"Det er noe rørende ved Nils Kjær, denne gullpennen med det lille fuglehodet, som fra begynnelsen skrev "bedre enn de fleste og siden bare bedre og bedre." (---) "Men jeg føler en godhet for Nils Kjær - kanskje mest fordi jeg alltid har sett på ham som en mislykket dikter."
Ja, dette er formulert av Johan Fredrik Grøgaard i Forfatternes Litteraturhistorie.
Snakk om å kaste stein i glasshus. Eller for å gjøre bildet litt sterkere: pælme kampestein i drivhus!
For det er jo opplagt at Nils Kjær's ettermæle ikke trenger Grøgaards nedlatende medlidenhet. Og karakteristikken "mislykket" faller fra hverandre av ren urimelighet. For hvem vil lese den vellykkete dikter Grøgaard om 100 år, slik vi leser Kjær den dag i dag ?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !