Nå er det ny quiz HER

På TV ikveld

Hvis dere skal tilbringe noen timer ved TV'en ikveld, så kan jeg anbefale dette eventyret av en film. Basert på en novelle av Rudyard Kipling, i regi av legendariske John Huston. I hovedrollene Michael Caine & Sean Connery i glitrende samspill:

NRK 2 kl. 23:20 Mannen som ville bli konge (t)
(The Man Who Would Be King) Amerikansk drama fra 1975. Bli med de britiske soldatene Dravot og Carnahan ut på en eventyrlig ferd. Gjennom diverse lyssky forretninger lurer de til seg penger, blant annet i en avsides landsby i Afghanistan. Her narrer Dravot folket til å tro at han er inkarnasjonen av Aleksander den store, en løgn som han etter hvert selv tar for en sannhet, og som får dramatiske følger for de to britene. Medvirkende:Sean Connery, Michael Caine, Christopher Plummer, Saeed Jaffrey, Shakira Caine. Regi:John Huston. Programmet slutter kl. 01:25

Buppe

"Rettskrivningen er gresk for skolebarna. Det er ikke noe rart når man fremdeles bruker den greske bokstav beta som på godt norsk betyr b.
La oss bare ta to så alminnelige ord som "ubetalt" og "ubetalelig". Disse ord burde selvfølgelig ikke skrives ubetalt og ubetalelig, men ublt og ublelig.
Så har vi et ord som betasuppe. Det blir bsuppe. Men b foran s går ikke, så derfor vil det være rimeligere å sløyfe s'en og gå helt over til buppe."

Darwin P. Erlandsen
president (NDF)

"Mislykket" (2)

"Det er noe rørende ved Nils Kjær, denne gullpennen med det lille fuglehodet, som fra begynnelsen skrev "bedre enn de fleste og siden bare bedre og bedre." (---) "Men jeg føler en godhet for Nils Kjær - kanskje mest fordi jeg alltid har sett på ham som en mislykket dikter."

Ja, dette er formulert av Johan Fredrik Grøgaard i Forfatternes Litteraturhistorie.
Snakk om å kaste stein i glasshus. Eller for å gjøre bildet litt sterkere: pælme kampestein i drivhus!
For det er jo opplagt at Nils Kjær's ettermæle ikke trenger Grøgaards nedlatende medlidenhet. Og karakteristikken "mislykket" faller fra hverandre av ren urimelighet. For hvem vil lese den vellykkete dikter Grøgaard om 100 år, slik vi leser Kjær den dag i dag ?

En bloggers comeback

Enkelte bloggere får lite respons i form av kommentarer. Men jeg får håpe de leses.
Dagens gode speidergjerning er å trekke fram en meget god blogg som har hatt en pause: Ståles Skrift. Problemet med bloggpauser er jo at man mister sine lesere underveis. Derfor bør det forkynnes for all verden at Skrift er tilbake.
Illustrasjonen viser Ståles nye lesekrok; en drøm han endelig har gjort til virkelighet.

Life of Brian (DVD)

Som de fleste vet, kan man også låne filmer på biblioteket. Jeg lånte denne DVD'en igår.
Monthy Pythons «Life of Brian» ble forbudt da den kom ut i 1980. Filmen ble forbudt av filmkontrollen, med henvisning til blasfemiparagrafen. Vedtaket vakte oppsikt både nasjonalt og internasjonalt, og svenskene lanserte filmen under parolen ”Filmen som er så morsom at den er forbudt i Norge”.
Da var det pinlig å være norsk!

Babel

Nå har jeg nettopp sett det svenske litteraturprogrammet Babel. Som alltid rutinert ledet av Daniel Sjödin.
Hvis du gikk glipp av det, kan du se det HER.
Det som var spesielt denne gang, var at lesetipsene ikke bare gjaldt bøker, men også hjemmesider. Jeg gir tipset videre: signandsight.com . Dreier seg om europeisk kulturliv, og kanskje vel verdt å ta en titt på.

John Updike er død

Den amerikanske forfatteren John Updike er død, 76 år gammel.
Jeg har kun lest Heksene i Eastwick, som du sikkert har sett som film. Men som alltid er det sånn at du ikke kjenner boka, selv om du har sett filmatiseringen. Det er en roman jeg virkelig kan anbefale; morsom, velskrevet og underholdende som den er.

Who the Hell Is Pansy O'Hara?:

The Fascinating Stories Behind 50 of the World's Best-Loved Books

Forfattere: Jenny Bond & Chris Sheedy
Forlag: PENGUIN BOOKS
Format: Heftet, Språk: Engelsk
Utgitt: 200808, Antall sider: 318
Vekt i gram: 231
ISBN10: 014311364X
ISBN13: 9780143113645
Pris: Kr. 97,- hos Capris

En smal bok for oss litt smale og sære. Omhandler tilblivelsen av 50 verdenskjente bøker.
Og hvem Pansy O'Hara var? Jo, det var det hun het, hovedpersonen i Tatt av vinden før hun ble omdøpt til Scarlett.

"Mislykket"

Det er et adjektiv vi ofte ser sammen med kunstner, og sjelden i kombinasjon med andre yrker. Han innså at han var en mislykket dikter; kunstmaler; balletdanser; skuespiller; regissør; billedhugger; operasanger, m.m.m.
Det er sjelden at folk omtales som mislykket ingeniør, mislykket lærer, mislykket likningsfunksjonær, mislykket bankmann, osv. De omtales, hvis noen idetheletatt gidder å snakke om dem, som f eks.: Han var en dårlig lærer!
Ikke et godt rykte å få på seg, riktignok, men allikevel mer harmløst enn det fatale "mislykket".

Ron Hubbard så på seg selv som en mislykket forfatter av Sci-fi-bøker. Dvs. at forfatterskapet ga ikke den avkastning han hadde forventet. Denne selvinnsikt ga ham følgende idé: Jeg stifter en ny religion! For jeg tror det er mye penger å hente der.
Han ble ikke en mislykket religionsstifter. Selv hevder Scientologene at de har 8 millioner medlemmer i sine rekker. Mer jordnære kilder, sier tallet er nærmere fem hundre tusen.
Uansett, bra jobba av den godeste Hubbard; selv hans gamle Science Fiction blir idag lest som profetier.
"Sjeldnere enn sorte svaner" forteller at han har gjennomgått Scientologenes personlighetstest i sin tid. Resultatet bedret ikke selvtilliten. Testen kan du finne HER. Ved å gjennomgå den prøvelse, vil du forhåpentligvis innse hvorfor ting enkelte ganger går på tverke i livet ditt!

Hvor amerikanske skal vi bli..?

NRK TV dekket Obamas president-ed med 5 timer pluss dagsrevy og tabloid-sending.
Det er dobbelt så mye som dansk og svensk TV tilsammen! NRK startet også overføringer fra valgkampen i USA samtidig med USAs egne TV-stasjoner. Lille Norges statskanal.
Vi har David Letterman, Jimmy Kimmel og Jon Stewart hver kveld. Og duverden så informert vi blir. Hvis det ikke var for latterboksen, ville jeg ikke ha skjønt at det var morsomt.
Hvem bestemmer denne prioriteringen?
Jeg forstår jo at vi ikke tilhører EU, men mange gode programmer kommer derfra. Hva fanden får vi ifra Europa?
Når skjedde dette vanviddet, at alt som kommer fra USAs underholdningsindustri, også må komme til norske TV-stuer?
Får vi det på billigsalg, eller er dette noe som sto med liten skrift i avtalen om Marshall-hjelp?
Storbritannia, Frankrike, Italia, ja tilogmed med våre skandinaviske naboer, lager bedre dokumentar- og kulturprogrammer enn USA. Bare sjelden ser vi eksempler på det fra allmektige Norges Kringkasting.
(På vegne av mange som betaler lisensen med gråten i halsen!)

Dette innlegget skrev jeg her, fordi jeg tror Dagsavisens MOM-side er nedlagt!

Film på tv ikveld

TV2 kl.00.20
Being John Malkovich
Amerikansk komedie fra 1999. Kunstneren Craig har vanskeligheter med å livnære seg på sitt dukketeater. Etter forslag fra sin kone Lotte søker han jobb i et lite og merkelig firma. Her oppdager han en hemmelig dør i kontoret sitt, som leder rett inn i hjernen til skuespilleren John Malkovich. Medvirkende:John Cusack, Cameron Diaz, John Malkovich, Charlie Sheen, Catherine Keener. Regi:Spike Jonze. (11. år) Programmet slutter kl. 02:15

Den er severdig, uamerikansk i formen og original. Anbefales på det varmeste. Jeg har sett den to ganger før, - det kan bli en tredje ikveld. Begynner litt seint, men det gjør da ingenting på en fredag kveld.
Hvis du ikke må på en fest, så se den sammen med noen du er glad i; f eks deg selv!

Arnulf Øverland om Aksel Sandemose

Ja, forfatterne kunne være ganske jævlige imot hverandre i gamle dager, også.



"Det er selvfølgelig kjedelig; men det er ikke i og for sig naturstridig at også Aksel Sandemoses fatteevne har sine grenser, det vekker ingen forbauselse, og almenheten har ikke reist noe krav om å bli underrettet, hver gang Sandemoses forstand står stille. - Han utgir allerede et tidsskrift i denne anledning, det kan være nok."
Og i et innlegg 1.11.34:
"Sandemoses sprog er kjent fra veggene - i portrum og offentlige toaletter. Der har han lært det. Han burde fremdeles få utfolde sitt forfatterskap der."

Gratulerer med dagen, August !

Jeg vil gratulere August Strindberg med dagen. Han blir 160 år idag.
Hipp hipp heisan Hurraaa! For he's a jolly good fellow, he's a jolly good fellow, he's a jolly good fellooooow... osv osv.

(Se den pannebrasken Carl Larsson har gitt ham!)

Enquéte

(Illustrasjonen har ingenting med innlegget å gjøre. Men bildet setter meg i godt humør, derfor...)

Det går en enquéte på omgang mellom bokbloggerne i Sverige. Her kommer spørsmålene og mine svar.
Spectatia's svar kan du se her, og Hermia's her.

1. Vilka författare köper du alltid inbundet (dvs. snabbt efter boken kommit ut)?
Et stramt budsjett gjør at jeg sjelden kjøper innbundne bøker like etter at de har kommet ut. Det er heller ikke et viktig poeng for meg å kjøpe bøker som folk flest snakker om idag. Har de verdi, snakker vi om dem imorgen også. Er det en forfatter som jeg kjenner ifra før, og som jeg har store forventninger til, er jeg alltid tidlig ute med å reservere den nye boka hans/hennes på biblioteket. Den siste innbundne boka jeg kjøpte straks den kom på markedet, var Bjørg Jønssons bok om Eidem. Den neste blir antagligvis den store Bjørneboe-biografien.

2. Vilka författare har du flest böcker av i bokhyllan?
Dostojevskij er best representert med 13 romaner. Dernest Hamsun, Bjørneboe, Odd Eidem og Hans Jæger.

3. Vilken var den senaste boken någon tipsade dig om, och vad tyckte du om tipset? Var blev du tipsad, om det var en blogg?
Jeg fikk mange gode tips da jeg etterlyste mine leseres personlige kanon. Nå leser jeg romanen "Mnem" av Simon Stranger. Det var Janke som tipset. Og ja, det var et bra tips.

4. Vilken var den senaste boken du gav bort? Mottagande?
Husker ikke hva jeg ga bort sist. Til jul fikk jeg en bok om hvordan historien om Max Manus ble til film. Og en tjukk bok om Midt-Østen av Odd Karsten Tveit.

5. Har du några biblioteksreservationer just nu?
Bare én reservering nå: Ett annat liv av P O Enquist.

6. Vilken bok/böcker läser du just nu?
Nå leser jeg den nevnte Mnem. Men hopper og danser, som alltid, fra det ene til det andre.

Dengang da...

I 1981 (herregud som tiden går) vandret jeg i Bangkoks gater. På hvert gatehjørne kunne du høre DENNE sangen. Thailenderne var så vennlige mot oss og jentene var så vakre.
Jeg husker et kinobesøk i Sukumviht Road. Najonalsangen ble spilt før forestillingen begynte, og vi reiste oss selvfølgelig mens det pågikk. Thaifolket smilte og lo av vår høflighet. Det var en diger sal som var delt i to. Den minste salen var for engelsktalende, tilrettelagt som den var med de originale amerikanske stemmene.
Så husker jeg at jeg ble tatt godt hånd om av små thaidamer, da jeg ble matforgiftet etter å ha fortært en hummersalat. Trodde jeg skulle dø.
Jo, og så var jeg innom Sjømannskirken. Der lå to norske aviser: naturlig nok Aftenposten og unaturlig nok min egen lokalavis! "Amta" eller "Tørrfisken". Hva var odds'en for det?
Ikkeno' poeng i denne historien, annet enn at låta til Leo Sayer bringer meg tilbake til Bangkok.

Skriveplassen

Bildet viser min skriveplass. Litt rotete, men ikke uoversiktlig. Dette er et eksempel på blogging som jeg ikke er så begeistret for; egosentrisk, navlebeskuende og av lite eller ingen almenn interesse. Men jeg legger det allikvel inn, fordi jeg er nysgjerrig. Jeg lurer på hvordan din skriveplass ser ut.
Vær nå litt grei, og ta imot den stafettpinnen jeg gir deg.

Ny quiz er satt igang HER.

