Et dikt av Tomas Tranströmer

GOGOL


Jakka loslitt som en ulveflokk.
Ansiktet som en marmorflis.
Sitter i ringen av sine brev i lunden som suser
av hån og forbitrelse,
ja hjertet blåser som et stykke papir gjennom de ugjestmilde
passasjene.

Nå smyger solnedgangen som en rev over dette land,
antenner gresset på et blunk.
Himmelrommet er fullt av horn og klover og derunder
glir kalesjevognen som en skygge mellom min fars
opplyste gårder.

Petersburg på samme breddegrad som tilintetgjørelsen
(så du den vakre i det skjeve tårnet)
og rundt nedisede kvartaler svever som en manet
fremdeles stakkaren i sin kappe.

Og her, svøpt i faster, er han som før hadde latterens skarer om seg
men de for lengst dratt til trakter høyt over tregrensen.

Menneskers vaklende bord.
Se der ute, hvordan mørket brenner en Melkevei av sjeler fast.
Så stig da opp i din ildvogn og forlat landet!






(Fra Samlede dikt; gjendiktet av Jan Erik Vold)
PS. Hvorfor oversetter vi svenske dikt ?

Hvorfor Nobels fredspris utdeles i Norge

Ja, det har det vært mange spekulasjoner og teorier omkring. En som er mer enn gjennomsnittlig kompetent til å gi oss svar på det spørsmålet, er kontorsjef ved Det norske Nobelinstituttet, Arne Storheim. Han skrev i 2003 en artikkel i Aftenposten, og den ligger HER. Interessant lesning!
Navnet på årets fredspris-vinner offentliggjøres på NRK1 og SVT2 kl. 11.00 idag.

Grattis !

SVAR på lørdagsquizen 22.10.11: 1) I Moby Dick av Herman Melville. 2) Winston S. Chrurchill. 3) Mycroft Holmes. 4) "Forfatterforlaget". 5) Det var et sint leserinnlegg i en lokalavis, der han protesterte mot at trikken i Gmunden skulle nedlegges. 6) Tidligere hovedanmelder i Dagbladet, dr. Philip Houm. 7) Nordahl Grieg. Men det er usikkert om de noensinne møttes. 8) Irvin D. Yalom. 9) De kom alle fra Dublin. 10) Doris Lessing.

Den svenske poeten Tomas Tranströmer er vinneren av årets Nobels litteraturpris. Du kan se SVTs portrett HER.

Nobelprisen

Førstkommende torsdag klokka 13.00 åpner Svenske Akademiets faste sekretær, Peter Englund, dørene for verdenspressen og annonserer hvem som blir tildelt Nobelprisen i litteratur for 2011.

Siste gang Norge fikk verdens mest prestisjetunge pris var i 1928 ved Sigrid Undset.

Danskene gikk til topps i 1944 med Johannes V Jensen.

Og i 1974 ble prisen uvanlig nok delt mellom to kandidater, begge svenske, nemlig Eyvind Johnson og Harry Martinson. Klart det måtte bli rabalder av sånt.

Det ville jo ha vært veldig hyggelig - og mildt sagt overraskende - om det kunne ha blitt en skandinav, denne gang! Men har vi noen i Nobel-klasse? Jon Fosse er vår internasjonalt mest kjente dramatiker, og Per Petterson den romanforfatter som har høstet mest heder og ære i den store verden. Men det spørges om de kommer med i betraktningen i dette selskapet. Svenskene har gjentatte ganger satt sin lit til poeten Tomas Tranströmer; så mange ganger at de kanskje har gitt opp håpet? Jeg aner ikke hvem danskene satser på.

Ser vi på Landbrokes liste over mulige kandidater, vil vi finne navn som Bob Dylan, Philip Roth, Cormac McCarthy og Murakami. (Det gambles om alt, så hvorfor ikke også Nobelprisen i litteratur.)
Jeg har sans for Dylan, men ønsker ikke hans navn nevnt i denne sammenhengen. Nobelprisen bør gå til en skjønnlitterær forfatter, dramatiker eller lyriker. Ikke til en tekstforfatter, mener nå jeg. For ellers kan det fort skli helt ut. I neste omgang vil man naturlig nok foreslå  en Leonard Cohen eller en Paul McCartney. Bra folk det også. Men ikke her, ellers takk!
Philip Roth tilhørte min ungdoms lesning, i en tid da han ikke var kjent av gud og hvermann. Jeg likte veldig godt hans Zuckerman-romaner i sin tid. Hans senere bøker har jeg ikke like stor sans for. Men gudbedre, jeg ville ha satt pris på om han "vant". Jeg har derimot ikke noe særlig tro på det. Virker ikke som om Philip har en så høy stjerne hos det svenske Akademiet.
En annen amerikansk forfatter, som dessverre ikke er blant oss lenger, nemlig Kurt Vonnegut, mente forøvrig at han ikke var aktuell til Nobelprisen fordi svenskene aldri hadde tilgitt ham å ha vært en dårlig Saab-forhandler (!)
Cormac McCarthy ble jeg først klar over via brødrene Coens film No country for old men. Filmen var såpass original og bra at jeg ville lese romanen. Senere har jeg lest ganske mye av Cormac. Da hadde flere bokbloggere hatt ham som sin favoritt i flere år. Men hans forfatterskap kan neppe sies å være "idealisk".
Murakami er en mann jeg personlig stiller meg ganske forbeholden til. Registrerer at han dyrkes av sine tilhengere, - men jeg fatter ikke helt hvorfor.

Akademiets veier er uransakelige. Men tør du å komme med et tips ? Har du en favoritt ? 


PS. For egen del håper jeg de velger en jeg i det minste har hørt om !

   

Apropos Nobelprisen i litteratur...

Bloggeren Spectatia (som har link her på siden) syntes visst ikke det var så stas at Doris Lessing ble tildelt Nobelprisen i litteratur. Hennes personlige favoritt var Philip Roth.
Lessing har rukket å bli 88 år, noe jeg tror er en omtrentlig gjennomsnittsalder for slike nobelpristagere. Philip Roth er fortsatt bare en jypling på 74.
Andre igjen har kommentert med at det ikke virket som om hun var glad for tildelingen. Jeg så et dokumentarprogram der hun litt resignert sa at hun hadde fått så mange priser gjennom et langt liv. Å bli kåret til Årets budeie i Norge, var visst noe av det gjeveste.
Ikke alle forfattere har gitt uttrykk for begeistring over prisen. Jean Paul Sartre gikk så langt at han nektet å ta den imot.
Knut Hamsuns reagerte også en smule underlig da han fikk den store nyheten. Marie Hamsun beskriver hendelsen i Regnbuen:

”Han så ikke opp fra maten, og sa rolig: Det forandrer ingenting for oss nå.
Falt plutselig en skygge i hans sinn, var det barndommen, redselen under kirkegårdsmuren på Hamarøy, eller mintes han i denne stund Tomtegaten, den sjeldne femkronen nå og da, Sult?
Jeg sa: Men æren da, Knut?
Da så han opp, mørkt, og sa kort og bitende:
Så, synes du ikke jeg får ære nok!
Hva var det med denne æren? Jo, den kommer til den gamle. Tykk og dum kommer den til den gamle sittende mann. Til alderdommen, det hesligste, det overflødigste, det forferdeligste av alt, verre enn døden.
Jeg tuslet meg ut igjen bak hans rygg.”

Knut Hamsun var 61 år da han mottok Nobelprisen i litteratur.