Det er enkelte mandager som er sånn. Du fornemmer det i det samme du åpner øynene til en ny dag. Ikke at du tror en atombombe skal falle ned i skallen på deg. Eller at fastlegen skal gi deg en dyster diagnose. Det trenger ikke være noe dramatisk i det hele tatt.
Kanskje du slipper unna med å skjære deg under barbering; en skolisse som ryker; en bussavgang som er innstilt; bagateller. Men du tenker ihvertfall ikke: En NY dag med nye muligheter! Du tenker, i beste fall, at dette blir en møkkadag.
Det legger seg noe trivielt og hverdagslig over hjernebarken. Noen ganger kan en slik mandag vare hele uka!
Men det pleier å gå over.
Da er det godt å vite at skriving og lesning kan være pur mentalhygiene.
