Jeg husker en gammel mann som hadde et slips i klesskapet. Slipset var flekket av rødvin. Han hverken renset eller vasket det. I den forfatning det var, var det et minne.
Det hadde seg sånn at han hadde møtt Sandemose på Teatercaféen i ”gamle dage” . Dvs. han hadde nærmet seg Sandemoses bord i den hensikt å få dikterens autograf. Isteden fikk han et glass rødvin slengt i ansiktet.
Aksel Sandemose var kjent for å ha kort lunte, så det var kanskje nok at han følte seg trakassert av no.1-fan.
Uansett var den gamle mannen mektig stolt av det tilgrisete slipset mange år etter. Det var så mye bedre enn en autograf. Det var et minne om dengang han traff - eller ble truffet av -den store Dikteren!
Nei, for en herlig anekdote!
SvarSlettJeg leste 'En flyktning krysser sitt spor' rett før jul, og nå står den ved siden av meg her og skal snart bli en liten bloggpost.