Noen ord og uttrykk som jeg misliker

"Sexy". Opprinnelig ment om noen som tente deg; gjorde deg seksuelt opphisset. Idag brukes det om ting! Biler og båter er sexy. Klær og sko er sexy. Tilogmed et menneskes meninger kan visstnok være sexy. Eller det motsatte. En amerikansk økonom sa på TV ikveld at å foreslå skatteøkninger var svært lite sexy.
"Enn så lenge". Dette har vi lånt av svenskene, og nå bruker vi det oftere enn svenskene. Jeg husker knapt hva vi sa før, dengang vi snakket norsk.
"Gå for." Klart amerikansk: Go for it! Før sa vi Gå inn for noe, men nå virker det som om vi bruker det i betydningen; å ta en sjanse eller bestemme seg for noe. "Kommunestyret går for bredere fortau i Storgata." Hvor går kommunestyret? Går kommunestyret av?

Det er sikkert en drøss andre låneord og uttrykk som har sneket seg inn i språket vårt. Og det er helt naturlig. Men det jeg reagerer på, er hvor hyppig de brukes. Det har gitt en språklig inflasjon. Du hører det hver dag, av "alle". Jeg aksepterer at mannen i gata snakker på den måten. Men jeg misliker det sterkt, når journalister skriver som mannen i gata snakker.

Utsikten min akkurat nuh. Det er et dårlig bilde, men man aner kanskje at det laver ned. Jeg kunne ha gått en tur og funnet et bedre motiv, men snøen er våt og tung og det er plutselig veldig mye av den, så jeg brygger en kopp kaffe og holder meg i heimen.
Jeg gir stafettpinnen videre til den som måtte ha et fotoapparat tilgjengelig.

Endelig ?

Det snør, det snør,
tiddeli bom.
Det er det det gjør
tiddelibom.
Nå snør det mye mer enn før
tiddeli bom og tuttemei tu.


Så kaldt det er,
tiddeli bom.
Jeg kjenner det her -
tiddeli bom,
kjenner det på mine tær,
tiddeli bom – og huttemei tu.

Hva vet DU om Knut Hamsun ?

Klikk her og bli med på en quiz som Aftenposten har lagt ut på nett. Det er 3 svar-alternativer, så selv de med lite peiling har en sjanse.
I all beskjedenhet, kan jeg si at jeg fikk full pott; 15 av 15 mulige.
Klarer du det også?

Hamsun 150 år

Det er, som de fleste har fått med seg, Hamsun-jubileum i år. Og selv om det skal markeres, så svikter sponsorene. Det skyldes at han valgte feil side under krigen; han lot seg bruke av det nazistiske propaganda-apparatet; han oppfordret den norske motstandsbevegelsen til å legge ned våpnene og han skrev en nekrolog om Adolf Hitler i panegyriske ordelag.
For første gang på nesten tyve år, har jeg som frilanser skrevet en artikkel. Artikkelen min het rett og slett Hamsun i Drøbak . Overskriften ble for tam for desken, som kalte den Hamsuns kjærlighetsrede i Drøbak. Den sto på trykk i Østlandets Blads lørdagsutgave, og i deres nettavis. Artikkelen har dermed en lokal vinkling; omhandler tiden rundt 1905 og berører ikke nazismen.
Den som vil, kan lese den HER.

Dikt

Sterkt inspirert av hvor enkelt det er å skrive dikt, se forrige post, gjengir jeg en eget bidrag. Jeg brukte 45 sekunder av mitt liv på å skrive det:

Mor
Mams
Mamá
Mater
Moder
Mamma
Muttern
“Mamma” er latin
og betyr brystvorte.
Men dette diktet,
har jeg suget av eget bryst.

Å være poet i kongeriket Norge

Det virker som det er enkelt å skrive en diktsamling, og like lett å få den antatt. Det siste forutsetter kanskje at du allerede har "et navn", og en fot innenfor et forlag. Hans Petter Blad har jeg googlet, og funnet ut at han er en anerkjent, norsk dramatiker og manusforfatter.
Dette er ett av hans dikt:

Hölzer
Tændstikker
Fountainhead
Allumettes
Luciferhoutjes
Fósforos de contenido
Fósforos
Fiammiferi
FixspéinGyufák
Zápalek
Zápaliek
Szálas levélyufa
Buc
Fyrstikker.

(Hans Petter Blad: Biblioteket, Cappelen Damm, 2008)

Gi meg et par timer, og jeg skal ha ferdig 50 dikt av samme kvalitet. Men hva f... er vitsen!

En endeløs slew av bøker

Har du noen gang vært på Google og trykket Oversett denne siden? Resultatet kan bli ganske fornøyelig. Det hjelper å ha Aukrust-figuren sjeik Ben Reddik Fy Fasan's tonefall i bakhodet, når du leser en setning som: for jeg først lese boken mens du er i midt i min egen knuste svik av en venn, som jeg ville har tatt en kule. Og uttrykket "en endeløs slew av bøker", kan du finne HER.
Trenger vi egentlig profesjonelle oversettere, når en maskin kan gjøre jobben ?

