mandag 29. juni 2009

Bare en kjølig, liten hilsen...


Jeg skulle ha blogget om Proust, Strindberg, Jan Myrdal og Olof Lagercrantz...
Men hvem bryr seg om de gamle gubbene i denne varmen! Ikke jeg, ihvertfall. Jeg blir doven, dorsk og direkte dum når det er over 30 grader. Ikke kan jeg skrive, heller. Det blir bare "jeg, jeg, jeg" selv i dette lille innlegget.
"Jeg" har gjennom et halvt år forbannet den norske vinter'n, så jeg burde ha blitt skutt om jeg våger å beklage meg over varmen! Føler meg skutt. ( Jeg klager ikke, jeg klager ikke på sommer'n!)

Muligheten til å ta en dukkert er bare noen hundre meter unna. Allikevel blir jeg sittende her, - for jeg er ingen strandløve. Knapt nok en skinnfell. Bare en patetisk og pysete blogger som har mistet all kreativitet.

Men herregud, det må da også være andre som lider ørlite grann i denne heten? Derfor illustrasjonen av isfjellet. Vi tar en titt på bildet, og kuler'n litt.

Jeg kaster fillene og går ut på balkongen, der jeg håper det står en kulie som kan vifte meg med store palmeblader.

5 kommentarer:

  1. Men den der Grøftetildragelsesmysteriet av Thure Erik Lund da, hvordan var den? Lurer nemlig på om jeg burde prøve å finne den når jeg snart skal til Norge...

    SvarSlett
  2. Ja, dén... Nei. Min hjertens ærlige mening er at den boka var kjedelig, rett & slett.
    Linken din, Spectatia, gjorde meg nysgjerrig. Men det viste seg å være bokas beste kapittel. Senere ble det hele så NORSK, hvis du skjønner hva jeg mener.
    Anbefales ikke.
    Det er så grusomt mange andre og bedre bøker i denne verden.
    (Men for all del: Vi to har ikke nødvendigvis samme smak.)

    SvarSlett
  3. Interessant, det der med at den ble så norsk, synes jeg. Jeg vet hva jeg selv mener med det (og misliker med det) selv om jeg ikke vet helt om jeg kan sette ord på det, men sitter her og lurer på om det er det samme du mener med det... Ble nesten mer nysgjerrig på boka bare derfor.

    SvarSlett
  4. Gi Thure Erik Lund en sjanse, Spectatia. Hele suiten er nå ute i samleutgave. Unikt! I hvert fall det beste som er skrevet i Buskerud på lenge, lenge.

    SvarSlett
  5. Med "norsk" så mener jeg nå noe negativt ladet: det selvgode, navlebeskuende og provinsielt trange.
    Du trenger ikke å gå til den norske samtidsromanen for å finne dén virkeligheten. Det er nok å kjøpe VG på en mandag eller SE&HØR på en tirsdag.
    Jeg er selvsagt urettferdig nå. For en afrikaner vil jo denne virkelighetsbeskrivelsen fortone seg som eksotisk.
    Men jeg vil lese noe annet!

    SvarSlett

Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !