I 1981 (herregud som tiden går) vandret jeg i Bangkoks gater. På hvert gatehjørne kunne du høre DENNE sangen. Thailenderne var så vennlige mot oss og jentene var så vakre.
Jeg husker et kinobesøk i Sukumviht Road. Najonalsangen ble spilt før forestillingen begynte, og vi reiste oss selvfølgelig mens det pågikk. Thaifolket smilte og lo av vår høflighet. Det var en diger sal som var delt i to. Den minste salen var for engelsktalende, tilrettelagt som den var med de originale amerikanske stemmene.
Så husker jeg at jeg ble tatt godt hånd om av små thaidamer, da jeg ble matforgiftet etter å ha fortært en hummersalat. Trodde jeg skulle dø.
Jo, og så var jeg innom Sjømannskirken. Der lå to norske aviser: naturlig nok Aftenposten og unaturlig nok min egen lokalavis! "Amta" eller "Tørrfisken". Hva var odds'en for det?
Ikkeno' poeng i denne historien, annet enn at låta til Leo Sayer bringer meg tilbake til Bangkok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !