Dagens sitat

"Saken er den at jeg har en motbydelig og frastøtende karakter, det er undertiden sånn at jeg ikke får frem et eneste vennlig ord, selv når mitt hjerte brenner av kjærlighet. I slike øyeblikk er jeg ikke herre over mine egne nerver. Jeg er latterlig og motbydelig, det vet jeg bare så altfor godt, og jeg lider ubeskrivelig når andre mennesker feller urettferdige dommer over meg. (...) Å vise meg som menneske med hjerte og kjærlighet makter jeg simpelthen bare når de ytre omstendigheter eller tilfellet med makt river meg bort fra all hverdagslig gemenhet. Inntil så skjer, er jeg et motbydelig vesen. Denne ulikevektigheten tilskriver jeg min sykdom."

(Dostojevskij i et brev til sin bror, 1847.)

"Nyttårsregning til kritikken"

"Vi har fått en litteratur som ikke synes å kjenne grenser, som ikke kjenner blygsel, som er uten bevissthet om falsk og ekte og som skribler i vei, enten der er noe å skrive om eller ikke. Og vi har fått en kritikk som tar alt dette for god vare, som ikke opponerer seg mot noen falskspiller og som synes å goutere det mest overdrevne og utflytende, det mest insipide og intetsigende. Ja verre enn så: som - formodentlig i kraft av sin fullstendige mangel på skjelneevne, sin åndelige impotens - utviser en besynderlig forkjærlighet for det misdannede og abstruse, det åndelig perverse og det sjelelig frekke og forsorne; en kritikk som - forsåvidt i full overensstemmelse med den litteratur den skal bedømme - har mistet enhver målestokk, som ikke kjenner forskjell på høyt eller lavt, godt eller dårlig, som ikke kan skjelne skitt fra kanel..."

(Alf Larsen, 1939)

Dagens sitat

"I Norge blir det ansett for en last å være bygutt, en skal værsgo være fra landet; og land er det jo gudbedre mest av, så de fleste slipper heldig.
Noen er tilmed fra Oslo - trøste og bære for elendighet; de går på asfalt, ja i teater; enkelte - så sies det - ferdes på kaféer. Ikke mine ord igjen.
Er det å undres på det blir gudløyse og galskap. Denne Krog for eksempel. Dikter gjør han om folk som hverken sår eller høster. Og nå er han blitt seksti år òg. Ja ja, det var jo bare å vente det ville gå den veien."

(Johan Borgen i Festskrift til Helge Krogs 60-årsdag.)

Dagens sitat

"Det var fyrstene som skapte kirkene, universitetet, operaen, museene. Hadde folket bestemt, ville det bare stått en stor grå brakke i sentrum av hver by og innenfor hadde det vært en fornøyelsespark."

(Odd Nerdum: Notater 1967-1992, Aschehoug 1992)


PS. Det overrasket deg kanskje en smule, at han hadde utgitt bok ?

Dagens sitat

"Three passions, simple but overwhelmingly strong, have governed my life: the longing for love, the search for knowledge and unbearable pity for the suffering of mankind."

(Bertrand Russell)

James Joyce - den gamle grisen !

Som jeg skrev i forrige innlegg, så fullførte jeg ikke lesningen av Ulysses. Selvsagt, og heldigvis, er det boka og ikke leseren det er noe i veien med. Jeg er drittlei (!) hele Joyce, og hevner meg ved å gjengi et av hans grisete brev til Nora:

"If I gave you a bigger and stronger fuck than usual fat dirty farts came spluttering out of your backside. You had an arse full of farts that night, darling, and I fucked them out of you, big fat fellows, long windy ones, quick little merry cracks and a lot of tiny little naughty farties ending in a long gush from your hole. It is wonderful to fuck a farting woman when every fuck drives one out of her. I think I would know Nora's fart anywhere. I think I could  pick hers out in a roomful of farting women. It is a rather girlish noise not like the wet windy fart which I imagine fat wives have."

(Jeffrey Meyers: Married to Genius, 2005)

PS. Ble litt overrasket over hvor enkelt det var å finne passende illustrasjon til dette innlegget.

Dagens sitat (Apropos Strindberg-jubileet)

(Selvbiografi eller roman ?)

"Inferno er den av Strindbergs bøker som samtid og eftertid har hatt vanskeligst for å finne ut av. Den synes å være en redegjørelse for hans liv fra det øyeblikk da han skilles fra sin andre hustru høsten 1894, og frem til juni 1897 da han sier at han overveier å gå i kloster. Inferno  er, ifølge hans egne ord, et dokument fra den "store krisen i 50-årsalderen" med dens "revolusjon i sjelslivet". Den er altså en fortsettelse på hans selvbiografi.
Men hvis Tjänstekvinnans son og En dåres försvarstal er tvilsomme som selvbiografier betraktet, så gjelder dette i enda høyere grad om Inferno. Boken er helt ubrukelig som grunnlag for en fremstilling av Strindbergs liv i denne perioden. Nøyaktig som i En dåres försvarstal  er det også her slik at detaljene er riktige, men helheten er feilaktig. Det vil si, ordet feilaktig setter seg fast i halsen, for Inferno har sin indre sannhet og kommer alltid til å finnes som et stort menneskelig dokument, men dets sentrale skikkelse ved navn Strindberg er ikke samme mann som denne biografien handler om , men en oppdiktet person."

(August Strindberg av Olof Lagercrantz, GNF, 1980)

Dagens sitat

"Vi vet intet, og det er på tide at vi vedgår det. Det er ikke noen her til lands som vet noe særlig. Det er ikke bedre andre steder heller, overalt rår tomhet og dumhet. La oss i det minste vedgå det, la oss samles i beskjemmelse over den elendige utdannelse vi har fått, og den enda slettere utdannelse vi i dag kan tilby de unge. Skam over norske universiteter, som har fylt seg selv med pedagoger, byråkrater og forskningsentreprenører, og lagt ambisjoner om kunnskap til side! 
Denne boken er et personlig og prinsipielt oppgjør med pedagogiseringen av universitetet og et oppgjør med norsk litteraturvitenskap. Samtidig er den et forsvar for frihet, forskning og kreativitet. Erling Aadland (f. 1952) er professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere utgitt flere litteraturfaglige bøker, blant annet om Leonard Cohen, Bob Dylan og Rolf Jacobsen."


(En beskrivelse av boken Farvel til litteraturvitenskapen av Erling Aadland, 2006. Sitert fra capris.no.)


PS. Jeg har ikke lest boka, men da jeg snublet over denne beskrivelsen ble jeg nysgjerrig. Kanskje nysgjerrig nok til å låne boka på biblioteket, i det minste. 
Espen Søby slaktet boka i Dagbladet da den utkom. Du kan lese hans anmeldelse HER.

Dagens sitat

Og samtidslitteraturen, hvordan stiller du deg til den ?
Det hender jo jeg leser andre forfattere. Og da blir jeg ofte veldig forbauset. Jeg blir forbauset over at de virkelig vil skrive så dårlig. Det er sant. Jeg skjønner ikke at det er mulig, rett og slett. At de ikke selv ser at dette må bære galt av sted. Det er jo uten stemme ! Det er ikke det at det er noe gæernt med handlingen, men det er jo så kjedelig!

(Dag Solstad i intervju med Hans Olav Brenner i boka: Om å skrive, 2011)   

Feilsiterte sitater

"Når jeg hører ordet kultur, avsikrer jeg min pistol", sier vi på norsk, og tilskriver gjerne sitatet Goebbels, Göring, ja jeg har også sett det blitt tillagt Mussolini. Men oppklaringen fant jeg på engelsk:

• The actual quote is "Wenn ich Kultur höre ... entsichere ich meinen Browning!" This translates as: "Whenever I hear [the word] 'culture'... I remove the safety from my Browning!"
• This quote is often mistakenly attributed to leading Nazi Hermann Goering, or occasionally to Julius Streicher, a lower-ranking Nazi. This misattribution may date from the famous Frank Capra documentaries (Why We Fight) shown to American troops before shipping out.
• In fact, it is a line uttered by the character Thiemann in Act 1, Scene 1 of the play Schlageter, written by Hanns Johst. The association with Nazism is appropriate, as the play was first performed in April 1933, in honor of Hitler's birthday.
• Baldur von Schirach, head of the Hitlerjugend, delivered this sentence in a public speech, circa 1938. A footage of the scene, with von Schirach actually drawing his gun, appears in Frederic Rossif's documentary "from Nurnberg to Nurnberg".
• Notes: It is possible that this is actually a rather more felicitous phrase in translation than it is in the original. Both the original German and this English translation were juxtaposed by Howard Thomas in his review of an article by Nicholas H Battey in the Journal of Experimental Biology, December 2002, as "the famous words of Hanns Johst: 'Wenn ich Kultur höre ... entsichere ich meinen Browning' - 'Whenever I hear the word culture, I reach for my revolver.'"
• The phrase itself may be a play on words as the word Browning may refer to both a pistol and the English poet Robert Browning.
• Additionally it should be noted that a Browning (most likely the M1935 High-Power) is not a revolver, but a magazine-fed semi-automatic pistol. However, at the time the word "Browning" was used to refer to any pistol, much as "Colt" is used for any revolver in westerns.

Dagens sitat

"Det er ingen ting i veien med kvinner i 50-årene, men det er ikke sant at det først og fremst er de som leser mine bøker. Jeg er blitt oversatt til 14 språk. Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv er solgt i 17.000 eksemplarer. Lesergruppen min er mye mer omfattende, og inkluderer blant annet fire danske uteliggere."

(Tomas Espedal i dagens utgave av Klassekampen.)

Dagens sitat

Til August Strindberg                                                                             (des 1888 - jan 1889)


Kjære herre !
De vil i korthet få høre svaret på Deres novelle - det klinger som et børseskudd. Jeg har befalt en fyrstedag å tre sammen i Rom, jeg vil skyte den unge keiser ved standrett.
På gjensyn! For vi vil sees igjen.
Une seule condition: Divorcons*...
                                                                                                            Nietzsche Caesar

*(På en betingelse: at vi skilles.)

Da Bringsværd skulle hilse på Harald Grieg

(Forlagsdirektør Grieg)

Jeg lo høyt da jeg så denne situasjonen for meg:

"Som i en fjern døs hørte jeg at Sigmund Hoftun introduserte oss for den gamle kjempen. Heldigvis gikk jeg bakerst. Det var Jon som måtte hilse på ham først. Og Jon klarte seg naturligvis glimrende. Han er alltid suveren i slike situasjoner. Så er han da også blitt professor her og æresprofessor der, og formann i Kulturrådet og Statens Filmråd, og drar for øvrig verden rundt for Europarådet og FN og diverse internasjonale organer for å lære fremmede folkeslag gleden og nytten av rettsinformatikk og mye annet lurt og vanskelig. Så Jon var det heller ikke dengang noen direkte fare med. De to hilste på hverandre med de suverenes tilfeldige selvfølgelighet og med små høflige smil lekende rundt munnen. Jeg tror nesten de snakket litt sammen også.
"Og så har vi den andre delen av radarparet, da", sa forlagsredaktør Hoftun spirituelt - og mente meg. Jeg sto som sagt bakerst og nederst (i den altfor bratte og smale trappen), og der følte jeg plutselig at jeg hadde stått lenge nok. Så nå tok jeg resolutt et skritt opp for å komme mer på høyde med situasjonen. I det samme rakte Grieg hånden frem. Som et barket prosjektil  med skinnende mansjettknapp for den rett mot meg. Jeg kastet meg raskt til siden for ikke å bli truffet i ansiktet. Samtidig skyndte jeg meg å løfte min egen hånd, sånn passe skrått ut fra kroppen. Jeg bommet. Eller han bommet. Uansett: Vi bommet, begge to, på hverandres hender. Håndleddene, derimot, fant vi lett. En stund sto vi og tok pulsen på hverandre. Mens vi stirret hverandre dypt inn i øynene. Så vred vi oss løs - og uten et ord gjorde vi et nytt forsøk. (På samme måte som hvis bilen ikke vil starte en morgen og det kan hjelpe å gå helt inn på kjøkkenet igjen, før vi på ny går ut og prøver - mens vi later som om første forsøk ikke teller med, ja egentlig aldri har funnet sted.) "Dette er altså Bringsværd," sa Hoftun igjen, for også han prøvde å late som ingenting. Men heller ikke denne gang fikk vi det til. Vi bommet igjen. Spør meg ikke hvordan det er mulig. For egentlig er det jo slett ikke det. Imidlertid fikk jeg tak i tommelen hans. Gudskjelov, tenkte jeg. Og for å gjøre skaden minimal klamret jeg meg fast, mens jeg opptil flere ganger hvisket mitt eget navn og muligens adresse (jeg bodde den gang i Tøyengaten, husker jeg). Det hele var aldeles uvirkelig. Mest uvirkelig var det at Harald Grieg hele tiden sto dødsens alvorlig, uten å fortrekke en mine og uten å si et ord. Jeg tror ikke han sa sitt eget navn engang. Noe som jo også ville vært ganske unødvendig. Denne gang klarte jeg ikke å se ham i øynene heller. Jeg fant i stedet et punkt ved neseroten. Det stirret jeg intenst på. Mens jeg energisk ristet tommelfingeren hans . Og nå hadde han tydeligvis gitt opp, han også. For han lot seg villig beriste. Og etter en stund prøvde han ikke lenger å komme løs engang. Hvor lenge vi sto slik husker jeg ikke. Men jeg tror Sigmund Hoftun måtte trå til og skille oss... Siden la jeg merke til at Grieg alltid så forskende og litt undrende i min retning de gangene vi havnet i nærheten av hverandre (og hvor det - som nevnt - ikke lot seg unngå). Antagligvis må han ha oppfattet det som en slags sjelden og eksotisk frimurerhilsen, et hemmelig håndslag fra et medlem av et høyst gåtefullt og litt uberegnelig selskap. Lenge etter at han døde fikk jeg høre av Hoftun at han ofte hadde spurt om hvordan det gikk med meg og "hva er det egentlig han skriver for noe ?""

(Fra Erindringer om en forlegger. Forfattere om Harald Grieg, GNF 1994)

     

Dagens sitat

"Jeg fikk nylig årsoppgjør for min samtalebok med Odd Børretzen. Den hadde solgt ett eksemplar i fullpris og tre eksemplarer til lavpris. Jeg fikk 46 kroner."

(Niels Chr. Geelmuyden, vinner av Fritt Ords pris)   

Dagens sitat

"I løpet av ett eneste bemerkelsesverdig blunk, et praktfullt øyeblikk som er for kort og for vidtfavnende til å sette ord på, antar singulariteten himmelske dimensjoner, og størrelse utenfor vår fatteevne. I det første sekundet av liv (et sekund kosmologer vil vie sitt yrkesliv til å høvle  ned til finere og finere lag) blir tyngdekraften til, sammen med de andre kreftene som styrer de fysiske lovene. På mindre enn ett minutt er universet en million milliarder kilometer tvers over, og fortsetter å vokse i stor hastighet. Det er mye varme nå, ti milliarder grader av det, nok til å sette igang de kjernefysiske reaksjonene som skaper de lettere grunnstoffene - hovedsakelig hydrogen og helium, med en dæsj (omtrent ett atom av hundre millioner) litium.
På tre minutter er all den materien skapt som er eller noensinne vil være. Vi har et univers. Det er et sted med de mest vidunderlige og gledelige muligheter, og vakkert er det også. Og alt ble laget på omtrent den tiden det tar å smøre en brødskive."

(Bill Bryson: En kort historie om nesten alt, GNF 2005)

Jan E Hansen om André Bjerke

"Han var verdens mest underholdende leksikon. Som formidler var han nærmest et medium. Han kunne minne om en litteraturhistorisk mutasjon med en Heines lyriske gemytt, en Goethes åndelige pasjon, en Stefan Zweigs historisk-biografiske skarpsyn, en William Shakespeares intrigante fantasi, en Oscar Wildes elegante ironi og en Arthur Koestlers bevegelige fornuft.
 - Det var som om noen hadde lånt ham på biblioteket.
I virkeligheten hadde vi fått ham i gave."

(Jan E. Hansen: "De døde")

Dagens sitat

Den mann som kan se et dyr inn i øynene gjennom geværsiktet og så drepe det, er etter min mening en mann uten hjerte. Jeg takket Gud for at jeg under krigen ikke egenhendig hadde måttet drepe noen.

(Adolf Eichmann)  

Dagens sitat

Da en norsklærer i middelskolen satt bak katetret og spurte de forskjellige elevene om hva de “tenkte å bli” her i livet, da kom turen til meg også, og i likhet med de andre måtte jeg svare høyt.
“Forfatter.”
Svaret overrasket ikke bare meg selv, men også de andre, som begynte å le. Det hadde de god grunn til å gjøre. Jeg var lokalt berømt for mine “ikker” i morsmålet.
Læreren spurte: “Du har ikke lyst til å bli lokomotivfører, da?”
“Jo.”
Ny latter.

(Odd Eidem: Con Amore, 1983)       

Ord for dagen

”Brød kan erstattes med poteter og kjøtt kan erstattes med fisk, - det er forsåvidt nesten det samme hva vi fører i oss, bare det er mat i en eller annen form.
Men med kaffe, tobakk og vin … forholder det seg som med litteratur og kunst. Det er kvaliteten der gjør utslaget, og det ene verk kan ikke erstatte det annet.”


(Nils Kjær)

Dagens sitat

"Om kvelden spiste vi middag på Cricketers, en liten pub som lå omtrent tvers over gaten fra et antikvariat, hvor jeg så en komplett utgave av Thackeray som var til salgs for en meget rimelig pris. Jeg tenkte den ville ta seg godt ut i bokhyllen hjemme, under min fars utgave av Waverly-romanene. Imorgen kunne jeg kanskje gå tilbake og kjøpe den. Tanken gav meg en følelse av å ha noe felles med far, og det varmet meg om hjertet. Jeg ville også begynne med Bind I og fortsette helt til slutt, og når jeg var ferdig med siste bind, var tiden inne til å begynne forfra igjen. For mange bøker av for mange forfattere kan skape forvirring, omtrent som for mange skjorter og dresser. Jeg foretrekker så liten variasjon som mulig i klesveien."
Graham Greene: Tante Augusta (1969)