Et innlegg om ingenting

Det er plutselig sommer i småbyen. Og det gir en merkelig stemning, for så står tiden stille. Ikke et vindpust. Nesten lummert. Men enda rarere; jeg har døra åpen til balkongen, og ingenting merkes. Ikke lyd, heller. Ingen fottrinn. Ingen slamring med bildører. Ingen kjøring. Ingen hundeglam. Ingen verdens ting! Som om man er alene i verden. Eller i det minste, som om vi alle holder pusten: Dette har vi ventet på så lenge. Hyyyssssjjj, måtte det vare!
En blir litt redd for å røre seg med raske bevegelser, redd for å avgi støy, redd for å ødelegge dette; hva det nå er; noe skjørt. Men samtidig så vet jeg, at dette trenger jeg, fordi det gir atter mening, rett og slett å være til.
Tungsinnet kan legges til side for en stakket stund. Regninger, personlige nederlag og annen elendighet, kan faktisk vente. Jeg blir mer til stede, og kan ta tak i ting; ingen problemer er større enn at de kan håndteres på et vis. Bare en har overskudd! Hah ! Og det er nettopp det man har. Overskudd. Klarsyn. Alt forandrer seg med sommeren. Ser annerledes på tilværelsen og dens utfordringer. Fra å være høstens og vinterens nervøse kyniker, blir man man kanskje ..., ja, glad og munter. Ubekymret, tilogmed. Og jentene, dvs. damene, blir  med ett så mye penere, selv om det er de samme damene. Musikken så mye klarere, selv om det er samme musikken. Og bøkene..., ja de leser man med fornyet forståelse og begeistring.
God sommer, alle sammen!