Tenk at jeg er født - hvor urimelig det er at jeg skulle bli født, jeg født i Oslo den attende oktober nittenhundreogniogtredve etter Kristus, på Vor Frues Hospital, jeg født som gutt, veiende 4100 gram, sunn og frisk, født medio oktober (visstnok på en onsdag) og altså unnfanget i januar bør det bli, at det ble jeg som ble født, jeg som ble unnfanget da, min sædcelle som fant veien fram og var først (eller den foretrukne om nå eggcellen, min eggcelle, hadde noe valg), det er da til den rene usannsynlighet grensende at det var jeg, nettopp jeg og ingen annen enn jeg det skulle nedlegges grunnstein for der og da, hvem kunne ant noe slikt januar 39? jeg Jan Erik Vold blindt umælende allerede i gang med sine bokstaver og celledele seg gjennom morula og blastula til et froskevesen sprengende mot mavens labyrinter, altinnsugende, for så oktober s.å. være klar til å presse seg ut til menneske - har jeg forresten fortalt vi ble tatt med keisersnitt, min søster og jeg, februar 44 oktober 39, i soldrakt et bredt dobbeltarr nedover moderens mave, det var p.g.a. hennes smale bekkenparti, derav vår smukke hodeform (sies det) - at denne statistiske så godt som umulighet, sjansene mindre enn én til en milliard, har gått bort og gjort virkelighet av seg: DET BLE MEG! - dette tenker jeg på i stunder det ikke faller helt greit å være født, jeg strammer meg opp og tenker høyt SORRY BRØDRE, DET BLE MEG JEG FÅR PRØVE Å GJØRE SÅ GODT JEG KAN
Dette høyrte eg han lese på fredag. Nydeleg!
SvarSlettHan leste kanskje med musikk-akkompagnement ?
SvarSlett