Litterær quiz

Vær aktive i kommentarfeltet; tenk høyt og finn spor i ord.

Vi setter igang:

“Alene hos seg selv gikk Z inn i sin private skjærsild. Det var noe som stadig skjedde, og han kjente symptomene godt nå: kaldsvetten som brøt ut i ansikt og håndflater, skjelvingen i lemmene, sitringen i de overrevne nervestumpene i ansiktet, den paniske angsten for at rommet skulle presse seg sammen og knuse ham. To ganger i livet hadde han vært innemurt i bunkers i et underjordisk fengsel. Fire måneder i alt hadde han utstått redslene ved stummende mørke og kulde og ensomhet og nesten sultedød, inntil grunnvollene for fornuften hadde vaklet under påkjenningen. Ingenting i alle eksilårene i Sibir hadde pint ham slik og etterlatt seg et et så dypt arr i sinnet. Ingenting hadde bragt ham så nær avsvergelse og frafall.
Han var ofte blitt, men det ødelagte vevet hadde helet seg med tiden. Han var blitt avhørt til hver eneste nerve hylte og barmhjertig forvirring la seg over sinnet. Også dette var han kommet ut av, styrket i troen og hjernekraften, men redselen for ensomt fangenskap ville sitte i ham til han døde. C hadde holdt sitt løfte. “Du vil aldri bli i stand til å glemme meg. Hvor du enn drar, er jeg der. Hva du enn blir, er jeg en del av deg.” Selv her, inne i den nøytrale Vatikanbyen, i dette fyrstelige rommet under Rafaels fresker, var den slu torturisten C hos ham. Det var bare en eneste måte å unnfly ham på, og det var det han lærte i bunkeren - å kaste sin pinte sjel i armene på den Allmektige.”

Forfatter og roman, takk!

(KOM IGJEN NÅ DA !)