Litt katolsk

Nå er også jeg blitt litt katolsk.
Lenge hadde jeg et diskré gullsmykke med det internasjonale human-etiske Happy Man-sybolet. Så røk det tynne kjedet. Jeg gjemte medaljongen på et så lurt sted, at det aldri senere har kommet til rette.

Det var blitt en vane å ha en medaljong på brystet. HEF hadde sluttet å selge det smykket, så jeg måtte finne noe annet. Ikke uten en viss galgenhumor, valgte jeg en katolsk skytshelgen: St. Jude, kalles han på engelsk. Nei, det er ikke den disippelen. I Nytestamentet har han flere navn, - det mest kjente er kanskje Thadeus.

Men det viktige er at han er beskytter for lost causes; håpløse tilfeller.

Jeg har aldri hørt noen snakke om "Sankt Judas", men jeg vanker ikke i katolske kretser. Vanker ikke med lutheranere heller, for den saks skyld. Mine venner og min familie er helt alminnelige, lunkne statskirke-kristne.