Gabriel Garcia Marquez' interesse for romanen skriver seg fra den kvelden han leste Forvandlingen av Kafka. Idag husker han at han kom til det tarvelige studentherberget hvor han bodde, midt i byen, med den boken han hadde fått låne av en annen student. Han tok av seg jakken og skoene, la seg i sengen, slo opp boken og leste: "Da Gregorio Samsa våknet en morgen, etter en urolig søvn, oppdaget han at han lå i sengen og var blitt til et uhyrlig insekt." Gabriel lukket boken skjelvende. "Slik kan det altså gjøres," tenkte han. Dagen etter skrev han sin første novelle. Og glemte studiene.(Utdrag fra Lukten av guevafrukt av Plinio A Mendoza)
Og om Arnulf Øverland:
Et par år studerte han filologi, men trivdes dårlig med den systematiske lesningen, og dårligere enn noensinne etter at han hadde lest Strindberg-romanen Røda rummet. Jeg tror ikke Øverland overdriver noe videre når han i en avisartikkel uttrykker seg slik: "Dermed var det slutt med mine studier. Strindberg avbrøt dem. Et helt år brukte jeg på å lese Strindberg. Siden var jeg avsporet."Begge ble altså, det vi på godt norsk kaller "college dropouts", etter å ha lest romaner. Skummelt.
Ja, de burde ha fullført studiene og blitt til noe.
SvarSlettHehe, lille søster!
SvarSlettGodt jeg ikke går på skolen lenger. Da kan jeg trygt lese Strindberg.
SvarSlettDet kan du, Spectatia. Men hvorfor ikke begynne i feil ende for en gangs skyld: Lese Olof Lagercrantz Strindberg-biografi først? Det er den beste kunstnerbiografien jeg noensinne har lest.
SvarSlettHm, interessant. Av Lagercrantz har jeg bare lest den mye roste Om konsten att läsa och skriva", og den var jeg ikke så begeistret for som jeg har en følelse av at jeg burde ha vært. Men jeg noterer meg "Olof forteller om August", så får vi se.
SvarSlett