"MUNCH" av Steffen Kverneland

Den som ikke har gjemt seg nå...!
Har du ennå ikke gått til anskaffelse av Steffen Kvernelands "Munch", så ikke nøl, men gak hen og kjøp den nu, - umiddelbart!

Dette er ikke et tegneseriealbum, det er en pent innbundet bok i stort format på 280 sider. En tegnet biografi om Edvard Munch fra vugge til grav. Og vel første gang en tegneserie er utstyrt med kildehenvisninger!
Dette er noen av kildene Kverneland har benyttet: Olof Lagercrantz, August Strindberg, Rolf Stenersen, Nic. Stang, Arne Eggum, Gerd Woll, Jens Thiis, Christian Krohg, Bodil Stenseth, Øystein Sørensen, Atle Næss, Erna Holmboe Bang, Poul Erik Tøjner, m.fl.
Og samvittighetsfullt er det direkte sitater han byr på.
I begynnelsen av boka er vi vitne til at Lars Fiske og Steffen Kverneland deler en lommelerke utenfor Munch-museet på Tøyen, idet ideen om et Munch-prosjekt tar form:
"Hvis eg sko lagt ein Munch-serie sko manuset vært ein collage av reine sitater", står det i en snakkeboble over Kvernelands hode. "Eg vil hørra Munch og Strindberg sine egne stemmar, ikkje et døllt referat." (--) "Eg lage min egen ´dogme-regel´: All tekst ska´værra autentiske sitater og det e´strengt forbudt å omskriva eller legga te´nåke sjæl!"

Kverneland kan så mye mer enn å tegne "rare menner", han behersker de fleste teknikker, er en glimrende portrettmaler og karikaturtegner, og makter å gjengi både datidens interiør og arkitektur med en detaljrikdom som kan ta pusten fra enhver.

"I mine øyne er han et geni", har Jan Erik Vold skrevet om Steffen Kverneland.
Og vi kan ikke si annet enn: "Tiltredes!"



---

Børre: Modellen i Munchs "Historien"

("Historien" før restaurering.)

"Men Rocambole var ikke død", het det i gamle dager om en føljetongfigur. Det samme kan sies om min blogg, som har ligget nede for telling en stund, men nå ser ut å kvikne til liv igjen.
Et veldig tidlig innlegg på Dipsolitteraten, dreide seg om Børre Eriksen - som jeg stolt kan si var min tippoldefar - han satt modell som den gamle mannen i Edvard Munchs monumentale Aula-bilde, "Historien".
Bildet er blitt benyttet på flere bokomslag, og det var på baksiden av den store , gamle 1000-lappen; den man måtte brette tre ganger om den skulle få plass i lommeboka.

I år er det som kjent Munch-jubileum, og det gir meg en god grunn til å trekke fram Børre igjen. Dessuten har jeg siden mitt første innlegg lest boka Soloppgang i Kragerø av Hans-Martin Frydenberg Flaatten, og har nå mye mer peiling på hvem min forfader var. Boka har forresten undertittelen Historien om Edvard Munchs liv på Skrubben 1909-1915, og har passende nok kommet i nytt opplag i år.

På Munch-museets hjemmeside, kan vi lese flg. notat av Munch selv:

Da jeg malte den vidunderlige 
model Børre denne der inspirerte mig til 
værket – så jeg hvordan den gamle verdens- 
omreiste skipper sendte lyn fra sine  … 
øine når noget fordums steg frem for 
hans indre blik – Når vi i samtalen 
kom ind på hans liv og sømandsliv –
    Det var «svarte lyn» der som af en 
lyskaster kastedes tilbage i tiden –
    Under arbeidet kom af sig selv 
momenter der uddybet og beriget 
motivet – { … }Den lille  …  stærkt røde 
lue han brugte blev for mig til en blodig 
krone eller hjelm – De forskjellige farvede 
st{ … }ore lapper blev noget af hv «tidens 
lapper» – Det var undergang og kampe deri – 
Den store røde lap på knæet blev til 
et blodigt lagen – Et blodigt slag – 
Og det fik en samvirkning i lapperne.

Vi ser altså at Børre Eriksen ble en direkte inspirasjonskilde til "Historien". Uten Børre ville Aulaen i Oslo sett ganske annerledes ut idag. Han har også tidligere vært en "verdensomreist skipper", og ikke "bare" seilmaker og sjømann, som han andre steder er omtalt som.

Det har versert en anekdote i min familie om lappene på Børres arbeidsklær. Det var selvsagt en ære å stå modell for en verdenskjent kunstner, så gamle Børre pyntet seg og kom i sin fineste stas den første dagen. Han ble straks sendt hjem igjen med beskjed om å kle seg i sine vanlige slitte arbeidsklær og den røde luen han vanligvis brukte. I tillegg skulle hans kone sy store lapper på bukseknærne.
Og nettopp dét har jeg lurt på: Hvorfor var Munch så nøye med hvordan Børre var kledd, når han ellers  tok seg så mange kunstneriske friheter ? F.eks. malte han modellens skjegg grønt !
Den lille gutten på bildet hadde også pyntet seg. Han stilte opp i nyinnkjøpt matros-dress. Men det likte Munch dårlig. Også guttungen måtte hjem og skifte til de enkle klærne som han brukte når han lekte utenfor "Skrubben", - huset som maleren leide i Kragerø.

Maler og modell møttes ved en tilfeldighet på gaten. I Soloppgang i Kragerø kan vi lese:

Efter mange udkast til historien som var nærmest mislykkede så jeg plutseli en gammel hvitskjægget mand bøie sig og ta op et vedstykke han hadde mistet - En liten rød lue - blå og hvid jakke - gule slidte arbeidsbuxer som jakken lappet i forskjellige farver. Det var en høitid over den gamle - De buskede bryn hvorunder to øine slog lyn - det gul grå skjæg - Nu er billedet gjort sa jeg mig og fik Børre til model - Jeg tegnet ham under træet.

Det var blitt utlyst konkurranse om hvem som skulle stå for utsmykningen i Universitetets Aula. Til slutt sto valget mellom Munch og Vigeland.

Munchs venn, Jappe Nilssen, som var blitt kunstanmelder i Dagbladet, skrev om Vigelands komposisjon at den var "saa litet originalt og voksent tænkt, at en fjortenaars skolegut uten at sprænge hjernen nemt kunnet undfange ideen." Han mente at komiteen her hadde valget mellom på den ene siden Munchs utkast; "et genis fuldbaarne, monumentale værk", og på den andre siden Vigelands forsøk; "en talentfuld kuntners mislykkede nips".

Vi kan ganske bestemt si at Jappe ikke var nøytral i sin kritikk.

I 1916 sto Universitetets Aula ferdig utsmykket med Edvard Munchs flotte store bilder: Solen, Alma Mater og Historien.

---

Munch og hans modell

Dette er ikke et innlegg om Sandemoses roman.


Motivet kjenner de fleste. Bildet henger i Universitetets Aula i Oslo sammen med bl. a. Solen og Alma Mater; Historien av Edvard Munch.
Aulaen ble oppført til universitetets 100 års jubileum i 1911. Først i 1916 ble maleriene overrakt universitetet, da etter en langvarig strid – den såkalte ”Aulastriden”. Det hele startet med en åpen konkurranse i 1909 om utsmykning av aulaen. I 1910 var det en ny konkurranse, denne gang lukket, der Emanuel Vigeland, Gerhard Munthe og Eilif Peterssen deltok i tillegg til Edvard Munch. Og i 1911 var det nok en konkurranse, men da bare mellom Emanuel Vigeland og Edvard Munch. Da hadde Munch utarbeidet fram skisser i full størrelse til alle de 11 bildefeltene.
I 1914 fikk Munch oppdraget med å dekorere Aulaen og maleriene fikk sin endelige form i perioden 1914 – 1916.

Hva vil jeg med dette? Jo, den gamle mannen på bildet er min tippoldefar.

Børre Eriksen het han, og bodde på Tåtøy utenfor Kragerø. Han hadde bakgrunn som både skipper og seilmaker, og ble på eldre dager en slags altmuligmann for Munch og hans kunstnervenner.
Da han ble bedt om å sitte modell for Historien dresset han seg opp i sin fineste stas. Det imponerte ikke kunstneren det ringeste. Han sendte Børre hjem med beskjed om å kle seg i arbeidsklær. Dessuten skulle han be sin kone om å sy store lapper på bukseknærne.
Jeg har sett fotografier av gamle Børre der han sitter modell på en pinnestol. Ansiktet ligner slik det er gjengitt på maleriet, men han hadde ikke grønt skjegg. Han var heller ikke rank og kraftig som mannen på bildet, for alderen hadde satt sine spor.

Vi kan lese flg. på Munch-museets nettsider:

"I mai 1909 ble Munch utskrevet fra Dr. Jacobsons klinikk. Han bestemte seg for å bosette seg i Norge, men Kristiania ville han unngå for enhver pris. Der holdt 'fienden' til, mente han. Sammen med sin slektning Ludvig Ravensberg tok han sjøveien hjem. Hele tiden hadde han i tankene å finne et sted der han kunne slå seg ned. Da skipet passerte Kragerø, ble han så begeistret for byen at han bestemte seg for å bosette seg der. Han fikk leie en eiendom med stort hus og hage og utsikt over skjærgården. Her fikk han bygd et friluftsatelier for å kunne delta i konkurransen om utsmykningen av Universitetets nye festsal i Kristiania. Landskapet inspirerte ham, og det samme gjorde menneskene han møtte. Motivene til hovedfeltene i Universitetsdekorasjonen Historien og fondbildet Solen er hentet fra naturen rundt Kragerø, mens sjømannen Børre Eriksen, som ble Munchs 'altmuligmann', fikk være modell for hovedskikkelsen i Historien. 'Aldri har arbeidet gitt meg slik glede', sa han."

Jeg vet ikke om tippoldefatter'n noengang tok turen til hovedstaden, for å se seg selv på veggen i Aulaen. Men jeg håper det.