mandag 16. februar 2009

En enkel sjel...


Når jeg har bakset meg gjennom snøfonner og forsert brøytekanter og omsider kommet meg hjem, da tenner jeg alltid et telys i vinduet foran skrivebordet og to lys på salongbordet. Det skal så lite til. Tre telys makes all the difference. Jeg er sikker på at om jeg bodde i et skur, så ville tre små telys virke som balsam på sjelen.
Visst forstår jeg hvorfor man bruker levende lys ved religiøse seremonier, - det inngir fred og høytid. Da er det ikke fullt så ille at det mørkner allerede ved femtiden på ettermiddagen.
Hver gang jeg tenner disse lysene, tenker jeg det samme: Jeg må være en enkel sjel som lar meg begeistre av noe så banalt!

Det skader ikke om du har et glass rødvin og en god bok i tillegg.

2 kommentarer:

  1. Var det ikke en eller annen som sa noe i stil med at den er rikest som har enklest gleder? Klokt sagt var det i hvert fall, hvem det enn var. Ønsker ofte at jeg hadde litt mer av den evnen.

    (Og apropos ditt spørsmål om å legge inn filmklipp... Jeg har ikke gjort det selv, men jeg ser at det finnes et symbol nest lengst til høyre i toppen av "Nytt innlegg"-bildet, mellom bildet og viskelæret. Den burde funke, skulle jeg tro.)

    SvarSlett
  2. Vi bestråler gummigrønnsaker, posesaus og pølsebiter, selv rotter ville rynket på snuten av, i det lille kjernekraftverket vi ynder å kalle microbølgeovnen plassert mellom kaffebryggeriet, iPod-laderen, laptopen og Philippe Starck-juicepressen på kjøkkenbenken. Vi kaller det luksus, fremgang, modernisme. Alle vet at de med de største TV-apparatene er minst interessert i film. De med 800 watts høytalere ikke bryr seg mye om musikk. Osv. osv. Takke meg til et telys og en sprakende radio.

    SvarSlett

Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !