Viser innlegg med etiketten Om å skrive. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Om å skrive. Vis alle innlegg

fredag 15. oktober 2010

Bøker om å lese og å skrive

Dette innlegget er et "oppsamlingsheat". Både andre bloggere og undertegnede har skrevet om de fleste av disse bøkene tidligere.

Mario Vargas Llosa: "Brev til en ung forfatter" (GNF, 2009)
Kunnskapsrikt om litteratur og forfatteri av årets Nobelprisvinner.

John Irving: "Den oppdiktede venninnen" (GNF, 2009)
Noe skuffende. Handler vel så mye om bryting som bøker. Mest for spesielt interesserte Irving-fans.

Jan M. Claussen: "Kunsten å lese" (Bokvennen Forlag, 2007)
Sindig og erfarent av stifteren av litteraturtidsskriftet 'Bokvennen'

Anne Fadiman: "Lyden av leselykke" (GNF, 1999)
Fadiman er forlagsredaktør og kulturskribent. Skriver intelligent om sitt forhold til bøker.

Fredrik Wandrup: "Litteratur - 333 boktips fra Fredrik Wandrup" (Versal Forlag, 2008)
Den kjente Dagbla'-journalisten skriver godt om et langt liv i bøkenes verden.

Stephen King: "Om å skrive - forfatteren og håndverket" (Aschehoug, 2000) 
Forbilledlig og ærlig.

Göran Hägg: "Nya författarskolan" (Månpocket Fakta, 2005)
Mange gode råd for en vordende debutant.

Per Petterson: "Månen over Porten" (Oktober Forlag, 2007)
Personlig, usnobbete og underholdende av vår internasjonalt mest kjente forfatter.

Ray Bradbury: "Zen in the Art of Writing" (1994)
Veldig amerikansk! Men dette er en smittende glad bok som fokuserer på lykken ved å ha valgt forfatterskapet som yrke. Ingen syting om hvor ensomt det kan være. Befriende enkelt og profesjonellt.

Olof Lagercrantz: "Om kunsten å lese og skrive" (Bokvennen forlag, 2000)
En heftet, tynn liten flis av en bok, - men gull verdt! Klinkende klar og min personlige favoritt!




  

 




 

fredag 20. august 2010

Skriveplassen (2)

Jeg har jo vist dere dette "nye" skrivebordet mitt før. Men da skrev jeg også at jeg ikke syntes at den gamle, sorte kontorstolen passet inn lenger. Nuh er det endret. Jeg har funnet min stol. Den matcher til bordet, er behagelig for rygg og rumpe, og er ikke det minste dominerende.
Nå skal jeg love å ikke plage dere mer med nettopp denne type innlegg; for jeg håper og tror at dette forblir min skriveplass for resten av livet. - Men dette møblementet har sine eiendommeligheter. Det hvisker. Når jeg går forbi, hvisker det: "Kom hit littegrann. Sett deg ned, og skriv litt da, vel...!"

torsdag 5. august 2010

Skriveplassen

Så har jeg da omsider gått til anskaffelse av et skikkelig skrivebord. Lenge siden jeg har hatt det. Har vært henvist til et kjøkkenbord en god stund. Det funka det óg, men jeg visste jo at det var en midlertidig løsning. Dette gedigne bordet fant jeg på Finn.no, og er riktig fornøyd med kjøpet. Stolen min er plutselig ikke så pen lenger, selv om den er god for ryggen, - den må skiftes ut. Jeg må finne noe som står i stil. Chesterfield, kanskje? Jeg gratulerer meg sjæl, ihvertfall!

lørdag 3. juli 2010

"Kiosklitteratur"

Lenge trodde jeg at det var Margit Sandemo som var "kiosklitteraturens dronning". Men så hadde vi jo den fryktelig lange debatten om hvorvidt Frid Ingulstad skulle få lov til å bli medlem av Den Norske Forfatterforening eller ei, - og da forsto jeg at det måtte være henne. Men, neida... feil igjen.
Det er ikke alltid så lett for en stakkar å følge med.
I Aftenposten idag leser jeg et intervju med en dame ved navn Trine Angelsen. Jeg bekjenner herved at jeg aldri har hørt om henne før. Men det burde jeg selvsagt ha gjort, for Trine Angelsen er en norsk forfatterinne som debuterte med romanen Stormkast i 2002, og som siden dengang har utgitt hele 65 bøker. Så hvis produktiviteten skal legges til grunn, bør vel hun ligge godt an til en dronning-tittel?

I intervjuet leser jeg at hun ble refusert 35 ganger og at hun "skrev om manuset like mange ganger." Duverden, tenker jeg. Manuset. Vi snakker altså om samme manus hele tiden.
Hun må ha hatt klokkertro på roman-idéen sin. Ikke et øyeblikk vurderer hun å skrive noe helt annet. De er ikke alltid så snille disse forlagsfolkene hun treffer, heller. Skal vi tro Aftenposten, var det "en konsulent" som sa rett ut til henne:
"Gå hjem og les noen bøker først, så skjønner du kanskje hvordan en bok skal skrives."
Og det var ikke pent sagt. Riktig lumpent, var det.
Det er jo ikke helt vanlig at vordende (refuserte) romanforfattere får møte en forlagskonsulent. Nå skjønner vi at det er til det beste for begge parter.
Men det endte godt. En hyggelig sjel i Damm forlag rådet henne til å skrive en serie isteden.
Og da løsnet det.
Jeg må innrømme at jeg ikke umiddelbart fattet logikken i dette. Altså at roman-utkastet i sin opprinnelige form kunne de ikke anta, men en serie, derimot...
Til slutt sier journalisten: "Mange mener det går ut over kvaliteten når man skriver så mange bøker?"
Og det er jo en naturlig tanke. Til dette svarer Angelsen:
"Det er vel ikke alt som kommer mellom stive permer som er like bra heller. Jeg tenker at når jeg har solgt 4,5 millioner bøker, så kan det ikke være så ille."
Nei, det er ikke ille.
Det som er ille, er at jeg aldri har hørt om dama før. 4,5 millioner. Åsså jeg da gitt, som trodde jeg hadde litt peiling på den norske samtidslitteraturen.

onsdag 9. juni 2010

Dagens sitat

Remember that pianist who said that if he did not practice every day he would know, if he did not practice for two days, the critics would know, after three days, his audiences would know.
A variation of this is true for writers. Not that your style, whatever that is, would melt out of shape in those few days.
But what would happen is that the world would catch up with and try to sicken you. If you did not write every day, the poisons would accumulate and you would begin to die, or act crazy, or both.
You must stay drunk on writing so reality cannot destroy you.
(Ray Bradbury: Zen in the Art of Writing)

mandag 7. juni 2010

Døgnrytme

(En morgenfrisk forfatter.)

Enda et intetsigende, lite innlegg om ting du absolutt ikke trenger å vite om Dan Brown:
Som alle vellykkede romanforforfattere har han selvdisiplin. Men det får da være måte på; Hver morgen klokken halv fem setter han seg til skrivebordet, og tar til med dagens forfatteri. (Da er visst morgenstell og frokost unnagjort.)

Jeg skjønner ikke sånt no'. Selv har jeg så langt tilbake som jeg kan huske vært et nattemenneske. Hvordan fungerer et liv som Dan Brown fører? Legger han seg ved åtte-, nitiden om kvelden? Og hva hvis han og fruen blir invitert til en fest? Sier han da til verten, sånn cirka fem minutter etter ankomsten: "Takk du, dette var hyggelig, - men nå må jeg hjem og legge meg."
Men en suksessforfatter har kanskje ingen sosial omgang...

I tillegg har dette dydsmenneske et gammeldags timeglass på skrivebordet. Når de siste sandkornene har falt til bunns, skjønner  Brown at han har sittet stille for lenge. Da legger han seg gudbedre på gulvet og tar sit-ups. Enten det, eller så henger han med hodet ned fra en innretning i taket, på samme måte som en ung Richard Gere gjorde det i American Gigolo. Det skal jo være så godt for hjernevinningene at blodet strømmer til hodet.

