Parfymen av Patrick Süskind er den romanen som rager høyest på min personlige kanon.
Ikke fordi jeg er så begeistret over at hovedpersonen tar unge kvinner av dage. Men fordi språket er uangripelig godt, handlingen spennende, oversettelsen er perfekt, historien original og fortelleren har en galgenhumoristisk avstand til sin beretning. Dessuten behersker Süskind det historiske materiale som ligger til grunn for boka.
Dette avsnittet fant jeg allerede på andre side i Parfymen, og dermed var jeg fanget: "...og Grenouilles mor, som var ung ennå, omkring 25 år, og som tok seg ganske godt ut, som hadde nesten alle tennene sine i behold og dessuten ennå en del hår på hodet, som ikke hadde noen alvorlig sykdom utenom gikt og syfilis og en lettere tuberkulose; som ennå håpet å få leve lenge, kanskje i fem eller ti år, og kanskje til og med gifte seg en gang og få virkelige barn som hustru til en håndverker som var blitt enkemann eller noe slikt..."
Jeg tror den svarte humoren, den avstanden, er helt nødvendig for å skildre slike stakkarslige skjebner.
Nedover på min liste finner vi også Mysterier av Knut Hamsun, Garps bok av John Irving, Livets lenker av Somerset Maugham og Slaktehus 5 av Kurt Vonnegut. Alle har de spenning, humor og veldig godt språk.
Så kommer spørsmålet; poenget med denne posten:
Hvilken roman rager aller øverst i DIN personlige kanon ?
To the Lighthouse av Virginia Woolf.
SvarSlettKlarer ikke å kåre bare én bok, det må bli et forfatterskap i så fall. Men her blir jeg jo så uhyggelig forutsigbar...
SvarSlettEnig, Aina. Jeg leste den da jeg var 19 år, og siden har jeg lest den tre ganger. Det er ikke så ofte jeg leser bøker mange ganger.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettJa, Spectatia.
SvarSlettDette er vanskelig, men Styrtet Engel av Enquist og Doktor Glas av Hjalmar Söderberg er høyt oppe på min liste. Jeg likte godt Markens Grøda av Hamsen. Av nyere bøker syntes jeg Den lukkede Bok var veldig bra, og Nmem var en fest. Men man oppdager stadig nye bøker, og det er bøker man elsket som ved gjenlesning kun er platt og uinteressant.
SvarSlettJanke: Jeg noterer dine tips, men hvilken bok var en fest ?!
SvarSlettHmm ...har du prøvd Louis-Ferdinand Céline, Marquis De Sade eller Michel Houellebecq? Fransk, sort, raffinert, underholdende og dyptpløyende. Er ellers enig med Janke - bøker man tidligere forgudet, fortoner seg kun som vassen brokkoli i dag.
SvarSlettMen å plukke ut én favoritt blant et hav av gode romaner man har lest, blir som å velge mellom mor og far (hvis man hadde ti av hver ...) -umulig!
(Har forøvrig listet opp mange favoritter blant forfattere på min profil). Er forresten ikke "Parfymen" nylig filmatisert?
Sjednere enn: Jo, den er filmatisert. Illustrasjonen til mitt innlegg, er et foto nettopp fra den filmen.
SvarSlett"Livets lenker" var en av de første voksenbøkene jeg leste - en av mammas favoritter. Jeg likte den veldig godt jeg også. Jeg husker godt at hovedpersonen pleide å få toppen på egget som han presten spiste før han skulle preke (hvis jeg husker riktig) - tenker alltid på det når jeg spiser egg.
SvarSlettLille søster: Merkelig nok så sitter den scenen som spikret hos meg også.
SvarSlettSå rart! Da var det vel noe ved den scenen...
SvarSlettMnem var en fest, beklager litt fingertrøbbel. Gi den et forsøk - jeg kan ikke annet enn å tro at du liker den :-)
SvarSlettEnig med sjeldnere enn sorte svaner som trekker frem de franske - og jeg kan ikke tro at jeg glemte min egen all time high: Camus, spesielt den fremmede, men også pesten. Snadder litteratur, total eksistens, svart og til ettertanke. Lovin' it!!
"Mnem" heter altså boka. Det er ingen skrivefeil, som jeg først trodde. Romanen er nå lånt på biblioteket og påbegynnes ikveld.
SvarSlettFantastisk - jeg gleder meg til å høre hva du syntes!! Jeg elsket den!!
SvarSlett