MOVIES
Remember when all the men on the ship said goodnight
to Mr. Roberts, or when
Shane rode off over the mountain?
Kirk Douglas trying for the note on the trumpet.
Jimmy Cagney screaming on top of the tower.
Bob Mitchum going after those kids and
Humphrey Bogart pulling off leeches.
Marlon Brando finding the dead Pigeons on his roof.
Gloria Swanson walking down those fucking stairs and
Bette Davis testing the weight of a rifle.
Chuck Heston finding his mother and sister and
Charlie Bronson getting shot in the Magnificent 7.
Burt Lancaster with his rose tattoo and
Burt Lancaster on Alcatraz.
Kirk Douglas looking at his dead horse in the rain.
Lee Marvin in the Twilight Zone and
Lee Marvin in Point Blank.
Mr. Blonde dancing and
Dennis Hopper with the gas mask.
Steve McQueen laughing in the backseat of a Mercury and
Steve McQueen smiling at the engine
Tim Roth as the only interesting money and
Harry Dean walking and making Paris, Texas. Watching
Paul Newman eating those eggs and
Paul Newman telling
George C. Scott that he wasn't getting anymore money.
Karl Malden telling Marling he was going to hang and
Karl Malden telling Blanch and
lighting that bent cigarette on the waterfront.
Jack playing the piano.
Jimmy Stewart loving Donna Reed and
Jimmy Stewart doing just about anything.
Fonda in the dust bowl and
Fonda, Jr. on the motorcycle.
Lon Chaney with a thousand faces and
Lon Chaney, Jr. running around with Frankenstein in Creature Features
on T.V. in Evanston.
We are all on the run.
From the richest Maharajah
to the lowest, dirty, stinking pedophile.
The big, the wrong, the last, the found,
the forgotten, the remembered,
the free and all the long timers.
All on the run,
one way or another.
Yesterday I was the answer to 46 Down
in a crossword puzzle
in the L.A. Times
- Michael Madsen
Det er snart tid for Bokmesse. Kanskje jeg skal stille opp der. Jeg har tidligere vært på tilsvarende arrangement på Skøyen utenfor Oslo, og merkelig nok likt det.
"Jeg ved, at denne bog er et monstrum af en bog - litterært som socialt. Men dessværre, den maatte bli det i begge henseender.(Hans Jæger i en fortale til Fra Kristiania-Bohemen)
Litterært, fordi jeg, uden oprindeligt literært talent, saa mig nødsaget til selv at overta løsningen af en opgave, som jeg i en årrekk havde gaat og ventet paa skulde bli løst af en anden - den opgave nemlig at indlede en moderne norsk romanlitteratur.
Socialt, fordi denne opgave ikke kunde løses uden ad naturalistisk vej, og fordi ethvert virkelig naturalistisk værk baade ved sin form og ved sit indhold nødvendigvis maa støde voldsomt an imod, hvad der nu for tiden ansees for god social tone."
Riktig svar på quizen var Thomas Mann og romanen Storsvindleren Krull. Første gang på norsk i 1955. Min utvalgte tekst var oversatt av Gerd Høst i 1963. Opprinnelig hadde boken tittelen Plattenslageren.
“Mitt indre forhold til verden eller samfunnet kan ikke betegnes som annet enn motstridende. Det var tross all kjærlighetslengsel ofte preget av en ettertenksom kjølighet og hang til nedsettende kritikk, som forbauset meg. Se for eksempel denne tanken som iblant kom over meg i spisesalen eller hallen, når jeg sto ledig noen minutter med servietten på ryggen og betraktet hotellgjestene som satt der godt forpleid av blåfrakkene som svinset rundt dem. Sett at de byttet roller! Med samme klær og samme make up kunne mange kelnere like godt representere herskapet, og mange av dem som strakte seg med sigaretten i munnviken i de dype kurvstolene, kunne ha illudert som kelnere. Det var rene tilfellet at det forholdt seg omvendt, - det var rikdommens tilfeldighet. For et pengearistokrati er et tilfellets aristokrati som lett kan bytte plass.Forfatter og roman, takk!
Derfor lyktes disse disse tankeeksperimentene som oftest bra, kanskje ikke alltid forresten. For rikdommens vaner utvikler jo iallfall en overfladisk forfinelse som gjorde leken vanskelig, og dessuten fantes det jo her og der i hotellsosietetens blankpolerte pøbel også et innslag av virkelig fornemhet, som tross alt var uavhengig av sin pengerikdom. Og var kelnerstaben ellers ubrukelig, måtte jeg selv inn på scenen, om rollebyttet skulle lykkes i min fantasi.”
"Glimrende fransk talte han. Alle trodde han var innfødt pariser. En dag ga han seg imidlertid til at forklare alle de firti damerne, at det var meningsløst, ganske uten hjerne, at gammelt folk tok plassen opp for ungdommen. I en viss alder var menneskene forpliktet til at gaa sin vei. Man kunde jo f. eks. guillotinere dem. Frem med guillotinen igjen! Dessuten gjorde man dem bare en velgjerning ved det. Ungdommen er livet. Derfor: Paa skafottet med de gamle!Nils Collet Vogt: Levende og døde
Efterhaanden, som han talte sig hetere og hetere, blev det uhyggelig tomt omkring Hansemand. En efter en stavret damerne sig avsted. Nogen ved hjælp av stok, andre paa krykker. Tilslut var bare Napoleons samtidige tilbake. Hun holdt sig fast ved kamingesimsen, mens hun mumlet: Han er gal! Han er gal! Han er gal!
Hans Jæger merket ingenting."
“Alene hos seg selv gikk Z inn i sin private skjærsild. Det var noe som stadig skjedde, og han kjente symptomene godt nå: kaldsvetten som brøt ut i ansikt og håndflater, skjelvingen i lemmene, sitringen i de overrevne nervestumpene i ansiktet, den paniske angsten for at rommet skulle presse seg sammen og knuse ham. To ganger i livet hadde han vært innemurt i bunkers i et underjordisk fengsel. Fire måneder i alt hadde han utstått redslene ved stummende mørke og kulde og ensomhet og nesten sultedød, inntil grunnvollene for fornuften hadde vaklet under påkjenningen. Ingenting i alle eksilårene i Sibir hadde pint ham slik og etterlatt seg et et så dypt arr i sinnet. Ingenting hadde bragt ham så nær avsvergelse og frafall.Forfatter og roman, takk!
Han var ofte blitt, men det ødelagte vevet hadde helet seg med tiden. Han var blitt avhørt til hver eneste nerve hylte og barmhjertig forvirring la seg over sinnet. Også dette var han kommet ut av, styrket i troen og hjernekraften, men redselen for ensomt fangenskap ville sitte i ham til han døde. C hadde holdt sitt løfte. “Du vil aldri bli i stand til å glemme meg. Hvor du enn drar, er jeg der. Hva du enn blir, er jeg en del av deg.” Selv her, inne i den nøytrale Vatikanbyen, i dette fyrstelige rommet under Rafaels fresker, var den slu torturisten C hos ham. Det var bare en eneste måte å unnfly ham på, og det var det han lærte i bunkeren - å kaste sin pinte sjel i armene på den Allmektige.”
"I mai 1909 ble Munch utskrevet fra Dr. Jacobsons klinikk. Han bestemte seg for å bosette seg i Norge, men Kristiania ville han unngå for enhver pris. Der holdt 'fienden' til, mente han. Sammen med sin slektning Ludvig Ravensberg tok han sjøveien hjem. Hele tiden hadde han i tankene å finne et sted der han kunne slå seg ned. Da skipet passerte Kragerø, ble han så begeistret for byen at han bestemte seg for å bosette seg der. Han fikk leie en eiendom med stort hus og hage og utsikt over skjærgården. Her fikk han bygd et friluftsatelier for å kunne delta i konkurransen om utsmykningen av Universitetets nye festsal i Kristiania. Landskapet inspirerte ham, og det samme gjorde menneskene han møtte. Motivene til hovedfeltene i Universitetsdekorasjonen Historien og fondbildet Solen er hentet fra naturen rundt Kragerø, mens sjømannen Børre Eriksen, som ble Munchs 'altmuligmann', fikk være modell for hovedskikkelsen i Historien. 'Aldri har arbeidet gitt meg slik glede', sa han."Jeg vet ikke om tippoldefatter'n noengang tok turen til hovedstaden, for å se seg selv på veggen i Aulaen. Men jeg håper det.
"I utkanten av byen stoppet jeg ved et lokalt apotek og skaffet meg to kvarte Gold tequila, to helflasker Chivas Regal og en halvliter eter. Jeg var fristet til å be om amyler. Jeg hadde en angina som truet med å blåse opp. Men apotekeren hadde øynene til en fanatisk baptisthysteriker. Jeg fortalte ham at eteren var nødvendig for å fjerne et plaster av benet mitt, men på det tidspunkt hadde han allerede slått inn varene og pakket dem ned. Han ga blanke faen.Forfatter og roman, takk!
Jeg lurte på hva han ville si om jeg ba om Romilar for 22 daler og en dunk med nitrogendioksyd. Sannsynligvis ville han solgt det til meg. Hvorfor ikke? Hurra for frihandelen...Gi publikum det publikum vil ha - særlig denne illeluktende, nervøse, skravlende typen med plaster over hele seg og disse forferdelige anfallene av blodhamring i tinningene hver gang han ser sol. Du skjønner, konstabel, denne fyren var i dårlig stand. Åssen i helvete skulle jeg vite at straks han gikk ut herfra så ville han misbruke alle medisinene på én gang."