En aldri så liten kuriositet til. I 1997 ble Dan Brown rammet av skrivesperre. Han fant på alle slags unnskyldninger for å gjøre noe annet enn å sette seg til PC'en. Han fantaserte om en vanlig 9-4-jobb for å slippe unna forfatterlivet.
Da får han det innfallet at han vil teste et nytt dataprogram kalt stemmegjenkjenningsprogram, der brukeren snakker inn i en liten mikrofon hvorpå programmet automatisk konverterer tale til skrift. Det funket.
"Jeg kan vandre rundt i rommet mens jeg 'skriver', og stirre ut i tomme luften mens jeg skaper dialogen. Det er blitt spennende å skrive igjen," sier han.

(Kilde: Lisa Rogak)

lørdag 5. juni 2010

Dan Browns skriveregler

Dan Brown er ikke et navn man støter på så ofte hos bokbloggerne. Vi skriver heller om de sære og smale.
Men det kan kanskje være av interesse å lese Browns "Syv kraftfulle råd", skrevet før han ble den superkjendisen han er idag:
1. Setting, setting, setting: Før leserne dine inn i nye verdener.
2. Scenebygging fra ende til annen: Hold hjulene i gang.
3. Ett enkelt dramatisk spørsmål: Bygg grunnvollen din ved hjelp av en enkelt stein.
4. Skap spenning med disse tre elementene: Klokken: La handlingen utspille seg med en tikkende klokke i bakgrunnen. Smeltedigelen: Spiss karakterene dine mens du tilfører varmen. Kontrakten: Gi leseren løfter, og hold dem.
5. Detaljer: Lær før du underviser. Research, research, research.
6. Informasjonsskaping: Del opp beskrivelsene i porsjonsstore biter.
7. Redigering: Det morsomste av alt. Etter å ha skrevet det første utkastet, starter du fra begynnelsen og leker deg med stoffet.
(Mannen bak Da Vinci-koden av Lisa Rogak, 2006)

torsdag 21. januar 2010

Skriveplassen

Et spisebord er flyttet til vinduet og gjør nå nytten som skrivebord. Jeg må ha lys og luft for å trives. Har aldri forstått de som har skrivebordet mot en vegg. Det gir ikke blogg- & skrivelyst å glo i veggen, vel!
Mange nye har kommet til siden sist jeg hadde et bilde av skriveplassen, og jeg skulle ha gjerne ha sett bilde av skriveplassen deres. Ved forrige innlegg var det også andre bloggere som unnskyldte seg med rot, flytting, etc. Den unnskyldningen godtas ikke nuh.
Én stk. kommentar! Hvor blir det av dere ?

onsdag 21. oktober 2009

"Aner ikke hvorfor bøkene mine er så populære"


De aller fleste har nok fått med seg at det ikke er noen lukrativ affære å være skjønnlitterær forfatter. Det er de færreste av dem som kan leve av å skrive. Men det er selvsagt unntak fra regelen her også. De få som lykkes, de gjør det til gangs:
«Panserhjerte» topper årets boksalg etter bare én måned, og Nesbø kan allerede ha tjent åtte millioner på boka. Selv forstår ikke forfatteren seg på suksessen.

- Jeg aner faktisk ikke hvorfor disse bøkene er så populære, forteller Jo Nesbø.

Tall Bokhandlerforeningen har utarbeidet for Dagbladet viser at Jo Nesbøs «Panserhjerte» er den mest solgte av årets nye, norske romaner. Og det selv om den kom ut for bare én måned siden.
Første opplag på 100000 nærmer seg utsolgt fra forlaget, og et nytt opplag på 20000 er på vei fra trykkeriet. Dagbladets beregninger viser at et salg på 100 000 bøker vil gi Jo Nesbø rundt 6 millioner kroner i royaltyinntekter.

