onsdag 6. juli 2011

Dipsolitteraten intervjuer Ingvar Ambjørnsen


(Foto: Tine Poppe)

(Fra Ingvars boksamling. Så vidt jeg kan se, er det meste egen produksjon!)


I min bevissthet har jeg "alltid" lest denne forfatterens bøker. Dét kan umulig stemme. Men jeg leste ham ihvertfall allerede dengang han var et ukjent navn på et lite forlag som het Forfatterforlaget. En gang i verden var jeg også bokanmelder, og skrev rosende om hans Hvite niggere: "Han ønskes med dette velkommen på A-laget over nålevende norske forfattere !", skrev jeg.
Siden har han forsvart sin plass der, og har aldri senere blitt plassert på benken, - for å fortsette med sports-terminologien.

Idag intervjuer jeg Ingvar Ambjørnsen.



1. Fortell litt om boksamlingen din.

I en alder av femogfemti ser jeg ingen grunn til å samle på noe som helst. Og når det gjelder bøker: Både hun jeg lever sammen med og jeg selv arbeider med dem hele året, skriver, oversetter, anmelder, etc, hvilket betyr en konstant strøm av bøker. Svært mye av det som kommer ut på norsk, og mye av det tyske, ender opp hos oss. Vi gir bort bøker hele tiden, og likevel stiger stablene rundt oss. Et fantastisk luksusproblem. Vi bebor tre leiligheter i samme strøk her i Hamburg. Her jeg for tiden sover og arbeider, finnes bare mitt eget arkiv, pluss Hamsuns samlede.

2. Følger du dagens bokbloggere ?

Jeg har så smått begynt å følge noen nå i det siste. Jeg er imponert over hvor dyktige enkelte er, og hvor mye tid som legges ned i dette. Det vitner om en stor kjærlighet til litteraturen.

3. Jeg har inntrykk av at det aldri var et valg for deg; enten bli forfatter eller ingenting ?

Nei, det er riktig. Det var en avgjørelse jeg tok da jeg var femten. ”Avgjørelse” i den forstand at det var det eneste jeg ville. Jeg hadde nok ikke tatt livet av meg dersom det ikke hadde gått. Skjønt hvem vet…

4. Var ‘Hvite niggere’ et viktig veiskille for deg ?

Ja. Et svært viktig veiskille, i og med at jeg fra da av kunne holde opp med å tenke på penger hele tiden.

5. Hvor lenge kunne du ha holdt ut som refusert forfatter ?

Lenge. Jeg hadde aldri gitt meg. Og det er viktig å være klar over at jeg ikke hadde noen forestilling om at jeg skulle kunne leve av skrivingen. Jeg så for meg en tilværelse som nattevakt et eller annet sted. Og en hybel der jeg kunne sitte og skrive på fritiden. Og jeg var helt sikker på at jeg måtte gå løpet alene. Det er ikke så mange unge gutter som har slike drømmer for fremtiden, men slik var mine. Mindre kjent er det at jeg ble antatt nesten med det samme. Som attenåring. En diktsamling som av ulike grunner aldri så dagens lys. Jeg har så å si ingen erfaring med refusjoner, selv om jeg av en eller annen grunn har løyet på meg en del opp gjennom årene. En psykologisk knute, som jeg ikke skal forsøke å løse opp her.

6. De fleste forfattere har en bestemt arbeidsrutine, - hva er din ?

Jeg bør helst gjøre noe hver dag. Tidligere skrev jeg ofte ganske mye. Nå er jeg veldig fornøyd dersom jeg klarer to manussider i døgnet. Jeg skriver bare om kvelden og natten.

7. Kan du nevne noen favoritt-forfattere ?

Nei, jeg har ingen favoritter. Mange å se opp til og glede meg over, men jeg er ikke en sånn ”favoritt-fyr”. Det samme gjelder innenfor film og musikk.

8. Er det noen ulemper ved å være eksilforfatter ?

Nei, jeg tror ikke det. Men den store fordelen opp gjennom årene, har vært å befinne seg i ”et annet rom”. Jeg har alltid kunnet være i fred i Hamburg.

9. Blir vi bedre mennesker av å lese skjønnlitteratur ?

Ja, jeg har alltid ment det. Jeg er faktisk overbevist. Og grunnen er at vi gjennom det å lese, gjennom å bygge oss indre bilder og forestillinger, altså ved å medskape, utvikler våre empatiske sider. Vår forståelse for andre. Vi blir vant til, og styrket i det å se verden gjennom andres øyne.

10. Mange romanforfattere har de siste årene skrevet biografier. Har du selv tenkt tanken ?

Nei.

