Arnulf Øverland om Aksel Sandemose

Ja, forfatterne kunne være ganske jævlige imot hverandre i gamle dager, også.



"Det er selvfølgelig kjedelig; men det er ikke i og for sig naturstridig at også Aksel Sandemoses fatteevne har sine grenser, det vekker ingen forbauselse, og almenheten har ikke reist noe krav om å bli underrettet, hver gang Sandemoses forstand står stille. - Han utgir allerede et tidsskrift i denne anledning, det kan være nok."
Og i et innlegg 1.11.34:
"Sandemoses sprog er kjent fra veggene - i portrum og offentlige toaletter. Der har han lært det. Han burde fremdeles få utfolde sitt forfatterskap der."

Vokt deg vel for å lese romaner

Gabriel Garcia Marquez' interesse for romanen skriver seg fra den kvelden han leste Forvandlingen av Kafka. Idag husker han at han kom til det tarvelige studentherberget hvor han bodde, midt i byen, med den boken han hadde fått låne av en annen student. Han tok av seg jakken og skoene, la seg i sengen, slo opp boken og leste: "Da Gregorio Samsa våknet en morgen, etter en urolig søvn, oppdaget han at han lå i sengen og var blitt til et uhyrlig insekt." Gabriel lukket boken skjelvende. "Slik kan det altså gjøres," tenkte han. Dagen etter skrev han sin første novelle. Og glemte studiene.

(Utdrag fra Lukten av guevafrukt av Plinio A Mendoza)
Og om Arnulf Øverland:

Et par år studerte han filologi, men trivdes dårlig med den systematiske lesningen, og dårligere enn noensinne etter at han hadde lest Strindberg-romanen Røda rummet. Jeg tror ikke Øverland overdriver noe videre når han i en avisartikkel uttrykker seg slik: "Dermed var det slutt med mine studier. Strindberg avbrøt dem. Et helt år brukte jeg på å lese Strindberg. Siden var jeg avsporet."

Begge ble altså, det vi på godt norsk kaller "college dropouts", etter å ha lest romaner. Skummelt.