokblogger, og disse henter jeg ofte inspirasjon til nye leseopplevelser fra. Men det er bare et fåtall av de jeg følger som byr på grundig litteraturanmeldelser. Jeg oppfatter brodern som en av få som gjør akkurat dette. De fleste byr, som jeg, på lette omtaler av og synsing om de bøkene de leser. 

Geir:  Jeg følger etter å ha hatt mange på lista sju blogger. Veldig mange av bokbloggerne skriver alt for lange tekster om bøker jeg ikke helt klarer å engasjere meg i. Det har nok noe med mitt forhold til norske forfattere, og samtidig til den kjensgjerning at jeg helst leser bøker på engelsk.
Men jeg hadde lest mer hvis folk skrev kortere - og jeg tror nok det samme gjelder den motsatte veien. Vi bokbloggere er glad i ord, og har vel alle drømt om å skrive bøker selv. Men kanskej det slår ihjel litt av muligheten til å holde seg oppdatert på mange blogger.
Men jeg syns det er veldig spennende med norsk bokblogging, og mange er veldig flinke. Aller fremst i min lesekø står bokmerker.org, og jeg er innom en rekke andre via innfallsmetoden i tillegg til de jeg leser fast. 

8. Kan du nevne noen utenlandske favoritt-forfattere ?

Ståle: Iain Pears har jeg allerede nevnt, så han bør jeg vel ikke nevne igjen. men jeg gjør det likevel :-)
Gavin Young er en alt for ukjent reiseforfatter. Dessverre ikke lenger i live, men de bøkene han har skrevet overgår det meste annet innenfor den sjangeren.
Donna Leon byr på veldig god, spennende og trivelig krim.
Den tsjekkiske forfatteren Jan Nerudas fortellinger i  Povidky malostranske (Engelsk tapning: Prague Tales eller Tales of the Little Quarter) er nesten for gode til at det er sant.
Franske Marcel Pagnols bøker, lett basert på egen oppvekst og sommerne i Provence, kan ikke annet enn å anbefales varmt. Filmene Min mors slott og Min fars ære (Nøkkelen til Provence) er basert på disse fortryllende bøkene.
Yann Martels Life of pi kan jeg ikke unnlate å nevne. Fabelaktig fabel og fantasi.
Danske Carsten Jensens skildringer fra en jorden-rundtreise er ubetalelige, særlig den første av disse to bøkene: Jeg har sett verden begynne.
Den engelske komikeren og altmuligmannen Stephen Fry sine romaner er humoristiske bøker som gir rom for ettertanke.
Chilenske Isabel Allende vet vel omtrent alle om, men det gjør ikke bøkene hennes dårligere. Bøker å drømme og leve seg inn i.
Italienske Noccolò Ammaniti byr på et vakkert språk og innhold fra, for meg, ukjente deler av det italienske samfunnet. Et spennende bidrag til litteraturen.
Kenyanske M.G. Vassanji er en forfatter brodern har introdusert meg for. Hans "The In-Between World of Vikram Lall" er et mesterverk som forteller en side av den både spennende, rystende og vanskelige overgangen fra koloni til selvstyre i Kenya.
Siste forfatter jeg vil nevne er en av de første "voksenforfatterne" jeg leste: britiske Nevil Shute's utallige bøker er nesten gått i glemmeboken, men er like fullt noe av de beste jeg har lest. Bøker som A Town Like Alice og On the Beach er perler som ikke fortjener å bli glemt.  

Geir: De snakker om de fem store på savannen, dyrene man må se på safari. «Min» sjanger er reiselitteraturen, og leste denne typen bøker lenge før det ble vanlig. De fem store er V. S. Naipaul, Graham Greene, Gavin Young Bruce Chatwin og Paul Theroux. I tillegg må jeg jo nevne William Boyd, men han er jo ikke reiseforfatter i første omgang. William Boyd er stor i Storbrittania, knapt lest i Norge, men kanskje den romanforfatteren som har fått meg til å drømme mest. Bøker som Brazzaville Beach, The New Confessions og Any Human Heart er fantastiske og strålende bøker som det ikke fins maken til. An Ice-Cream War er også spesiell.
Felles for disse fem - seks forfatterne er reiseblodet deres, at tema ofte er hentet enten fra britisk middelklasse eller fra eksotiske strøk, de skriver ikke lange bøker, men hvis vi tar f.eks. Graham Greenes The Quiet American på 200 sider, så gir den en like helhetlig og total leseopplevelse som C.J. Sansoms En vinter i Madrid, som er på 600 sider. Det sier noe om hvor dyktig disse kortskrevne forfatterne er til å gi liv og mening til en bok.


9. Hvem er Norges mest overvurderte forfatter ?


Ståle: Et vanskelig spørsmål å svare på. Jeg er fristet til å skrive Karl Ove Knausgård, men det ville bli helt feil - i og med at jeg ikke har orket å lese noe av det han har skrevet. Men premissene for det han skriver interesserer meg ikke i det hele tatt. Av de jeg har lest, syns jeg Bjørnstjerne Bjørnson er noe av det absolutt minst interessante. Å sidestille han med Ibsen og Kielland blir helt feil for min del. De to andres litteratur har jo overlevd tidens tann. Det samme kan ikke sies om den godeste "Hopp Karoline, hopp!" :-)

Geir: Dag Solstad. Hvordan i all verden han kan få statsstipend er beyond belief. Han tjener nok som han gjør for rælet sitt om ikke han skal få statsstøtte for det. Dessuten beskriver han en marginal side av den norske virkeligheten som opphøyes til kanon for hva som er norsk. Nei, for meg er det grå og trist litteratur fra et land som fortjener noe langt mer fargerikt. Hvilken norsk forfatter som fortjener oppmerksomhet? Tove Nilsen, Ketil Bjørnstad, Tor Åge Bringsværd. Ja, Tor Åge Bringsværd! Fantastisk.



10. Har du selv ambisjoner om å skrive bok ?

Ståle: Tja, ambisjoner er kanskje litt sterkt sagt, men det ligger en drøm og murrer i bakhodet. Kanskje jeg gjør alvor av den en gang. Men hvis det bare forblir en drøm, kan jeg leve godt med det. Det hadde vært for ille om alle drømmer ble virkelighet :-) 

GeirHva er forskjellen på ambisjoner og drømmer? Ambisjoner innebærer vel mål, drømmer er mer åpne og gir rom for ikke å få det til. Så jeg sier at jeg drømmer om å skrive bok. Alle som skriver litt, drømmer om å skrive bøker. Samtidig sier man jo at med en gang man forteller noen at man har begynt å skrive, så punkteres ballongen, og bokambisjonen forblir en drøm. Derfor bør jeg vel ikke si her at jeg holder på med et lite bokprosjekt, men foreløpig er det en drøm, og det kommer nok til å bli det i lang tid framover. Det er vel nok å nevne at det handler om den store, norske Afrika-romanen, en eksisensiell reise i religiøst mørke og famlende oppdagelsestrang - en skikkelig klisjé med andre ord.

11. Hva mener du om hjem uten bøker ?

Ståle: Det er kjedelige hjem som jeg ikke finner ro i. Jeg bryr meg i liten grad om hva slags bøker et hjem har, men de som ikke leser mister noe fundamentalt og viktig, tror jeg. Et vindu inn i andre tenkesett enn sitt eget.

Geir: Tidligere opplevde jeg den store tomheten når jeg kom inni stuer uten bøker. Etterhvert som støyen både via sosiale medier og andre synsinntrykk har økt, liker jeg tomme rom med hvite vegger og lite støy, inklusive bokhyller. Men det må være en kjellerstue eller et arbeidsrom med noen hundre og helst et par tusen bøker som jeg kan forville meg inn i når jeg er på besøk. Et hjem uten bøker er et tomt hjem, og jeg tror på de som sier et husets sjel finner du i bokhyllen. Dvs. det er vel jeg som sier det, og bør kanskje ta patent på formuleringen?
En bok er en dør til en ny verden, jo flere bøker det er i et hjem, jo flere verdener å utforske. Jeg er helt sikker på at de aller fleste oppdagelsesreisende begynte sine reiser med den første spennende boken i familiens bibliotek.


12. Når du blogger; er det viktig å få respons i form av kommentarer fra medbloggere ?

Ståle: Det viktigste er at brodern leser det jeg skriver. Ellers syns jeg det er stor stas at også andre finner interesse i bokomtalene mine, men det er ikke viktig for meg at de legger igjen kommentarer. Moro, men ikke nødvendig. Det jeg liker aller mest, er at andre er dundrende og saklig uenig med meg eller brodern slik at det blir en viss temperatur i kommentarutvekslingen. Dessverre skjer dette for sjelden. Vi er nok for høflige, vi bokbloggere... 

Geir: Oppriktig talt så lurer jeg jo av og til på hvorfor jeg gidder blogge i det hele tatt, om det er fotoblogging eller bokblogging. Det kan jo virke pretensiøst og tullete, spesielt når man ser på antall treff på sidene i løpet av ei uke. Så det er hyggelig hver gang noen legger igjen en kommentar og dermed bekrefter for meg at jeg ikke sitter og lurer meg selv. På den andre siden, bloggen gir meg et sted å formidle, og det har verdi i seg selv. Men ja, alle kommentarer mottas med takk, og helst så mange av de som mulig. Jeg prøver alltid å legge igjen en kommentar etter lesing av en artikkel, og det mener jeg enhver blogger har gjort seg fortjent til. Det er den lønnen vi får, og den burde folk vært flinkere til å «betale». Hvis alle de 70 som besøker bloggen på en god dag hadde kommentert, så hadde det vært hyggelig.


10 kommentarer:

  1. Dette var spennende for oss - eller ihvertfall for meg. Veldig artig at du har gitt oss denne utfordringen. Jeg sitter og humrer litt over hvor like vi to brødrene svarer på veldig mye - og hvor ulike vi er på andre områder. Slik skal det være. Det er det som gjør at vi utvider hverandres leseinteresser.

    Ser at jeg sent i går, for det var sent i går jeg svarte (treig som jeg er), at kommentarer fra andre ikke er viktig. Det står jeg forsåvidt fast ved. Men veien dit har vært lang. De første årene var andres kommentarer det som drev bloggingen. Uteble kommentarene lenge, vurderte jeg å gi opp. Kom det mange, boblet jeg over av begeistring. Nå har dette roet seg en del. Ser at det jeg skriver leses av en god del, men veldig få prioriterer tid på å legge igjen en kommentar. Har avfunnet meg med det, og så lenge brodern kommenterer, har jeg jo nådd det kritiske minimum :-) Men kommentarer er veldig velkomne. Det må jeg få understreke.
    Nok en gang takk for utfordringen - og for å bidra med en interessant og særpreget blogg, en av de som jeg har fulgt lenge. Lykke til videre! Kanskje brodern og jeg skal gi deg en "gjenutfordring" ;-)

    Til slutt en liten oppfordring: Kan du legge til rette for at også vi som har frittstående blogger, utenfor blogspot- eller Wordpress-systemet kan legge inn adresse og navn? Slik det er nå, må jeg bruke en google-konto som jeg sjelden bruker for å legge inne en kommentar.

    SvarSlett
  2. Takk for kommentaren, Ståle!
    Skal se om jeg kan gjøre noe med den lille oppfordringen.

    SvarSlett
  3. Nja, Ståle. Det er ikke riktig som du sier at kommentarene kun er åpen for de med Google-konto. Den er derimot åpen for 'Registrerte brukere - inklusive OpenID'.
    Tror jeg vil fortsette med å ha det sånn. Alternativet er nemlig at jeg åpner for 'Alle - inkluderer anonyme brukere'. Sånn har jeg nemlig hatt det tidligere, og likte det meeeget dårlig.

    SvarSlett
  4. Da får jeg prøve Open ID, da :-)
    Ser at mange blogsporbrukere har valgt å legge forholdene slik at alle kan kommentere, men at kommentarer må godkjennes + at de bruker sikkerhetsord-muligheten som ligger inne i blogspot.
    Takk uansett for at du undersøkte. Synd Blogspot ikke har lagt til rette for "Navn og nettadresse" uten å samtidig måtte velge Anonym.
    Vi ses på nett!

    SvarSlett
  5. Hmmm. Nei, OpenID funka ikke tilfredsstillende. Får innvilge deg privilegiet av å bli kommentert via google-kontoen min, da :-)

    SvarSlett
  6. Veldig bra! Og god sommer til dere alle 3!

    SvarSlett
  7. Riktig god sommer til deg også, Janke!

    SvarSlett
  8. Det beste til nå. Masse gode tips!

    SvarSlett
  9. Enig med du, Elisabeth! Synd at ikke flere leser deres blogg.

    SvarSlett

Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !