søndag 7. juni 2009

Ikke bare litt irritert


For første gang i mitt lange liv som leser, har jeg begynt å understreke og notere i en roman. Med myk blyant. Tidligere har jeg regnet det som noe tilnærmet en blasfemisk handling. Men dette gjør jeg altså i min bok, som aldri skal lånes ut eller gis bort til noen andre.

Noe ganske annet er det med bibliotekbøker. Jeg blir så grassat forbanna når jeg ser tusj-skriblerier i en bok jeg har lånt på biblioteket. Slike lånetagere burde lynsjes, korsfestes og kastreres i den elektriske stol!
OK, bøtelegges, da.

11 kommentarer:

  1. Oi, det er jeg helt enig med deg i.
    Selv har jeg begynt å sette en gul lapp inn i alle bøker jeg leser. I tilfelle jeg skulle komme over noe jeg må huske.
    Der noterer jeg sidetallet, og så går jeg tilbake når boken er lest og skriver det som er aktuelt inn i en bok jeg har for akkurat det formålet.
    :-)

    SvarSlett
  2. Er de gal, mann? Notater i bøker er da bare sjarmerende!

    Selv har jeg nettopp kjøpt Heart of Darkness (siden "alle" har mast om at den må man jo lese) i en gammel utgave fra 1967, selvfølgelig på second-hand, der den forrige eieren har gått riktig grundig til verks med å sette sine spor.

    Vedkommende har streket under alle ord han/hun ikke forstod og kludret oversettelsen i margen.

    Dessuten er alle "darkness" eller "heart of darkness" understreket og sidenumrene listet på innsiden av permen. (Som jeg skulle ha gjort det selv.)

    Som kronen på verket står følgende sitat fra boken skrevet for hånd på første oppslagssiden "We live as we dream - alone".

    Takke meg til ting med personlighet - bøker så vel som mennesker.

    SvarSlett
  3. Nefertiti: Det hørtes veldig fornuftig ut. Har selv tenkt i de baner, men er dessverre ikke ryddig nok til å gjennomføre det.

    Spectatia: Det er intet sjarmerende ved at folk skriver personlige notater i bibliotekbøker!
    Forresten; hvis du leser 'Mørkets hjerte', bør du ta et gjensyn med filmen Apokalypse Nå! etterpå.

    SvarSlett
  4. Skjønner din irritasjon over notater i bibliotekbøker. Det hører ingen steds hjemme. Men at du har klart å la være å notere i egne bøker helt til nå? Utrolig. Jeg har lest med blyant i hånd så lenge jeg kan huske.

    SvarSlett
  5. Tehme Melck: Jeg har vært flink til å holde fingrene fra fatet i alle år.
    Men når jeg først har deg her: Har du noen eksemplarer av Sandemoses enmanns-publikasjon "Årstidene" i din rikholdige samling?

    SvarSlett
  6. Enig med Spectatia her! Det er ikke bare sjarmerende, men også pirrende og interessant faktisk med slike notater. Man får, slik jeg ser det, et innblikk i en annen lesers forhold til teksten. Et annet perspektiv. Selv begynner jeg alltid å tenke på hvorfor akkurat dette var understreket, hvorfor akkurat dette var satt utropstegn ved etc. Deretter begynner jeg å fabulere over hvem denne personen kunne være...

    Kort sagt - det er litt spennende å se andres spor blant ord. Boken framstår som mer enn seg selv. Meddiktet og levende.

    Jeg nyter kludrerier og synlig leste bøker. Om de kommer fra biblioteket eller andre steder fra spiller liten rolle.

    Det som faktisk forundrer meg etter å ha lest innlegget med kommentarer, er at dette fenomenet kan irritere folk. Besynderlig.

    Min glede - din irritasjon. ;-)

    SvarSlett
  7. Dipsolitteratuen: Jeg har Årstidene nesten komplett, usprettet! Mangler visst ett nummer.

    SvarSlett
  8. Jøss! Tenkte jeg det ikke, - det er ganske utrolig hva du har.
    Men usprettet. Tipper at det har med verdien i kroner & øre å gjøre, men er du ikke fristet til å bla litt?

    SvarSlett
  9. Jo, jeg er faktisk det, men foreløpig er de altså usprettet.

    SvarSlett
  10. Skriblerier i romaner er en uting. I fagbøker er det nærmest obligatorisk, men om det er til forskjønnelse for andre, nei det er jeg ikke så sikker på.

    Pussig at Sandemose og Årstidene nevnes - en forfatter jeg nylig har fått, iallfall det ene øyet opp for. I går leste jeg faktisk "Et blått vann i urskogen". Sandemose var en artig kar.

    SvarSlett
  11. Bra det er flere enn meg som misliker slike skriblerier:) Jeg verken streker under eller noterer i bøker, selv ikke fagbøkene mine. Jeg skriver notater på pc'n, hvor sidetall blir behørig notert. Eneste unntakene er når jeg har kopiert artikler, da kan jeg kanskje tillate meg å notere litt, med blyant.

    SvarSlett

Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !