PAUSE

Dipsolitteraten tar pause på ubestemt tid. Kommer sterkere tilbake en vakker dag, men inntil videre skal jeg heller være blogg-kommentator.

Litterær quiz

Vi trår til med en quiz igjen, og det på en ganske alminnelig tirsdag. Vårsågod, finn spor i ord.

”De er ulykkelig, min herre”, sa den gamle konen med sped stemme fra sengen. ”Jeg er visst til stor uleilighet for Dem.”
”Nei, nei. På ingen måte, ” sa jeg i den uoppriktiges flate tone.
”Det er vennlig sagt av Dem. Men vi vet begge at jeg ikke kan betale Dem penger for Deres bistand, som De fortjener. Og jeg ser på uttrykket Deres at De heller ikke selv er noen rik mann for øyeblikket, til tross for Deres klesdrakt. Hvor kommer De fra? De er ikke her fra traktene.”
Jeg visste knapt ordet av det før jeg satt vaglet på en av de vinglete krakkene ved sengen og betrodde meg til henne om min far, min mangel på penger, min mottagelse i London, mine håp og min uro for fremtiden. Det var noe ved henne som innbød til slik fortrolighet, nesten som om jeg satt og snakket med min egen gamle mor og ikke med en stakkars døende hedensk englenderinne.
Hele tiden nikket hun tålmodig og svarte meg meg med slik visdom at jeg kjente meg trøstet. Det behaget Gud å sende prøvelser over oss, akkurat som Han hadde gjort det med Job. Vår plikt er å bære dem i stillhet, bruke de evner Han har gitt oss å overvinne dem med, og aldri vike fra vår tro på at Hans plan er god og nødvendig. På den mer praktiske siden rådet hun meg til å oppsøke herr B; han var kjent som en god, kristen herre.
Jeg burde vel blitt støtt over denne blandingen av puritansk gudfryktighet og uforskammet innblanding. Men jeg forsto at hun på sin måte forsøkte å gjøre rett for seg. Hun kunne verken tilby meg penger eller tjenester. Det hun kunne gi meg, var forståelse, og den betalte hun rundhåndet med.
”Jeg kommer snart til å dø snart, ikke sant?” spurte hun da hun hadde hørt på mine beklagelser en lang stund og mine gjenvordigheter var oppslitt som samtaleemne.
Min lærer i Padova hadde alltid advart meg mot slike spørsmål, ikke minst fordi man kunne ta feil.

Forfatter og roman, takk!

En snill grovis fra Vonnegut

Fra Kurt Vonneguts merkelige bok ”Tidsskjelv” (1998) bringer vi i dag følgende grovis:

Den er om en flyktning som hadde gått i dekning for politiet hjemme hos en kvinne han kjente.
Huset hennes hadde tak som en katedral, hvilket vil si at taket gikk helt opp til mønet, mens rustikke bjelker strakk seg tvers over tomrommet under.
Hun var enke, og han kledde av seg mens hun gikk for å hente noen klær som hadde tilhørt mannen hennes. Men før han fikk kledd på seg, dundret politiet på døren med køllene sine. Så flyktningen gjemte seg oppå en av takbjelkene. Men da kvinnen slapp politiet inn, hang de overdimensjonerte testiklene hans og dinglet for alles åsyn.
Politiet spurte kvinnen om hvor fyren var. Kvinnen sa at hun ikke visste hvilken fyr de snakket om. En av konstablene så testiklene henge ned fra takbjelken og spurte hva det var for noe. Hun sa det var kinesiske tempelklokker. Han trodde henne. Han sa at han alltid hadde hatt lyst til å høre kinesiske tempelklokker.
Han dasket til dem med køllen sin, men det kom ingen lyd. Så han slo igjen, hardere, veldig mye hardere.
Da skrek fyren der oppe på bjelken:
” DINGE-LING, DIN FORBANNA DRITTSEKK! DINGE-LING!”

8. mars

Dipsolitteraten gratulerer alle jenter, i alle aldre, i alle land, så mye med dagen!
Livet på denne kloden, ville ikke ha vært helt det samme uten dere.

DATA-TRØBBEL

Dipsolitteraten sliter for tiden med data'n som ligger nede.
Gudbedre så avhengig jeg er blitt av nettet! Til daglig bruker jeg det til å sørfe, google, lese & skrive mail, lytte til musikk, radio, se film-trailere, litt TV OG ikke minst: skrive og lese blogger. Abstinensen er vond.
Akkurat denne korte posten skrives på vårt kjære bibliotek. Takk og pris for at det finnes.

Nils Kjær (1870-1924)

I nær framtid vil jeg gjengi en av Nils Kjærs epistler i sin helhet. Det vil kreve litt mere tasting enn hva som er vanlig på denne bloggen. Men det tror jeg det er verdt.
Da vil jeg "fornorske" ham en smule. Jeg skal såvisst ikke tukle med Kjærs stil. Dét ville ha vært utilgivelig. Men siden hans skriftspråk var nærmere dansk enn norsk, synes jeg det kan rettferdiggjøres å oppdatere ham litt.
F eks blir "lægprædikanter" til legpredikanter, "aa" blir å, "af" blir av, "inde" blir inne, osv. Det er meningen at resultatet skal bli et leseverdig riksmål.
Så lenge det er blitt gjort med Hamsun, så kan vi vel også gjøre det med en av hans disipler.
Enkelte ord og vendinger, er hverken norske eller danske - de er kjærske. Så de lar jeg i fred.
Det viktigste er at jeg gjør mitt, for at ikke Nils Kjærs skrivekunst går i glemmeboken.

Carl Michael Bellman

Jeg har hatt en fullstendig TV-fri kveld!
Det kan føre til så mangt. Men mine eneste utskeielser var at jeg leste isteden. Litt fra Kurt Vonnegut, så litt Jan M Claussens bok Kunsten å lese og til slutt Nils Kjærs Epistler. Det virker kanskje utålmodig og rastløst. Men det var ren lystlesning.
Denne gangen var jeg ustanselig innom Google og Wikipedia, hvis det var noe jeg ville kryss-sjekke eller vite mer om.
Hvis jeg ikke hadde lest på den måten, ville jeg heller aldri funnet DENNE HJEMMESIDEN om Carl Michael Bellman. Det er den flotteste, grundigste og mest profesjonelle hjemmeside jeg har sett.
En skarve bokblogger bøyer seg i støvet. Jeg er voldsomt imponert, og det er en glede å gjøre dere oppmerksom på den!

Påskekrim II

I følge kalenderen er det visst ikke så lenge til påske. Jeg hverken gruer eller gleder meg til den. Men påske blir det, uansett hva jeg måtte mene om saken. Og ifølge de mailene som jeg får fra bokklubber og nettbokhandlere, så skal jeg lese krim.
Men jeg leser hva jeg vil, så det så!
Jeg vet ikke om vi egentlig leser mer krim i påsken enn ellers. Har ingen statistikk å vise til der. Noen leser krimromaner året rundt, andre leser aldri denslags. Men forlagene vil ha oss til å tro at å lese krim i påsken, ja det hører med!
At vi spikret Jesus til et kors og lot ham dø der, anser mange for å være den største forbrytelsen i menneskehetens historie. Det ville ha vært finurlig om vi av den grunn skulle lese om mord og andre forbytelser nettopp i påsken.
Men det er snarere et særnorsk fenomen som startet med dette avis-oppslaget.
Vi skal 85 år tilbake i tid. Det så ut som et nyhetsoppslag, men var et snedig uttenkt salgsfremstøt av Gyldendal Norsk Forlag. Ungdomskameratene Nordahl Grieg og Nils Lie skrev sammen boken "Bergenstoget plyndret i natt", en spenningsbok som bevisst tok etter Øvre Richter Frich og Stein Riverton.
Folk merket seg selvsagt tittelen, etter å ha gjennomskuet den sensasjonelle "nyheten". Overskriften ble ikke fulgt opp med en artikkel. Så man nøye etter, oppdaget man isteden forfatternavnet "Jonathan Jerv"; altså Lie/Griegs pseudonym.
Forlag, bokhandlere, aviser, radio og TV har senere sørget for å holde tradisjonen ved like.

Påskekrim I

En knakende god tittel: Døde menn går på ski. Av Knut Nærum. Utgitt i 2003.Den skal jeg lese før det blir påske. Og kjenner jeg Nærum rett, har hans påskekrim-parodi stor underholdningsverdi.
Jeg vil lese den nettopp fordi ingen bokklubber har anbefalt meg den som påskelektyre. Og denne bloggeren liker å gå opp sine egne løyper.
Jeg kom til å tenke på en annen god krim-tittel. Nemlig: Mord med døden til følge(1976). Også det en parodi på krimsjangeren. Men da på film. Den har jeg faktisk sett to ganger, og storkoste meg begge gangene. Duverden for en skuespillerstab!

Sitatet

«An eye for an eye will only end up making the whole world blind.»

(Gandhi)

Har du lest denne?

"Herlige nederlag" forfattet av Nikolaj Frobenius.
Det er en samling intervjuer og artikler om litteratur & film. Bør derfor være midt i blinken for Dipsolitteraten.
Jeg har kun lest Latours katalog av Frobenius. Den var til gjengjeld glitrende god. Utvilsomt påvirket av Patrick Süskind, men det gjorde da ingenting.
Men altså; hvis dere kjenner til Herlige nederlag, så vil jeg gjerne ha kommentarer.

Sitatet

"En talentfull forfatter er sin egen beste kritiker. Evnen til å kritisere sitt eget arbeid er uløselig forent med hans talent - det er hans talent."
(Graham Greene)



SVAR på Litterær påske-qviz

1) Jane. 2) Georges Simenon. 3) Maj Sjøwall og Per Wahlø. 4) Sjakalen. 5) Ti små negerbarn. 6) Oppsal, Oslo. 7) Rex Stout. 8) Belgia. 9) William av Baskerville. 10) Peter Høeg. 11) Nils Lie og Nordahl Grieg. 12) Jens Bjørneboe. 13) Good Friday. 14) Oscar Wilde. 15) Hans Jæger. 16) Frode Øverli. 17) Mørkets hjerte. 18) Ira Levin. 19) Truman Capote. 20) Kjell Hallbing. (Louis Masterson.)

Mandag morgen blues

Det er enkelte mandager som er sånn. Du fornemmer det i det samme du åpner øynene til en ny dag. Ikke at du tror en atombombe skal falle ned i skallen på deg. Eller at fastlegen skal gi deg en dyster diagnose. Det trenger ikke være noe dramatisk i det hele tatt.
Kanskje du slipper unna med å skjære deg under barbering; en skolisse som ryker; en bussavgang som er innstilt; bagateller. Men du tenker ihvertfall ikke: En NY dag med nye muligheter! Du tenker, i beste fall, at dette blir en møkkadag.
Det legger seg noe trivielt og hverdagslig over hjernebarken. Noen ganger kan en slik mandag vare hele uka!
Men det pleier å gå over.
Da er det godt å vite at skriving og lesning kan være pur mentalhygiene.

En henvendelse

"Zappa" er en av mine faste lesere. Han tror at følgende Aftenposten-artikkel muligens er noe for denne bloggen. Siden vi liker våre faste lesere, føyer vi ham gjerne!
Det dreier seg om en ny norsk Bibeloversettelse. I følge den, ble ikke Jesus født av en jomfru. Nettopp dét sjokkerer ikke Dipsolitteraten det aller minste!

Dette er ingen bokanmeldelse!

Jeg har slått ihjel noen timer med å lese Torgrim Eggens Manhattan. Det var ikke bortkastet tid.
Boka er meget underholdende og velskrevet. Jeg ble overrasket og imponert over forf'ens ordforråd. Du merker det på hver side; selv om dette er en journalists tema, så er det skrevet av en dreven skjønnlitterær håndverker.
Jeg tror Eggen hadde det moro da han skrev boka, og jeg hadde det moro da jeg leste den. Hans kunnskaper er omfattende og hans begeistring er smittende. Jeg vet mye mer om New York og Manhattan nå enn hva jeg gjorde. Enda så amerikanisert jeg er ifra før.
Kort sagt: Anbefales.
PS: Jeg får ikke lyst til å reise dit av den grunn. Men dét er ikke forfatterens skyld. Ingen bok i verden, ville ha fått meg til å reise til New York.