Inkluderes salget til bokklubbene på 70000 eksemplarer, kan Nesbø allerede ha solgt 170000 eksemplarer, og tjent om lag åtte millioner kroner til sammen.
Selv ønsker ikke Nesbø å kommentere de konkrete salgstallene, men mener suksessen ikke påvirker hvordan han jobber som forfatter.

- Jeg skriver i mitt lille univers, og det hadde jeg gjort uansett. Jeg er redd for å bruke for mye tid på å analysere hva andre folk syns er attraktivt med dette universet, sier forfatteren.
Nesbøs salgstall ligger himmelhøyt over konkurrentenes. Han er nesten en bokhøst alene. På andreplass ligger Tom Egelands «Lucifers Evangelium», og etter det Dagbladet kjenner til har Aschehoug solgt nærmere 30000 eksemplarer til norske bokhandlere. Altså 70000 færre enn Nesbø.

Nesbø påpeker at han ikke opplever braksalget som en god indikator på hvor godt han lykkes som forfatter.
- Jeg gjør det alle andre forfattere forsøker å gjøre, nemlig å skrive en så god roman som jeg kan skrive. I hvilken grad man lykkes i den bestrebelsen måles nok ikke i salgstall.
De imponerende tallene til tross, Aschehoug er ikke særlig overrasket over knallsalget til Nesbø

- Nei, vi hadde et så stort forhåndssalg at dette var forventet, forteller salgs- og markedssjef i Aschehoug, Even Kaalstad.
Ifølge Kaalstad vurderer Aschehoug også å trykke nytt opplag av Egelands thriller «Lucifers Evangelium».
- Det er en mulighet for at det blir et nytt opplag før jul. Vi blir bortskjemte med Nesbø, men 30000 eksemplarer av Egelands bok er enestående.
I en konkurransepreget bokbransje ruver altså Nesbø på toppen. Men noen særlig respekt eller misunnelse blant sine kollegaer merker forfatteren lite til.
- Den respekten man oppnår, oppnår man som person og forfatter. Det siste folk ser på da er salgstallene, tror Nesbø.

(Dagbladet, 19.10.09)

søndag 19. juli 2009

Følg skriveprosessen


Jeg har skrevet om den danskproduserte TV-serien Fantastiske fortællinger tidligere. Men dengang var det ingen som kommenterte, knapt nok noen som leste innlegget. Forhåpentligvis har jeg andre og mer våkne lesere idag. For dette er noe jeg syns dere burde ta en nærmere titt på.

Ni skjønnlitterære forfattere får i oppdrag å skrive en fortelling basert på en virkelig hendelse. De har 4 uker på seg. De skal gjøre research, og de skal ha et TV-team pustende i nakken iløpet av skriveprosessen.

Videoklipp fra serien finner du HER. Velg den forfatteren du ønsker å se TV-klipp om ved å klikke "Se udsendelse".

Jeg syntes dette var en fascinerende serie. Merkelig å se hvordan f eks Svend Ge Madsen hadde innredet sin digterstue. Bøker fra gulv til tak, men ikke skrivebord. Han har en laptop i fanget der han sitter og skriver i en ruvende skinnstol med tilhørende fotskammel.
Det har jeg også muligheten til, men jeg liker dårlig selv å blogge fra stol eller sofa. Av gammel vane, er det best å skrive ved et bord; stuebord, kjøkkenbord, ja selv et sammenleggbart campingbord gjør nytten.

tirsdag 3. februar 2009

Det er aldri for sent...


Skrivekurs for de mellom 60 og 100 finner du HER.

mandag 2. februar 2009

Er du ekspert på parfyme eller begravelsesvirksomhet?


