Om blogg-samfunnet

Jeg er glad for at jeg har blitt bok-blogger!

Fra jeg var en neve stor, har bøker betydd enormt mye. Men bare sjelden har jeg tilhørt noe litterært miljø. Riktignok har også jeg vært blant de rødvinsgeniale som på nachspiel diskuterer litteratur. Det har en tendens til å bli et jålete klikkesystem av det.
Opp igjennom årene har jeg skrevet lange brev til venner om gode bøker og forfattere. Og vært veldig takknemlig for svar. Men så ble det slutt på korrespondansen. E-mail og msn ble en mager erstatning.
Jeg tok til å savne noen å dele lese-opplevelsene med. Det er vanskelig å finne sjelefrender ute i den ”virkelige” verden. Og dette egner seg ikke alltid like godt som muntlig tema. Men for folk flest er lesing og skriving noe som angår dem sånn midt i ryggen!
Det er når jeg leste om (de skjønnlitterære) forfatternes forhold til litteratur at jeg følte meg mindre ensom. Jeg snakker nå om den skjønnlitterære forfatter som leser. Ikke journalisten, ikke kritikeren, såvisst ikke litteratur-professoren. Men Borgen om bøker, Bjørneboe om bøker, Jan Kjærstad og nå også Per Petterson om bøker. Da er jeg på hjemmebane. De gutta er mye flinkere til å sette ord på sine erfaringer enn hva jeg er, men det skulle da også bare mangle! Det er deres usnobbete; deres helt naturlige språk jeg liker. Det går nemlig an å skrive om litteratur uten at det blir tilgjort og høyttravende.
Det er med blogg det blir en slags korrespondanse. Og det på et ganske høyt nivå. Bok-bloggerne holder en språklig standard som overgår ihvertfall lokaljournalistens. Kunnskapene er tildels omfattende. Deres lesning er grådig. Og deres begeistring for en bok eller forfatter kan være smittende. Det ser du av kommentarene som enkelte ganger er mer innsiktsfulle enn selve bloggen. Det handler om god litteraturformidling.

Jeg er glad for å være med i dette selskapet.