Den daglige litterære quizen på denne bloggen, er foreløbig en saga blott. Men så er vi altså her igjen allerede, og kaller det Lørdagsquiz. Formen er stort sett den samme. Men mere tekst, færre hint og lengre betenkningstid.
Vi setter igang. Finn spor i ord!
Å, hvis det bare hadde vært av dovenskap jeg ikke gjør noen ting. Herregud, hvor jeg da ville ha hatt aktelse for meg selv. Jeg ville ha aktet meg selv nettopp fordi jeg da i det minste ville ha vært i stand til å late meg, det ville i det minste ha vært en egenskap, det ville liksom være noe positivt forbundet med meg, noe jeg selv ville kunne forsikre meg om. På spørsmålet: hva er han for en? ville man svare: han er en dagdriver, hvor behagelig ville det ikke være å høre det om seg selv. Det vil si at jeg var positivt definert, det var jo da virkelig noe som kunne sies om meg. "En dagdriver!" - det lyder jo som et kall, som en bestemmelse, det er jo en hel karriere. Det er ingen grunn til å gjøre seg lystig, det er som jeg sier. Jeg ville da være berettiget til medlemskap i den mest eksklusive klubb, og jeg ville utelukkende være beskjeftiget med å akte meg selv. Jeg kjente en herre som hele livet var stolt over at han forsto seg på rødvin. Han anså det for å være en positiv og fortjenstfull egenskap, og det forekom aldri at han tvilte på seg selv. Han døde ikke bare med rolig samvittighet, men med triumf, og det hadde han helt rett i. Men jeg ville ha valgt meg følgende karriere: jeg ville være dagdriver og storeter, ikke en ganske alminnelig storeter, men for eksempel en som hadde følelse for alt skjønt og opphøyet. Hva synes dere om det? Det har lenge foresvevet meg. I løpet av mine førti år har jo dette "skjønne og opphøyede" knekket nakken på meg, men hadde jeg vært dagdriver og storeter, skulle det ha blitt helt annerledes. Jeg ville straks ha funnet meg en beskjeftigelse som passet: jeg ville drikke på alt det skjønne og opphøyedes velgående. Ved enhver tenkelig anledning ville jeg trenge meg på, først la en tåre falle i mitt beger og så tømme det for alt skjønt og opphøyet. Jeg ville forvandle alt til noe skjønt og opphøyet, i det mest ufyselige, i det mest gedigne svineri ville jeg finne noe skjønt og opphøyet. Jeg ville bli gråtmild som en våt svamp.
Forfatter og roman, takk!
Jeg leser og leser, men finner ikke et spor her cox! Du gjør dette vanskelig nå om dagen. Enten har jeg lest for lite, eller så er det Altzheimer Light som blomstrer.
SvarSlettHer er det spor i ord, zappa. Men siden det er en klassiker, så vil jeg ikke gi så mange hint.
SvarSlettJeg er nokså sikker på at det er en norsk bok ...
SvarSlettBegynner (det første) fornavnet på A?
SvarSlettTehme melck: Dette er ikke fra en norsk bok.
SvarSlettPS. Men jeg skal satse min siste tier på at dette er en bok DU har lest. Kanskje allerede i tenårene.
SvarSlettSo fint, at quizen er attende. Men fornya styrke vonar eg.
SvarSlettDet er ein tekst med eit vakkert språk, litt eldre bokmål. Så fint å sjå igjen slikt eit nydeleg ord som *aktelse*. I hip-hop- og innvandrarmiljøa snakkar dei i dag so mykje om respekt. Eg vel heller ordet aktelse og gøymer det blant mange fine nynorskord som eg har på kistebotnen.
Men over til teksten. Har ikkje lest dette (heller). Det foregår i eit overklassemiljø, adel kanskje. Ein mann som ikkje finn seg til rettes der. Han legg vekt på å vera, ja beint ut giddalaus, men med stil. Nei, eg er usikker, men magekjensla foreslår noko russisk. So eg må berre lansera forslaget, om ikkje anna so for å få quizmaster til eventuelt å avsanna det.
Og Cox: du annonserer laurdags-quiz. Men der finst jo også ein dag som vert kalla litle-laurdag . . . (Jarle)
Hyggelig at du stakk innom, Jarle! Og som vanlig kan du stole på mavefølelsen din.
SvarSlettHar jeg lest denne? Jeg er ikke sikker, men jeg prøver å tenke og resonnere litt. Kan det være så at denne boka er kommet med to forskjellige titler på norsk, først med et personnavn som tittel og deretter med en mer innholdsbeskrivende tittel?
SvarSlettSkjønner hvor du vil hen, tehme! Det er ikke dén boka.
SvarSlettMen dermed har du jo kommet frem til rett dikter.
Ikke verst bare det ... Det tok jeg på stilen, faktisk. Da kan jeg jo gjette på disse brødrene?
SvarSlettNettet snører seg sammen.
SvarSlettNei, det er ikke Brødrene Brothers! Du må nok tenke litt dypere.
Takk for hintet. Kjellermennesket, altså.
SvarSlettDa var vi i mål!
SvarSlettJeg kunne dessverre ikke dy meg, og ga et hint.
Kjært barn har mange navn. Romanen heter på norsk: "Kjellermennesket" eller "Kjellerdypet" eller "Opptegnelser fra et kjellerdyp". Forf. Fjodor Dostojevskij.
Det eksemplaret jeg sakset ifra, er oversatt av Gunnar Opeide.
Jeg har ikke lest Kjellermennesket, og mitt utvalg av Dostojevskij er sørgelig beskjedent, har det nå gått opp for meg. Jeg har begynt på Raskolnikov, ser jeg, men ikke lest den ferdig, men bladringen i den ga meg en sterk trang til å lese mer Dostojevskij. Jeg har aldri blitt ferdig med Brødrene Karamasov heller, for den saks skyld. Det slår meg at jeg kanskje er moden for Dostojevskij nå.
SvarSlett