Munch og hans modell

Dette innlegget skrev jeg allerede i 2008. Siden dengang har jeg lest en bok som heter "Soloppgang i Kragerø - Historien om Edvards Munchs liv på Skrubben 1909 -1915" av Hans-Martin Frydenberg Flaatten.  Der får jeg vite mye mer om min forfader. Og det er en bok jeg vil komme tilbake til i en annen bloggpost.

Motivet kjenner de fleste. Bildet henger i Universitetets Aula i Oslo sammen med bl. a. Solen og Alma Mater; Historien av Edvard Munch.

Aulaen ble oppført til universitetets 100 års jubileum i 1911. Først i 1916 ble maleriene overrakt

universitetet, da etter en langvarig strid – den såkalte ”Aulastriden”. Det hele startet med en åpen konkurranse i 1909 om utsmykning av aulaen. I 1910 var det en ny konkurranse, denne gang lukket, der Emanuel Vigeland, Gerhard Munthe og Eilif Peterssen deltok i tillegg til Edvard Munch. Og i 1911 var det nok en konkurranse, men da bare mellom Emanuel Vigeland og Edvard Munch. Da hadde Munch utarbeidet fram skisser i full størrelse til alle de 11 bildefeltene.

I 1914 fikk Munch oppdraget med å dekorere Aulaen og maleriene fikk sin endelige form i perioden 1914 – 1916.

Hva vil jeg med dette? Jo, den gamle mannen på bildet var min tippoldefar.

Børre Eriksen het han, og bodde på Tåtøy utenfor Kragerø. Han hadde bakgrunn som både skipper og seilmaker, og ble på eldre dager en slags altmuligmann for Munch og hans kunstnervenner.

Da han ble bedt om å sitte modell for Historien dresset han seg opp i sin fineste stas. Det imponerte ikke kunstneren det ringeste. Han sendte Børre hjem med beskjed om å kle seg i arbeidsklær. Dessuten skulle han be sin kone om å sy store lapper på bukseknærne.

Jeg har sett fotografier av gamle Børre der han sitter modell på en pinnestol. Ansiktet ligner slik det er gjengitt på maleriet, men han hadde ikke grønt skjegg. Han var heller ikke rank og kraftig som mannen på bildet, for alderen hadde satt sine spor.

Vi kan lese flg. på Munch-museets nettsider:

"I mai 1909 ble Munch utskrevet fra Dr. Jacobsons klinikk. Han bestemte seg for å bosette seg i Norge, men Kristiania ville han unngå for enhver pris. Der holdt 'fienden' til, mente han. Sammen med sin slektning Ludvig Ravensberg tok han sjøveien hjem. Hele tiden hadde han i tankene å finne et sted der han kunne slå seg ned. Da skipet passerte Kragerø, ble han så begeistret for byen at han bestemte seg for å bosette seg der. Han fikk leie en eiendom med stort hus og hage og utsikt over skjærgården. Her fikk han bygd et friluftsatelier for å kunne delta i konkurransen om utsmykningen av Universitetets nye festsal i Kristiania. Landskapet inspirerte ham, og det samme gjorde menneskene han møtte. Motivene til hovedfeltene i Universitetsdekorasjonen Historien og fondbildet Solen er hentet fra naturen rundt Kragerø, mens sjømannen Børre Eriksen, som ble Munchs 'altmuligmann', fikk være modell for hovedskikkelsen i Historien. 'Aldri har arbeidet gitt meg slik glede', sa han."

Jeg vet ikke om tippoldefatter'n noengang tok turen til hovedstaden, for å se seg selv på veggen i Aulaen. Men jeg håper det.