En gang i verden da jeg var ung, hørte jeg at Østerrikes landsfader Bruno Kreisky hadde én bok på nattbordet. Det var Mannen uten egenskaper av Robert Musil. Kansleren leste ett kapittel fra den hver kveld som sengelektyre.
Jøss, tenkte jeg imponert, østerrikerne har en intellektuell statsleder.
Nå skal jeg følge Kreiskys eksempel. Ett kapittel hver natt, før Imovanen gjør sin virkning. Dét bør være en grei måte å komme seg igjennom et verk på 1200 tettskrevne sider på.
Morsomt! Det er mer eller mindre det jeg gjør. Leser ett eller to kapittel av gangen, men ofte. Kapitlene er jo korte, og innholdet passer veldig godt til å fordøyes porsjonsvis.
SvarSlettHadde akkurat funderinger på å skrive et innlegg om nettopp dette, men vi får se...
Det er et godt alternativ - har hatt den med som sommerlektyre, men det blir kortere romaner som trekker det lengste strået - hver gang..
SvarSlett