Epp

Idag visste jeg ikke riktig hva jeg skulle blogge om. Jeg har etpar idéer, men de krever endel egeninnsats, så de frister ikke nettopp idag. Så falt medlemsbladet til bokklubben Epp nedi postkassa, og svaret ga seg selv. Jeg klipper og limer litt derfra, for det er nok de færreste av mine følgere som er medlem der.

Karl Ove Knausgård presenterer månedens hovedbok på denne måten:

Som litterær konsulent inntreffer det bare ytterst sjeldent, ja, så godt som aldri, at man får en bok som er noe utover det vanlige, mellom hendene. Enda sjeldnere at man tenker «faen så bra dette er» under lesingen. Romanen Rust av Pedro Carmona-Alvarez er en slik sjeldenhet. Den representerer forfatterens store gjennombrudd, og vil stå igjen og lyse mens de andre bøkene fra bokhøsten 2009 slukkes en etter en.
Og det var jo ikke småtteri, - det gjør meg ihvertfall nysgjerrig.

Blar jeg videre, får jeg vite at Claudio Magris' nye roman er tilgjengelig på norsk.
Akkurat dét visste jeg, for jeg lånte den på biblioteket for en uke siden, men har ennå ikke fått tid til å se på den.
Fra en sykeshusseng i Trieste forteller en gammel mann sin underlige livshistorie. Salvatore Cippio, vraket kamerat og kommunist, er den ene hovedfiguren i denne fortellingen. Den andre er den danske sjømannen, svindleren og spionen Jørgen Jørgensen (1780–1841), som Cippio påstår er ham selv i et tidligere liv: oppvokst i København sent på 1700-tallet, selvbestaltet konge på Island i noen få uker, medgrunnlegger av byen Hobart Town i Tasmania, siden dømt for svindel i England og sendt i retur til Tasmania som straffange.
Som eventyreren Jørgen Jørgensen er Cippio en skipbrudden, et menneske som kommer på tvers av historien...
Jeg er virkelig spent på den romanen, men Magris må vente. Jeg kan simpelthen ikke være midtveis i 4-5 bøker samtidig.

Vil du lese mer om dette, bør du gå inn på http://www.eppklubben.no.