Sommerlektyre

Nå har jeg lest ferdig Dan Browns  Det tapte symbol, og jeg er igrunn glad for at det er over. Jovisst var det spennende. Dette er en riktig pageturner (du sier vel ikke "sidevender"?).  Men nesten 600 sider er for mye for en spenningsbok. Ikke desto mindre har jeg ingen betenkligheter med å anbefale denne boka som årets sommerlektyre.

Ifjor sommer var det Stieg Larssons Jenta som lekte med ilden  jeg hygget meg med i sommervarmen. Den var også altfor lang, - 620 sider. Der hadde man faktisk med fordel kunnet fjerne hele første del på 70 sider, som ikke hadde noe med den øvrige handlingen å gjøre. Vanskeligere å kutte i denne romanen som er veldig profft og stramt komponert.

Jeg fikk forresten Dan Browns bok til jul, men byttet den på 3.dag i en diger Engelsk-Norsk ordbok. Jeg tror det var et smart trekk, for uansett hvor bra en spenningsbok er, så har den ingen varig verdi. Fort lest og fort glemt, sier man gjerne om bestsellere.

Ta med deg Det tapte symbol på stranden i år! Det er lettlest og intelligent underholdning om Frimurerordenen i Washington DC. Som alltid i Browns romaner er det vanskelig å vite om hva som er fakta, og hva som er fiksjon. Det får deg kanskje til å ville lese annen og tyngre; mer seriøs litteratur om emnet.

Døgnrytme

(En morgenfrisk forfatter.)

Enda et intetsigende, lite innlegg om ting du absolutt ikke trenger å vite om Dan Brown:
Som alle vellykkede romanforforfattere har han selvdisiplin. Men det får da være måte på; Hver morgen klokken halv fem setter han seg til skrivebordet, og tar til med dagens forfatteri. (Da er visst morgenstell og frokost unnagjort.)

Jeg skjønner ikke sånt no'. Selv har jeg så langt tilbake som jeg kan huske vært et nattemenneske. Hvordan fungerer et liv som Dan Brown fører? Legger han seg ved åtte-, nitiden om kvelden? Og hva hvis han og fruen blir invitert til en fest? Sier han da til verten, sånn cirka fem minutter etter ankomsten: "Takk du, dette var hyggelig, - men nå må jeg hjem og legge meg."
Men en suksessforfatter har kanskje ingen sosial omgang...

I tillegg har dette dydsmenneske et gammeldags timeglass på skrivebordet. Når de siste sandkornene har falt til bunns, skjønner  Brown at han har sittet stille for lenge. Da legger han seg gudbedre på gulvet og tar sit-ups. Enten det, eller så henger han med hodet ned fra en innretning i taket, på samme måte som en ung Richard Gere gjorde det i American Gigolo. Det skal jo være så godt for hjernevinningene at blodet strømmer til hodet.

En aldri så liten kuriositet til. I 1997 ble Dan Brown rammet av skrivesperre. Han fant på alle slags unnskyldninger for å gjøre noe annet enn å sette seg til PC'en. Han fantaserte om en vanlig 9-4-jobb for å slippe unna forfatterlivet.
Da får han det innfallet at han vil teste et nytt dataprogram kalt stemmegjenkjenningsprogram, der brukeren snakker inn i en liten mikrofon hvorpå programmet automatisk konverterer tale til skrift. Det funket.

"Jeg kan vandre rundt i rommet mens jeg 'skriver', og stirre ut i tomme luften mens jeg skaper dialogen. Det er blitt spennende å skrive igjen," sier han.

(Kilde: Lisa Rogak)