mandag 15. september 2008

Litterær quiz


Jeg har brent meg på det før: Satt i gang en litterær quiz, og så har PC’en gått ad undas. Bank i bordet, vi satser på at teknologien er med oss denne gang!
Som jeg tidligere har sagt: Vær aktive i kommentarfeltet; tenk høyt og finn spor i ord. Og for guds skyld; ikke sitt tyst ved skjermen og tenk at dette er for vanskelig for meg. Det skal være vanskelig, før dere får hintene underveis.
Her er dagens tekst
:
A: Min kjære venn, ikke mur deg inne i biblioteket hele dagen. Det er en nydelig ettermiddag. Luften er utsøkt. Det er en dis over skogen som likner det fiolette slør på en plomme. La oss gå og legge oss i gresset og røyke sigaretter og nyte naturen.
B: Nyte naturen! Jeg priser meg lykkelig over å kunne si at jeg har mistet den evnen fullstendig. Folk forteller oss at kunsten lærer oss å elske naturen mer enn vi elsket den tidligere, at kunsten åpenbarer dens hemmeligheter for oss, og at etter et grundig studium av Corot og Constable ser vi ting i den som hadde unnsluppet vår oppmerksomhet. Min erfaring er at jo mer vi studerer Kunst, desto mindre bryr vi oss om Natur. Det kunsten i virkeligheten åpenbarer for oss er naturens mangel på form, dens merkverdige plumphet, dens utrolige monotoni, dens totalt uferdige tilstand. Naturen har selvfølgelig gode intensjoner, men som Aristoteles sa en gang, den klarer ikke å sette dem ut i livet. Når jeg ser på et landskap, kan jeg ikke dy meg for å se alle dens skavanker. Det er imidlertid vårt hell at naturen er så uferdig, for hvis ikke ville vi ikke hatt noen kunst i det hele tatt. Kunsten er vår åndelige protest, vårt galante forsøk på å vise naturen dens rette plass. Når det gjelder naturens uendelige formasjoner - en ren myte. De eksisterer ikke i naturen selv. De er i fantasien, eller fornemmelsen, eller i den kultiverte blindhet til den mann som ser på den.
A: Javel, du behøver ikke å se på landskapet. Du kan ligge i gresset og røyke og prate.
B: Men naturen er så lite komfortabel. Gresset er hardt og ujevnt og fuktig og fullt av avskyelige svarte insekter.
Hvem har skrevet dette?
Og for ordens skyld: Det står ikke "A" og "B" i originalteksten, men navn som dere kunne ha googlet.

23 kommentarer:

  1. Han der B er en klok mann, det er sikkert og visst. Men hvem han er, nei se det vet jeg ikke. Og ikke har jeg noen kvalifisert gjettning på hvem som har oppfunnet ham heller...

    SvarSlett
  2. Er det ingenting i stilen som kan gi deg en pekepinn om forfatter? For folk snakker jo vanligvis ikke sammen på den måten som disse to gjør her.

    SvarSlett
  3. Hehe, ang. stil så synest eg det liknar aller mest på Sir Arthur Conan Doyle! Men det aner meg at dette nok er feil.

    SvarSlett
  4. Men Aina, det er ikke så ille tenkt. Riktig land og riktig periode!

    SvarSlett
  5. Da gjetter jeg at det er den forfatteren som i en av sine bøker har en biperson som heter Spectatia. (Som jeg faktisk oppdaget etter at jeg fant på navnet til meg selv.)

    Hehe! Retur-quiz, liksom. :-P

    SvarSlett
  6. Retur-quizen satte meg helt ut.
    Visste ikke at Spectatia var en biperson i en bok.
    Så hverken du eller jeg kom noe videre med den!

    SvarSlett
  7. Tankene går til en roman der det er to menn som går og prater hele romanen gjennom, men forfatteren av den jeg tenker på befinner seg ikke i samme land som den du hinter til (tror jeg da...), så det er nok feil.

    SvarSlett
  8. Men når jeg tenker land og tid, så lurer jeg på om dette ikke er skrevet av en som ofte er sitert for å ligge og se opp på stjernene...?

    SvarSlett
  9. sesselja: jeg er ikke sikker på hvem du tenker på der.
    Men jeg kan gi det hintet, at forfatteren som vi skal fram til nå er ofte sitert. Punktum!
    Meget hyppig.

    SvarSlett
  10. PS. Dette er ikke ifra en roman. Det er et essay, formet som en dialog. (Kanskje enda mer forvirrende?)

    SvarSlett
  11. Nei, det er jo ikke Wodehouse, som jeg først trodde. Det er den der veldig finurlige forfatteren som har en nålevende dobbeltgjenger som også er forfatter, men mest skuespiller.

    Ha! Ny retur-quiz.

    SvarSlett
  12. Erre du eller jeg som dømmer denna kampen! skrek han fortvilet.
    Makan, spectatia! Dine retur-quiz gjør meg frustrert.
    Hvem tenker du på denne gang, - Graham Greene?

    SvarSlett
  13. Bare gjetting her, men begynner etternavet på W.?

    SvarSlett
  14. lille søster har helt rett i det!

    SvarSlett
  15. Du er dermed dagens vinner, lille søster!
    Har du også peiling på hvor jeg har hentet teksten?

    SvarSlett
  16. Har ikke peilig i det hele tatt! Tenkte på hvem som levde omtrent på samme tid og i samme land som Doyle, pluss at han var mye sitert.
    Men hvor er teksten fra da?

    SvarSlett
  17. Jeg skal ikke ta ifra deg seieren, lille søster, - den er din til odel og eie!
    Men svaret på hvilken tekst det er, gir jeg ikke riktig ennå.
    Kan jo hende at det dukker opp et usedvanlig belest hode, som vil være med i leken

    SvarSlett
  18. Ähum... Altså: Oscar Wilde har en nålevende skuespiller/forfatter med mange fysiske likhetstrekk, Stephen Fry.

    Sitatet er fra Wildes The Decay of Lying, hva den nå kan tenkes å hete på norsk.

    (Unnskyld for retur-quizene, herr Quizmaster, jeg kunne ikke dy meg.)

    SvarSlett
  19. spectatia: retur-quizene dine var morsomme, men så finurlige at jeg ikke forsto hvor du ville hen.
    'The Decay of Lying' er helt rett. På norsk heter det "Lyvekunstens forfall".
    Jeg gir deg ETT poeng for iherdig innsats, men 'deux points' til lille søster.

    SvarSlett
  20. Det var vel Oscar Wilde som sa noe om å ligge i rennesteinene og se opp på stjernene? Det var i alle fall han jeg hintet til.

    SvarSlett
  21. Joda, sesselja, mulig det. Men alle diktere har jo ligget og sett opp på stjernene. Så det hintet får du unnskylde at jeg ikke fulgte opp. OK?

    SvarSlett
  22. "We are all in the gutter, but some of us are looking at the stars."
    - Lady Windermere's Fan

    SvarSlett

Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !