Bare en liten kuriositet

Hvis du har sansen for litterære pilgrimsferder, så kan du neste gang du er på de kanter tenke at der (i Tostrupgården) døde Hans Jæger for 100 år siden.

Idag er det bl.a . Fremskrittspartiet og Se & Hør som holder til der i går'n.

En oppfordring

Jeg ber mine lesere å legge ut bilder av sin boksamling eller private bibliotek.
Jeg liker sånne fotografier, og jeg er glad i mennesker som fremdeles har bøker i stua!

Utsikten min akkurat nuh. Det er et dårlig bilde, men man aner kanskje at det laver ned. Jeg kunne ha gått en tur og funnet et bedre motiv, men snøen er våt og tung og det er plutselig veldig mye av den, så jeg brygger en kopp kaffe og holder meg i heimen.
Jeg gir stafettpinnen videre til den som måtte ha et fotoapparat tilgjengelig.

Kveldshimmel over Drøbaksundet

Dette knipset jeg en kveld for noen dager siden. Det var bikkjekaldt, men for noen farver! Ble det ikke fint?
SVAR på litterær quiz: 1. Ketil Bjørnstad 2. 1957 3. André Bjerke 4. Henrik Ibsen 5. Henrik Groth 6. Dublin 7. Sigurd Hoel 8. Et 4000 år gammelt babylonsk epos 9. Sigbjørn Hølmebakk 10. Førti år.

Men han skal ikke se sånn ut!

Men sånn skal vel ikke en dikter se ut? Aldeles nyskuret i ansiktet. Blid og fornøyd, tilsynelatende uten en bekymring i livet, vel vitende om at han har verdens beste yrke!

Tanker omkring et fotografi

Ta en titt på dette bildet!
Vi ser en kraftig, middelaldrende mann som poserer i bar overkropp. Han holder en dobbeltløpet hagle. Hvorfor han stiller seg opp for en fotograf på denne måten, vet vi ikke. Men inntrykket er definitivt macho. Maven inn og brystkassen ut. Dette er en mann som er, og i enda større grad har vært, fysisk sterk. Han retter ikke våpenet imot oss. Han virker ikke truende eller farlig, der han står. Men er ganske imponerende, det skal innrømmes. Og ansiktet? Det er ikke en jegers fokuserte blikk. Nei, snarere er det noe sørgmodig eller resignert over uttrykket. Men rent bortsett ifra dette førsteinntrykk, vet vi jo noe mer. Dette er selvsagt ingen hvemsomhelst. Det er Ernest Hemingway, døpt Ernest Miller Hemingway, født 21. juli 1899 i Oak Park, Illinois, død 2. juli 1961 i Ketchum ,Idaho.
En stor forfatter. Pullitzer. Nobelprisen. Myteomspunnet, som det heter. Vi forbinder ham med boksing, tyrefektning, sportsfiske, storviltjakt og krig. Hele tiden må han bevise for seg selv og omverden at han er et ekte mannfolk. Men "ekte mannfolk" skriver ikke skjønnlitteratur.
Han sa selv at det var Knut Hamsun som lærte ham å skrive. Det forhindret ham ikke i å skape sin egen stil. En stil som skulle forandre både roman- og novellesjangeren for alltid.
Ytre sett, så vellykket som det går an å bli for en dikter. Med en enorm innflytelse på samtidige og senere forfattere. Og som begikk selvmord, nettopp med en slik dobbeltløpet hagle, noen uker før han ville ha fylt 62 år.
Hvorfor tar en sånn mann sitt eget liv?
Depresjon? Alkoholisme? Manglende skaperkraft? Arv & miljø? Utbrenthet? Uhelberedelig sykdom? Jada. "Hele pakka", får vi si. Faren tok også sitt eget liv.
Hemingway var alkoholiker. Dessuten manisk depressiv. I 1960 og 1961 ble han behandlet en rekke ganger med elektrosjokk, noe han selv mente hadde ødelagt kreativiteten. Dét er meget mulig. Elektrosjokk kunne gjøre et menneske til grønnsak, dengang.
Han hadde forsøkt å ta livet av seg to ganger før han lyktes i 1961.
Synes du fotografiet ser annerledes ut nå?