På TV ikveld (Sylvia Plath)

Svensk TV2 kl.22.30: "Sylvia".
Britisk drama fra 2003. Filmen handler om forholdet mellom poetene Sylvia Plath og Ted Hughes, og om hvordan det ble påvirket av hennes psykiske problemer, av hans utroskap og av bitterhet. I begynnelsen er Sylvia Plath det litterære vidunderbarnet med ambisjoner om å bli en stor poet. Som stipendiat kommer hun til Cambridge, en fargerik amerikaner blandt de mer tilbakeholdne britene. Hun treffer Ted Hughes, og fra det øyeblikket er deres skjebner for alltid sammenvevd. Medvirkende:Gwyneth Paltrow, Daniel Craig, Jared Harris, Blythe Danner, Michael Gambon. Regi:Christine Jeffs. Programmet slutter kl. 00:20

Din personlige kanon ?

Parfymen av Patrick Süskind er den romanen som rager høyest på min personlige kanon.
Ikke fordi jeg er så begeistret over at hovedpersonen tar unge kvinner av dage. Men fordi språket er uangripelig godt, handlingen spennende, oversettelsen er perfekt, historien original og fortelleren har en galgenhumoristisk avstand til sin beretning. Dessuten behersker Süskind det historiske materiale som ligger til grunn for boka.

Dette avsnittet fant jeg allerede på andre side i Parfymen, og dermed var jeg fanget: "...og Grenouilles mor, som var ung ennå, omkring 25 år, og som tok seg ganske godt ut, som hadde nesten alle tennene sine i behold og dessuten ennå en del hår på hodet, som ikke hadde noen alvorlig sykdom utenom gikt og syfilis og en lettere tuberkulose; som ennå håpet å få leve lenge, kanskje i fem eller ti år, og kanskje til og med gifte seg en gang og få virkelige barn som hustru til en håndverker som var blitt enkemann eller noe slikt..."
Jeg tror den svarte humoren, den avstanden, er helt nødvendig for å skildre slike stakkarslige skjebner.
Nedover på min liste finner vi også Mysterier av Knut Hamsun, Garps bok av John Irving, Livets lenker av Somerset Maugham og Slaktehus 5 av Kurt Vonnegut. Alle har de spenning, humor og veldig godt språk.

Så kommer spørsmålet; poenget med denne posten:
Hvilken roman rager aller øverst i DIN personlige kanon ?

Vokt deg vel for å lese romaner

Gabriel Garcia Marquez' interesse for romanen skriver seg fra den kvelden han leste Forvandlingen av Kafka. Idag husker han at han kom til det tarvelige studentherberget hvor han bodde, midt i byen, med den boken han hadde fått låne av en annen student. Han tok av seg jakken og skoene, la seg i sengen, slo opp boken og leste: "Da Gregorio Samsa våknet en morgen, etter en urolig søvn, oppdaget han at han lå i sengen og var blitt til et uhyrlig insekt." Gabriel lukket boken skjelvende. "Slik kan det altså gjøres," tenkte han. Dagen etter skrev han sin første novelle. Og glemte studiene.

(Utdrag fra Lukten av guevafrukt av Plinio A Mendoza)
Og om Arnulf Øverland:

Et par år studerte han filologi, men trivdes dårlig med den systematiske lesningen, og dårligere enn noensinne etter at han hadde lest Strindberg-romanen Røda rummet. Jeg tror ikke Øverland overdriver noe videre når han i en avisartikkel uttrykker seg slik: "Dermed var det slutt med mine studier. Strindberg avbrøt dem. Et helt år brukte jeg på å lese Strindberg. Siden var jeg avsporet."

Begge ble altså, det vi på godt norsk kaller "college dropouts", etter å ha lest romaner. Skummelt.

På TV ikveld

Svensk TV2 Kl. 20:00 Cornelis och kärleken

Musikk. "Her er de, noen av Cornelis Vreeswijks uforglemmelige kvinner: Veronica, Linnea, Felicia, Esmeralda, Deirdre, Marie, Sonja og Siw, Ann-Katarin også den søte frøken Cecilia Lind. Av Tom Alandh. Programmet slutter kl. 20:35"

Marley & jeg

Bestselleren Marley & me av John Grogan er blitt film. Du kan se traileren til filmen HER.

"Lesekunst"

Føler du at du mangler grunnleggende kunnskaper i litteraturvitenskap?

I 2002 viste NRK TV en serie programmer om litteraturhistorie. Fulgte man kursmateriellet til serien, kunne det faktisk resultere i et grunnfag i litteraturvitenskap. NRK samarbeidet med universitetene våre.

Kurset finnes ikke lengre, men hvis du er interessert i å friske opp kunnskapene i litteraturhistorie, så kan du finne det HER. Hele 10 episoder er lagt ut på nettet.

Presentasjonen er kanskje overtydelig i sin pedagogiske iver, som om det er barn man henvender seg til. Men ser du bort fra det, kan du lære mye her.

Er du allerede litteraturviter av utdannelse, så er det lite å hente her. Kurset er ment for alle oss andre.

Vonnegut ga sine romaner disse karakterene:

Player Piano: B
The Sirens of Titan: A
Mother Night: A
Cat's Cradle: A-plus
God Bless You, Mr. Rosewater: A
Slaughterhouse-Five: A-plus
Welcome to the Monkey House: B-minus
Happy Birthday, Wanda June: D
Breakfast of Champions: C
Slapstick: D
Jailbird: A
Palm Sunday: C

Han anså altså Cat's Cradle å være noe av det beste han har prestert. Kan noen fortelle meg hvorfor den ikke er oversatt til norsk?

Milos Forman på TV

Svensk TV2 Milos Forman (dok.)
Portrett av regissøren. Han har bl a disse filmene på sin CV: Gjøkeredet, Hair og Amadeus. Hvis ikke det imponerer deg, så vet jeg neimen ikke...

En kuriositet: Det var Michael Douglas som satt på filmrettighetene til Ken Keseys bok "Gjøkeredet". Pappa, Kirk Douglas, hadde spilt rollen som McMurphy på scenen allerede i 1963, men Michael valgte Jack Nicholson i filmrollen fremfor pappa.
I ettertid kan vi si at det var et smart trekk.

Dokumentaren kan du altså se på svensk TV2 tirsdag kl. 15.20 eller onsdag kl. 22.55.

YouTube

Hittil har jeg brukt YouTube mest til å finne musikkvideoer og gamle filmklipp. Men det er også lagt ut mange bra dokumentarfilmer der.
Hvis du f eks var fan av Sopranos-serien, så har det kanskje en viss interesse å få vite litt om de virkelige medlemmene av Jersey-mafiaen. Det finner du HER. Det er åpenbart at manusforfatterne har gjort grundig research. De har gjort hjemmeleksa si.

Kveldshimmel over Drøbaksundet

Dette knipset jeg en kveld for noen dager siden. Det var bikkjekaldt, men for noen farver! Ble det ikke fint?
SVAR på litterær quiz: 1. Ketil Bjørnstad 2. 1957 3. André Bjerke 4. Henrik Ibsen 5. Henrik Groth 6. Dublin 7. Sigurd Hoel 8. Et 4000 år gammelt babylonsk epos 9. Sigbjørn Hølmebakk 10. Førti år.

Haikerens guide til galaksen...

... av Douglas Adams, er en av de morsomste bøkene jeg har lest i mitt liv. Husker jeg lå på sofaen og leste den, mens jeg lo så tårene trillet.
Det var et år jeg tenkte jeg skulle gi søstera mi den boka i julegave. Så tenkt, så gjort. Senere spurte jeg om hun hadde hatt det morro da hun leste den. Nei, hun hadde ikke hatt det minste gøy. Hennes ektemann fulgte opp; han hadde også lest den, men ikke så mye som trukket på smilebåndet.
Ingen av dem har fått bøker i gave av meg etter det.

Humor er vanskelig. Men jeg anbefaler alle som har en tøddel humoristisk sans om å lese den. Ikke la deg skremme av at boka ofte havner i hylla for Science Fiction, for dette er bare gøy.
Visste du forresten at den første norske utgivelsen fikk tittelen På tommeltotten til Melkeveien !

Gode og dårlige bøker

"Hva betyr det å like ei bok? Hva legger dere i begrepet? Da jeg først kom i gang klarte jeg ikke å stoppe da jeg leste Den trettende fortelling. Men jeg vet også at jeg aldri kommer til å lese den om igjen", skriver bloggeren LeseListaMi i en kommentar.

Ja, hva mener jeg når jeg sier at jeg liker en bok? Jeg bruker det uttrykket sjelden. Jeg kan jo ikke si at jeg "liker" Strindbergs Inferno. Jeg "liker" heller ikke Bjørneboes Frihetens øyeblikk. Men de som har lest disse bøkene vil istemme i at det er stor litteratur. Det er kunst.
Det er enklere å si at jeg likte eller mislikte en bok, når det dreier seg om ren underholdning. Det er grei skuring: Jeg vil at en spenningsbok skal være spennende og en humorbok morsom. Hvis den ikke oppfyller det minstekravet, kan jeg trygt si: Nei, den likte jeg ikke!

Det har lett for å bli noe pretensiøst eller klisjéaktig når vi skal beskrive et møte med stor litteratur. Man "kan ikke legge boka fra seg" eller "denne boka forandret mitt liv!" Men det er jo ikke så ille! Føler man det virkelig sånn, så får man unnskyldes for klisjéene. Like fullt er det merkelig og magisk at noen kan puste liv i skikkelser og skape ukjente verdener, kun ved hjelp av et alfabet!

Det som skjer når vi leser, er at vi lar blikket følge en uendelig mengde kombinasjoner av sorte tegn på hvit bakgrunn, noe som igjen forandrer vår sinnstemning. Forandres ingenting, så er det ikke nødvendigvis deg det er noe galt med. Ikke nødvendigvis boka heller, for den saks skyld. For dette er et samspill mellom bok og leser. Nå teller det bare om dette samspillet funker eller ei. Forfatteren har gjort jobben sin, og er ute av bildet.
"Smak og behag kan ikke diskuteres", sier den ene. "Jo, det er nettopp det man kan", sier en annen. Så er man igrunn like langt.

Jeg har brukt eksempelet før: Når jeg, en sjelden gang, blir oppslukt av en bok, da glemmer jeg at jeg leser. Glemmer at det er en bok jeg holder i hendene. Jeg enser ikke den "virkelige verden" som omgir meg. Da er det god litteratur.
Og hvem kan avgjøre hva som er god eller dårlig litteratur. Jo, det kan jeg. Og bare jeg!
I ditt tilfelle, er det du. Og bare du!

Mammut 2009

Allerede 9. februar kan du forhåndsbestille bøkene fra Mammutkatalogen 2009. Åsså jeg da gitt, som ikke har lest ferdig bøkene fra forrige Mammutsalg!

"Veien" av Cormac McCarthy

Jeg tror ikke jeg skal skrive så mye om hva Veien handler om, for det er det så mange som har gjort. Vil bare si at det er en såkalt dystopi, der vi følger far og sønn stadig underveis, på veien, noen år etter Den Store Katastrofen. Det er en daglig kamp for å overleve, og her som i No Country for old men blir helt alminnelige mennesker utsatt for voldsomme utfordringer.
Det virker som om McCarthy vil si at du og jeg besitter usedvanlige ressurser, som vi knapt nok vet finnes. Men blir vi satt på prøve, oppdager vi hva som egentlig bor i oss.
Men forfatteren synes visst ikke at det skal gå hverdagsheltene godt av den grunn. Livet er urettferdig og tilfeldighetene råder. Det er håpløst, men la oss gjøre så godt vi kan.
Språket til McCarthy er skåret inn til beinet, og alt som er overflødig er fjernet. I dialoger har han også fjernet anførselstegn. Uvant, men det funker. En setning som: "Det får du ikke lov til", ropte han indignert og himlet med øynene. Nei, den finner du ikke her. Kanskje et "sa mannen" i første replikk, og deretter samtalen slik den har foregått; den ene replikken avløser den annen. Nakent, enkelt, effektivt.
Den særegne stemningen i boka blir sittende i kroppen en god stund etter at siste side er lest.
Anbefales!

Oversetteren heter Knut Ofstad. Jeg vet ikke hvor i landet han kommer fra, men jeg måtte ihvertfall slå opp i ordbok for å finne ut hva han iblant mener.
Ord som starr, chert, veit, tønder er ikke i mitt vokabular.

På TV

Det er bare dritten på TV for tiden! Jeg savner DENNE serien. Husker jeg skvatt tilbake i godstolen da jeg hørte musikken til den aller første episoden. Forsto med en gang at dette kom til å være noe helt spesielt. Og det var det. Antagligvis den eneste TV-serien hvor jeg har sett hver eneste episode i hver eneste sesong.

Schopenhauers utfall mot Hegel

Da Hegel, tidens verdensberømte filosof, samlet tusenvis av tilhørere i universitetets aula i Berlin, henla den unge dosenten Schopenhauer i ren trass sine seminarer til samme tidspunkt. Seks, syv studenter kom for å høre på Schopenhauer.
Kanskje kan hans senere utfall mot Hegel ha noe av sin forklaring der? Det er sterk kost:

"Hegel, ovenfra og ned stemplet som en stor filiosof, er en platt, åndsfattig, ekkel, motbydelig, uvitende sjarlatan, som med uhørt frekkhet, galskap og vanvidd rørte sammen en suppe, som hans kjøpte tilhengere har utbasunert som udødelig visdom. Denne filosofi er derfor av dumskallene blitt antatt å være riktig og har gitt opphav til en enestående beundrerskare. Det dette mennesket skapte har ført en hel generasjon akademikere i intellektuell fordervelse."

"Høytleseren" - fra bok til film

Mange bokbloggere har lest og skrevet om Høytleseren av Bernhard Schlink. F eks så har Bookhouse girls en kort omtale her. Nå er den filmatisert, og får premiere på norske kinoer den 6.mars.
HER kan du se traileren.

På TV ikveld (Pushwagner)

Denne mannen er jeg litt nysgjerrig på, så dette programmet skal jeg se.
NRK 1 kl.22:25 Safari spesial: Pushwagner
Dokumentar.
Om kunstneren som hadde mistet alt og som ingen trodde ville kunne reise seg igjen. I 2008 fikk han sitt internasjonale gjennombrudd. Safari har fulgt Pushwagner gjennom dette fantastiske året, og vi får et møte med mannen bak masken. Programmet slutter kl. 23:00.

Munch & Dali

Gi meg en palett og plassér meg ved et staffeli en fjorten dagers tid, og resultatet kan bli en rimelig god kopi av Edvard Munchs Skriket.

Men be meg om å kopiere Salvodor Dali's Christ of Saint John of the Cross , og jeg ville aldri ha fått det til, om jeg så sto ved staffeliet resten av min levetid. Jeg forstår simpelthen ikke hvordan han har fått det til!

Skuespilleren Frank Krog er død

Frank Krog (54) døde lille julaften. Han ble funnet i sin leilighet i Oslo. Det bekrefter sentralvakta til Oslo politidistrikt overfor Dagbladet. «Offshore»-stjernen ble funnet i sitt hjem på Grünerløkka i Oslo.
Foruten rollen i tv-serien «Offshore» som ble vist på 90-tallet spilte han også i filmer som «Blücher» og «Hard asfalt». Hans siste rolle var i storfilmen «Kautokeino-opprøret» som hadde premiere i vinter.
Krog startet som scenearbeider og statist ved Den nasjonale scene i fødebyen Bergen i 1969, men flyttet senere til Oslo der han gikk på Teaterhøgskolen. I et intervju med Se og Hør sommeren 2007, snakket Krog ut om hvordan han har slitt med depresjoner.
Krog hadde en lang karriere innen norsk film, blant annet spilte han i flere tv-serier, deriblant «Offshore» og i filmer som «North Star» i 1996 og i ungdomsfilmen «Håkon Håkonsen» fra 1990.
Nils Gaup har regissert mange av filmene Krog spilte i. I «North Star» spilte han blant annet mot Christopher Lambert og Sverre Anker Ousdal. (Dagbladet)

Selv husker jeg han best fra "Hard asfalt", en film som holder mål fremdeles.
Han var også ofte på besøk her i småbyen. Da slo vi gjerne av en prat, og jeg vil huske ham som en likandes kar. En mann med en usedvanlig fysisk tilstedeværelse både på lerretet og "i virkeligheten".

Blogg-dilemma

Virrvarr på Revolusjonært roteloft skrev at Wordpress er den overlegent beste plattformen for oss bloggere.
Jeg spurte om hun kunne gi meg én god grunn til å skifte fra blogspot til wordpress. Hun svarte ikke.
Kan dere gi meg et svar?

"Mannen uten egenskaper"

En gang i verden da jeg var ung, hørte jeg at Østerrikes landsfader Bruno Kreisky hadde én bok på nattbordet. Det var Mannen uten egenskaper av Robert Musil. Kansleren leste ett kapittel fra den hver kveld som sengelektyre.
Jøss, tenkte jeg imponert, østerrikerne har en intellektuell statsleder.
Nå skal jeg følge Kreiskys eksempel. Ett kapittel hver natt, før Imovanen gjør sin virkning. Dét bør være en grei måte å komme seg igjennom et verk på 1200 tettskrevne sider på.

Knut Hamsun igjen

Har dere tenkt på at 2009 også er Knut Hamsuns år? I år er det 150 år siden han kom til verden som Knud Pedersen.
De fleste har sine favoritter blant hans bøker. Jeg tror det var Johan Borgen som sa noe sånt som: noe av det triste ved å dø, er at jeg ikke får lest "Under Høststjernen" om igjen.
Mine favoritter er ungdomsromanene "Sult" og "Mysterier", og 90-åringens kraftprestasjon "På gjengrodde stier".
Har du en favoritt?