"Mannen uten egenskaper" (2)

I denne tiden skrev Musil teaterkritikk for en sosialistisk avis, og leste mye; særlig Nietzsche, Dostojevskij og fysikeren Ernst Mach. Men han var like fullt en pliktoppfyllende student. Han besto med glans sine eksamener ved høyskolen.
I 1903 flyttet han til Berlin, der han begynte på hovedfagsstudiet i filosofi og psykologi ved Humboldt-Universität Berlin. Høsten 1906 utga han Unge Törless, som ble en uvanlig kritikersuksess. Sin yrkeskarriere forberedte han med vitenskaplig arbeide. I januar 1908 leverte han inn sin doktoravhandling om Ernst Mach. Snart åpnet det seg en mulighet for en akademisk karriere. Han fikk tilbud om en assistentstilling ved universitetet i Graz, og det er nettopp her Robert Musil gjør sitt skjebnesvangre veivalg: Han avslår tilbudet, og velger diktningen.
Han vendte med andre ord ryggen til en økonomisk trygg og utvilsomt strålende akademisk karriere, med den følge at han siden lever et liv i fattigdom. Det er ingen overdrivelse å si at han flere ganger levde på sultegrensen. Faktisk hadde han gått til grunne, var det ikke for månedlige forskudd fra en enestående tålmodig forlegger.
Vi skal ikke dvele ved flere biografiske detaljer, men hopper galant over en ikke ubetydelig hendelse som den første verdenskrigen. Og det gjør jeg fordi denne posten skulle handle om romanverket Mannen uten egenskaper.
Det er hans livsverk. Han påbegynte romanen i 1924 og skrev på den frem til sin død i 1942. Og selv da var ikke verket fullført.
En roman som ofte nevnes i samme åndedrag som Ulysses eller På sporet av den tapte tid. Mange kjenner den av omtale, endel har den i bokhylla, men de færreste har lest den.

Jeg tror ikke jeg skal si noe mer om boka. Kanskje like greit at jeg venter med det til jeg faktisk har lest den…