Hvorfor etablerer jeg ikke et antikvariat?

Ja, vi bokbloggere har vært inne på tanken. Enten å jobbe i et, eller å starte sitt eget lille antikvariat.
Mens jeg, forgjeves, venter på at tehme melck skal dele med oss av de erfaringer han fikk ved å drive et antikvariat i to år, så vil jeg fortelle hvorfor JEG ikke har mitt eget antikvariat.

1) Startkapital. Uansett hvor beskjedent dette antikvariatet skulle være, kreves det penger. Jeg har ikke det.
2) Forretningssans. Hos undertegnede er den ikke-eksisterende.
3) Kremmersjel. Samme som punkt 2. Hvis en fattig stakkar dukket opp i min butikk og virkelig ønsket en bok, så ville jeg nærmest forært ham den! Fremfor å tenke å profitt.
4) Lokaler. Husleien på forretningslokaler her i min småby, tror jeg nærmest ligger på nivå med det på Majorstua eller Frogner. Altså avsindige tilstander.
5) Førerkort. Jeg har aldri tatt lappen. Og bøker må hentes og bringes i kassevis.
6) Lønnssomhet Når jeg ser på det store utvalget brukte bøker som det lokale Kiwanis fallbyr sine kunder for kr 25,- pr bok, og det bare er en håndfull kjøpere...Ja, så kan jeg ikke forstå hvordan antikvariatet mitt skulle overleve.

Det var seks punkter. Jeg kan kanskje komme på etpar til, som bare vil bekrefte at dette er ingen god forretnings-idé.

LØRDAGS-QUIZEN

Den daglige litterære quizen på denne bloggen, er foreløbig en saga blott. Men så er vi altså her igjen allerede, og kaller det Lørdagsquiz. Formen er stort sett den samme. Men mere tekst, færre hint og lengre betenkningstid.
Vi setter igang. Finn spor i ord!

Å, hvis det bare hadde vært av dovenskap jeg ikke gjør noen ting. Herregud, hvor jeg da ville ha hatt aktelse for meg selv. Jeg ville ha aktet meg selv nettopp fordi jeg da i det minste ville ha vært i stand til å late meg, det ville i det minste ha vært en egenskap, det ville liksom være noe positivt forbundet med meg, noe jeg selv ville kunne forsikre meg om. På spørsmålet: hva er han for en? ville man svare: han er en dagdriver, hvor behagelig ville det ikke være å høre det om seg selv. Det vil si at jeg var positivt definert, det var jo da virkelig noe som kunne sies om meg. "En dagdriver!" - det lyder jo som et kall, som en bestemmelse, det er jo en hel karriere. Det er ingen grunn til å gjøre seg lystig, det er som jeg sier. Jeg ville da være berettiget til medlemskap i den mest eksklusive klubb, og jeg ville utelukkende være beskjeftiget med å akte meg selv. Jeg kjente en herre som hele livet var stolt over at han forsto seg på rødvin. Han anså det for å være en positiv og fortjenstfull egenskap, og det forekom aldri at han tvilte på seg selv. Han døde ikke bare med rolig samvittighet, men med triumf, og det hadde han helt rett i. Men jeg ville ha valgt meg følgende karriere: jeg ville være dagdriver og storeter, ikke en ganske alminnelig storeter, men for eksempel en som hadde følelse for alt skjønt og opphøyet. Hva synes dere om det? Det har lenge foresvevet meg. I løpet av mine førti år har jo dette "skjønne og opphøyede" knekket nakken på meg, men hadde jeg vært dagdriver og storeter, skulle det ha blitt helt annerledes. Jeg ville straks ha funnet meg en beskjeftigelse som passet: jeg ville drikke på alt det skjønne og opphøyedes velgående. Ved enhver tenkelig anledning ville jeg trenge meg på, først la en tåre falle i mitt beger og så tømme det for alt skjønt og opphøyet. Jeg ville forvandle alt til noe skjønt og opphøyet, i det mest ufyselige, i det mest gedigne svineri ville jeg finne noe skjønt og opphøyet. Jeg ville bli gråtmild som en våt svamp.

Forfatter og roman, takk!