Ingen dagligdags overskrift. Men bakgrunnen er at Store Norske Leksikon skal bli en gratis nettjeneste åpen for alle. Deadline var egentlig i januar, men den er blitt flyttet til slutten av februar.
De trenger fortsatt fagansvarlige i tema som Science-fiction, Engelsk språk, Fransk, Oster, Parfyme, Begravelsesvirksomhet, m.m. Du kan lese mer HER.
Det skal det bli spennende å se resultatet.

mandag 19. januar 2009

Skriveplassen


Bildet viser min skriveplass. Litt rotete, men ikke uoversiktlig. Dette er et eksempel på blogging som jeg ikke er så begeistret for; egosentrisk, navlebeskuende og av lite eller ingen almenn interesse. Men jeg legger det allikvel inn, fordi jeg er nysgjerrig. Jeg lurer på hvordan din skriveplass ser ut.
Vær nå litt grei, og ta imot den stafettpinnen jeg gir deg.

onsdag 8. oktober 2008

En forfatters skriverom

Denne videosnutten har jeg "stjært" fra Kjetil Johnsen på Forfatterbloggen. Han igjen har tatt det ifra YouTube. Vi stjæler hemingsløst fra hverandre på nettet.
Anthony Horowitz (52) som bl.a. har skrevet Alex Rider-bokserien (kjempesuksess for ungdom) og TV-serien om inspektør Foyle (som mange ser hver påske), viser i denne reportasjen frem kontoret sitt og forteller hvorfor det er som det er - og hvordan han jobber. (Med fyllepenn!)
Jeg synes ikke hjemmekontoret hans er hjemmekoselig, men funksjonelt. Skulle gjerne hatt det sånn i heimen. Uansett: det viser hvordan en forfatters arbeidsplass kan se ut, når denne forfatteren har oppnådd suksess.

lørdag 13. september 2008

Elmore Leonards 10 råd om skriving


Jeg gjengir Mr Leonards 10 råd om skriving i sin originale språkdrakt, siden jeg er overbevist om at dere behersker engelsk vel så godt som meg.
Sagt på en annen måte: Jeg gidder ikke oversette.
Det er god grunn til å lytte til hans erfaringer, for dette er en mann som har slitt over tastaturet i årevis. Og lyktes.


1. Never open a book with weather.

If it's only to create atmosphere, and not a character's reaction to the weather, you don't want to go on too long. The reader is apt to leaf ahead looking for people. There are exceptions. If you happen to be Barry Lopez, who has more ways to describe ice and snow than an Eskimo, you can do all the weather reporting you want.

2. Avoid prologues.

They can be annoying, especially a prologue following an introduction that comes after a foreword. But these are ordinarily found in nonfiction. A prologue in a novel is backstory, and you can drop it in anywhere you want.

There is a prologue in John Steinbeck's ''Sweet Thursday,'' but it's O.K. because a character in the book makes the point of what my rules are all about. He says: ''I like a lot of talk in a book and I don't like to have nobody tell me what the guy that's talking looks like. I want to figure out what he looks like from the way he talks. . . . figure out what the guy's thinking from what he says. I like some description but not too much of that. . . . Sometimes I want a book to break loose with a bunch of hooptedoodle. . . . Spin up some pretty words maybe or sing a little song with language. That's nice. But I wish it was set aside so I don't have to read it. I don't want hooptedoodle to get mixed up with the story.''

3. Never use a verb other than ''said'' to carry dialogue.

The line of dialogue belongs to the character; the verb is the writer sticking his nose in. But said is far less intrusive than grumbled, gasped, cautioned, lied. I once noticed Mary McCarthy ending a line of dialogue with ''she asseverated,'' and had to stop reading to get the dictionary.

4. Never use an adverb to modify the verb ''said'' . . .

. . . he admonished gravely. To use an adverb this way (or almost any way) is a mortal sin. The writer is now exposing himself in earnest, using a word that distracts and can interrupt the rhythm of the exchange. I have a character in one of my books tell how she used to write historical romances ''full of rape and adverbs.''

5. Keep your exclamation points under control.

You are allowed no more than two or three per 100,000 words of prose. If you have the knack of playing with exclaimers the way Tom Wolfe does, you can throw them in by the handful.

6. Never use the words ''suddenly'' or ''all hell broke loose.''

This rule doesn't require an explanation. I have noticed that writers who use ''suddenly'' tend to exercise less control in the application of exclamation points.

