(Fant ikke passende illustrasjon, denne gang. Men stilig bilde.)
Nattens tema er sentimentalitet. Og jeg må innrømme det: jeg kan ikke utnytte temaet, helt. Vi gutta boys er jo ikke sentimentale.
Tja, bortsett fra Robert de Niro og de andre mafiagutta på film, for de griner om mamma i ene øyeblikket, skjærer en fyr opp i småbiter i neste, så vi vet jo ikke helt hvor vi har sånne folk!
At vi griner ved å se film og TV. Og det gjør jeg. Noen fioliner fra Hollywood, det skal ikke så mye til, for de vet hvilke knapper de skal bruke, da sipper jeg.
Og det er ille.
Sist jeg var på kino, rant tårene såpass at jeg fikk salen for meg sjæl. Og det var på Gimle Kino.
(Er den nedlagt, sier du? Ikke pga. meg, vel ?)
Men å grine med en bok? Såå langt har jeg ennå ikke kommet. Og det er kanskje rart. For bøker, betyr mye for meg. Men du skjønner det at jeg har opplevd så mye annet med bøker; spenning, action, tidtrøyte, sci-fi, flukt, innsikt, - ja har tilogmed lært noe innimellom. Og latter. Tårer, - det har jeg faktisk til gode
Men vil gjerne ha en tårevåt respons...
Fint å få en forklaring på hvorfor Gimle egentlig ble nedlagt!
SvarSlettJeg griner også lettere av film enn bok. Jeg kan bli rørt av vanvittig mye på skjermen, også ting jeg synes er superdårlig, f.eks. platte realityting. Jeg blir også oftere rørt hvis jeg er alene - tror jeg liksom "tar meg sammen" hvis jeg er sammen med andre.
Jeg griner sjeldent av bøker, men det hender jeg blir rørt og kjenner presset bak øya liksom...
Melankoli, nostalgi, sentimentalitet - mye fint her, og at tårene kommer er bare et tegn på at ting er på plass, er det ikke?
Ting er sånn noenlunde på plass, Knirk! Og veldig hyggelig at du kommenterer. Men tenkte i dette tilfelle at det er litt rart: vi som har lest så mye, burde da ha fantasi til å kunne skape våre egne bilder, og ikke være lettere rørt av noe som flimrer på en skjerm. En bok kan være 1000 ganger så oppslukende. Hverdagsfilosofi. Tenkte bare høyt.
SvarSlettjeg ler og griner av bøker, jeg gråter på bussen, jeg ler høyt.
SvarSlettFilmmediet kan være veldig sterkt, men ikke nødvendigvis sterkere enn en bok som gjør virkelig inntrykk.
Noen av de jeg har grått mest av: "Tatt av vinden". Kråker og Krigere (Bjørnstad, ja, jeg var ung...). Tre kamerater (jeg gikk i oppløsning..). Siste jeg gråt av: Mudwoman av Oates...
hilsen en skikkelig boktåreperse
Fin kommentar, Solveig !
SvarSlett