11. Hvordan takler du alt styret rundt en bokutgivelse ?

Jeg takler det dårligere og dårligere. Tidligere ga jeg mer eller mindre faen, men det er ikke sånn lenger. Da enkelte vendte tommelen ned for ”Opp Oridongo” ble jeg faktisk veldig nedstemt. Det hadde kostet meg så mye å skrive den boken. Jeg gikk helt i kjelleren noen dager.

12. Hvorfor trenger vi flere bøker? Er ikke alt allerede skrevet ?

Jeg beklager, dette ligger utenfor mitt tankefelt. Å skrive skjønnlitteratur er min måte å leve på, og jeg kjenner ikke til noen annen.

13. Føler du at du fremdeles har mye ugjort ?

Ja. Jeg kommer til å dø med mye på lager. Det er en fin tanke.

14: E-bok eller papirbok ?

Nå kan du gjette to ganger. Nei. Du scorer nok på første, tror jeg.                 

13 kommentarer:

  1. Blir mer og mer betatt av denne intervju-serien din, herr dipsolitterat. Skriv flere!

    SvarSlett
  2. Jeg synes spesielt du har fått mange gode svar på spørsmål ni. Det er ellers et så stort fokus på de formelle og estetiske aspektene ved litteraturen, at det er fint å se at dannelsesidealet fortsatt lever i beste velgående. Ambjørnsens svar er for øvrig også et godt svar på hvorfor litteratur er så viktig.

    SvarSlett
  3. Ja, jeg er enig med Ambjørnsen der. Sagt med andre ord: Jeg tror vi blir mer tolerante av å lese skjønnlitteratur.
    Enkelte vil nok si at det er en naiv holdning. Men det motsatte av 'naiv' er 'kynisk'.

    SvarSlett
  4. Da må jeg passe på å slenge inn min mening om bedre menneske-spörsmålet, jeg også, når jeg alikevel var i gang med å synse her.

    Jeg tror vi kan bli det, og forhåpentligvis ganske ofte faktisk blir det, men jeg tror ikke vi blir det automatisk. Vi har jo alle vårt eget filter når vi leser, og jeg tror våre filtere i ganske forskjellig grad slipper igjennom andres syn på saker og ting. Derfor tror jeg ikke medskapingen automatisk utvikler empatien.

    ...sa hun kynisk. ;-)

    SvarSlett
  5. Vi kan kanskje være enige om at vi gjør ikke andre noe vondt når vi leser. 'Den som leser synder ikke!' Ihvertfall ikke akkurat der og da.
    Enten du leser Hitlers 'Mein Kampf' eller Knausgårds 'Min Kamp', - den eneste som eventuelt tar skade av det, er deg sjæl !

    SvarSlett
  6. Og mens jeg gikk og tenkte på dette mens jeg raket i hagen, kom jeg på et beslektet spörsmål å fundere videre på: Blir forfatterne bedre mennesker av å skrive, tro?

    SvarSlett
  7. Eller: Blir oversettere bedre mennesker av å rake i hagen ?
    De blir neppe noe dårligere...

    SvarSlett
  8. Vanskelig å si, siden jeg ikke har forsøkt å holde opp:-) Men det går i det minste an å "skrive seg fri" fra et og annet. Og så er jeg nokså sikker på at jeg er lettere å være i hus med når jeg har medvind på tastaturet.
    Ingvar

    SvarSlett
  9. Flott intervju :) Det hersker ingen tvil om at Ambjørnsen er en meget populær forfatter, jeg blogget om 23-salen for over et år siden, og det er fortsatt et av mine best besøkte innlegg.

    SvarSlett
  10. Så fint dette var:-)! Jeg har tipset om det til følgerne mine på Twitter også.

    SvarSlett
  11. Hej, jeg er en udenlandsk långiver, jeg besluttede at yde kort, mellemlang og lang løbetid til ærlige mennesker, der på trods af deres månedlige indkomster kæmper for at opfylde deres grundlæggende behov. Renten på lån er 2% af hele lånet, og lånevilkårene er meget enkle. De ønskede lån opnås inden for få timer efter indgivelsen af ​​ansøgninger. hvis interesseret kontakt os via
    E-mail: (GONZALEZANDRESLOAN@GMAIL.COM)

    VI KAN FINDE FØLGENDE:

    • Lån til alle
    • Udbetaling af lån på alle former for fast ejendom
    • Flerfamiliehus / lejlighedskomplekser
    • Lån til investorens
    • Bridge Loans / Mezzanine Financing
    • Lån til udenlandsk købers
    • Kommercielle lån
    • Jord / Byggeri
    • Nyt kommercielt / flerfamilieprodukt, med en lav rente på 2%
    • Lånebeløb: 3.000 euro - Over

     Hvis interesseret bedes du kontakte os med en konstant ledsager af kredit gennem dette;

    Gonzalez Andres Financial Company;
    E-mail: (GONZALEZANDRESLOAN@GMAIL.COM)
    Mr. Gonzalez J. Andres

    SvarSlett

Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !