Tematrio - Spänning

Jeg blir med på svenske Lyrans tematrio, som denne gang handler om spenningslitteratur. Av ren og skjær latskap skriver jeg ikke omtalene selv, men sakser dem ifra nettet.
De tre jeg har valgt er skrevet for noen tiår siden, men har holdt seg ualminnelig godt og er like stor underholdning idag som dengang da. Har for alltid fått sin plass i spenningens kanon.

Den talentfulle Mr. Ripley (1955) av Patricia Highsmith.
Highsmith skrev deretter ytterligere fire romaner om den kyniske
svindleren og morderen Tom Ripley, «Ripley Under Ground»
(1970), «Ripley's Game» (1974), «Gutten som fulgte etter
Ripley» (1980) og «Ripley Under Water» (1991). Highsmith var
fra Texas, men bosatte seg i Sveits og levde store deler av
livet i ensomhet. Hun har en unik penn, og det er trist at
ikke noen av oversettelsene til norsk foreligger i aktuelle
utgaver. Både romaner og noveller ble utgitt i et stort antall
i Gyldendals legendariske svarte serie. Ripley-bøkene er
filmet flere ganger, men les boka. Psykologi og uhygge blir
ett under pennen til damen som i 1946 debuterte med «Strangers
On A Train» - en av Alfred Hitchcocks store klassikere på
lerretet.

Nålen av Ken Follett
Internasjonal bestselger som går rett inn i en av verdenskrigens mest avgjørende faser. April 1944. Adolf Hitler vet at invasjonen fra England er nært forestående. Men ikke hvor den skal settes inn. "Nålen", tyskernes nøkkelspion, oppdager en sensasjonell hemmelighet på engelsk jord: et gigantisk kulisse-militæranlegg med pappfly og gummivåpen. Britene forstår at avledningsmanøvren er oppdaget, og vet at alt er tapt hvis nyhetens vei til Berlin ikke øyeblikkelig avskjæres. I deres jakt på "Nålen" er alt de vet om spionen at han dreper sine motstandere med stilett.


Sjakalen av Fredrick Forsyth
11. mars 1963 ble oberstløytnant Jean-Marie Bastien-Thiry henrettet. Det siste konvensjonelle mordforsøk på president de Gaulle hadde mislykkes. Det var da, våren 1963, at operasjonssjef Marc Rodin i OAS klekket ut en helt ny plan for å rydde de Gaulle av veien. Det eneste han trengte, var en profesjonell drapsmann. Mannen han valgte var ingen nybegynner. Men ennå figurerte han ikke i noen etterretningstjenestes arkiver. Ennå fantes det ingen bevis mot ham. Bare rykter. Selv Marc Rodin kjenner ikke hans egentlige navn. For Mark Rodin og hans menn er han "Sjakalen". Historien er bygget på faktiske hendelser