Odd Eidem...

Ved en senere anledning vil jeg presentere forfatteren; den penneføre altmuligmann; Odd Eidem.
Men foreløbig vil jeg gjengi i sin helhet, det sitatet som han kanskje er mest kjent for:

Jeg er på kveldsturer fordi jeg har fått et reisestipendium på 900 kroner. Denne apanasjen kom ubedt, jeg hadde ikke søkt stipendiet. Efter et år fikk jeg brev fra Departementet.
"En kan ikke se," skrev en, "at det er kommet reiseinnberetning."
Hvorfor skulle jeg svare. Stipendiet skyldtes en donasjon i det forrige århundre da man for 900 kroner gjorde kunstnerferd til Firenze, kanskje endog med familie. Men for en slik sum kommer man i våre dager ikke langt hinsides Halden.
Efter tre måneder prøvde man på ny å smadre stipendiatens taushet: "I det en viser til skriv som en sendte en den 4.mars i år, kan en fremdeles ikke se at en har fått svar. En tør gjøre merksam på at en har plikt til å sende reiseinnberetning."
Fremdeles unnlot jeg å svare. Da kom et rekommandert trusselbrev: "En gjør med dette merksam på at en to ganger tidligere har bedt en om reiseinnberetning. Da en ikke kan se at slikt er skrevet enda en har har plikt til det etter loven, må Departementet kreve at en retter seg etter gjeldende føresegner. Saka vil ellers få konsekvenser."
Nå var stipendiaten nødt til å fortelle sannheten:
"En takker en for de tre skrivene en har fått fra en. En tillater seg med dette å melde at en for reisestipendet har kjøpt påhengsmotor, og at en reiser fremdeles."
Aldri senere fikk man svar...

(ZIKZAK, 1967)