7. Use regional dialect, patois, sparingly.

Once you start spelling words in dialogue phonetically and loading the page with apostrophes, you won't be able to stop. Notice the way Annie Proulx captures the flavor of Wyoming voices in her book of short stories ''Close Range.''

8. Avoid detailed descriptions of characters.

Which Steinbeck covered. In Ernest Hemingway's ''Hills Like White Elephants'' what do the ''American and the girl with him'' look like? ''She had taken off her hat and put it on the table.'' That's the only reference to a physical description in the story, and yet we see the couple and know them by their tones of voice, with not one adverb in sight.

9. Don't go into great detail describing places and things.

Unless you're Margaret Atwood and can paint scenes with language or write landscapes in the style of Jim Harrison. But even if you're good at it, you don't want descriptions that bring the action, the flow of the story, to a standstill.

And finally:

10. Try to leave out the part that readers tend to skip.

A rule that came to mind in 1983. Think of what you skip reading a novel: thick paragraphs of prose you can see have too many words in them. What the writer is doing, he's writing, perpetrating hooptedoodle, perhaps taking another shot at the weather, or has gone into the character's head, and the reader either knows what the guy's thinking or doesn't care. I'll bet you don't skip dialogue.

My most important rule is one that sums up the 10.

If it sounds like writing, I rewrite it.

onsdag 25. juni 2008

Krimkonkurranse


Har du lyst, har du lov!

Krimkonkurranse
Cappelen Damm skjønnlitteratur og Rivertonklubben inviterer til konkurranse om den beste krim- og spenningsromanen


Vinneren premieres med kr 200 000,- og utgivelse.

Finnes det en ny måte å skrive krim på?
"Vi savner en gjeng som kunne komme inn i norsk krim og ha det som et litterært prosjekt å forandre den," uttalte Jon Michelet i litteraturtidsskriftet Vinduet nr. 1/2007.

Hvor går 2000-tallets krim- og spenningslitteratur? Er det slik at store deler av den nyere kriminallitteraturen har mistet sin evne til å si noe sant og overraskende om samfunnet vi lever i? Står dagens kriminallitteratur stille i forutsigbare formler og stivnede strukturer? Eller er alt såre vel?

På denne bakgrunn utlyser Cappelen Damm skjønnlitteratur i samarbeid med Rivertonklubben, en konkurranse om den beste krim- og spenningsromanen. Vi ønsker å revitalisere sjangeren i forhold til plot, karaktergalleri, språk eller på andre måter. Vi håper spesielt å kunne lese noe som tøyer sjangergrensene, noe nyskapende, overraskende og originalt.

Juryen
Juryen består av forfatterne Frode Grytten og Selma Lønning Aarø, samt Audun Engelstad fra Rivertonklubben.

Frist for innlevering
1. november 2008. Det vil bli kåret én vinner.

Premien
Premien er kr 200 000, hvorav kr 100 000 er forskudd på royalty.
Juryens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. Dette gjelder også dersom juryen ikke finner å kunne kåre noen vinner.

Krav til manuskript
Manuskriptet eller vesentlige deler av det må ikke ha vært publisert tidligere. Ingen annen enn konkurransedeltakeren kan ha opphavsrett.

Manus må sendes inn på papir. Alle blir underrettet om at manus er mottatt. Ubenyttede manus returneres ikke. Husk å oppgi navn, postadresse, e-postadresse og telefonnummer på separat ark, da manuset vil bli vurdert anonymt.

Manuskripter sendes til
Cappelen Damm skjønnlitteratur
Cappelen Damm
PB. 350 Sentrum
0101 Oslo.
Merk konvolutten: Krimkonkurranse.

Eventuelle spørsmål kan rettes til forlagssjef John Erik Riley: john.erik.riley@damm.no, tlf. 99 47 18 58 eller redaktør Frederik Lønstad: frederik.lonstad@damm.no, tlf. 21 61 74 16.