"Hva betyr det å like ei bok? Hva legger dere i begrepet? Da jeg først kom i gang klarte jeg ikke å stoppe da jeg leste Den trettende fortelling. Men jeg vet også at jeg aldri kommer til å lese den om igjen", skriver bloggeren LeseListaMi i en kommentar.
Ja, hva mener jeg når jeg sier at jeg liker en bok? Jeg bruker det uttrykket sjelden. Jeg kan jo ikke si at jeg "liker" Strindbergs Inferno. Jeg "liker" heller ikke Bjørneboes Frihetens øyeblikk. Men de som har lest disse bøkene vil istemme i at det er stor litteratur. Det er kunst.
Det er enklere å si at jeg likte eller mislikte en bok, når det dreier seg om ren underholdning. Det er grei skuring: Jeg vil at en spenningsbok skal være spennende og en humorbok morsom. Hvis den ikke oppfyller det minstekravet, kan jeg trygt si: Nei, den likte jeg ikke!
Det har lett for å bli noe pretensiøst eller klisjéaktig når vi skal beskrive et møte med stor litteratur. Man "kan ikke legge boka fra seg" eller "denne boka forandret mitt liv!" Men det er jo ikke så ille! Føler man det virkelig sånn, så får man unnskyldes for klisjéene. Like fullt er det merkelig og magisk at noen kan puste liv i skikkelser og skape ukjente verdener, kun ved hjelp av et alfabet!
Det som skjer når vi leser, er at vi lar blikket følge en uendelig mengde kombinasjoner av sorte tegn på hvit bakgrunn, noe som igjen forandrer vår sinnstemning. Forandres ingenting, så er det ikke nødvendigvis deg det er noe galt med. Ikke nødvendigvis boka heller, for den saks skyld. For dette er et samspill mellom bok og leser. Nå teller det bare om dette samspillet funker eller ei. Forfatteren har gjort jobben sin, og er ute av bildet.
"Smak og behag kan ikke diskuteres", sier den ene. "Jo, det er nettopp det man kan", sier en annen. Så er man igrunn like langt.
Jeg har brukt eksempelet før: Når jeg, en sjelden gang, blir oppslukt av en bok, da glemmer jeg at jeg leser. Glemmer at det er en bok jeg holder i hendene. Jeg enser ikke den "virkelige verden" som omgir meg. Da er det god litteratur.
Og hvem kan avgjøre hva som er god eller dårlig litteratur. Jo, det kan jeg. Og bare jeg!
I ditt tilfelle, er det du. Og bare du!
Fint skrivet - för visst är det så att det handlar om ett samspel. Mitt i prick tycker jag du fångar den mäktigaste läsupplevelsen, den när vi glömmer att vi befinner oss i en läsakt. Kloka norska bloggare - det är också bra!
SvarSlettMange takk, Hermia!
SvarSlettOi. Det ble ett engasjert innlegg om lesing. Mange velvalgte ord å reflektere over her.
SvarSlettJeg måtte kikke tilbake på min egen omtale av Den trettende fortelling. Og ja, jeg likte boka. Men i ettertid da gjør den ingen forskjell. Kanskje jeg føler meg litt lurt?
Men jeg gjør det igjen, sist med Stieg Larssons første krim. Og jeg kommer til å lese bok nr 2 og 3. Det er godt å bli revet med. Kanskje det er min form for dop.
Det er andre bøker som f. eks Balansekunst(Rohinton Mistry),som grep meg veldig da jeg leste den. Den sitter framdeles i kroppen. Jeg håper at jeg velger mange slike i 2009.
Godt sagt. Ikke minst det om å like og ikke like.
SvarSlettGod litteratur er blant annet når det er spennende uten å være en spenningsbok, og morsomt uten å være en humorbok.
SvarSlett