Biografiens ringvirkninger

Tone Bjørneboe reagerer på pressens oppslag i kjølvannet av den nye biografien om Jens Bjørneboe. Dagsavisens intervju med henne kan du lese HER.

Enda en anmeldelse

Morgenbladets anmeldelse av Tore Rems Bjørneboe-biografi finner du HER. Anmelderen Erik Bjerck Hagen har ganske bastante meninger: "Ingen snakker lenger om Jens Bjørneboe, og ingen leser ham" og "ingen vil bli antroposof av å lese denne biografien."

Imot kunsten

På bildet ser det ut som om Tomas Espedal ikke bare er imot kunsten, men idetheletatt er imot å bli fotografert. Say Cheeese!
Om han vanligvis bruker hodeplagg når han dikter, er mer usikkert.

Ellers ser jeg at han ikke bruker PC, men er trofast mot sin gamle, manuelle skrivemaskin. (Som Guillou på bildet nedenfor.) Espedal skriver da heller ikke tjukke bøker. Han får sagt det han vil på 150 til 200 sider.

Morgenbladets anmeldelse av Espedals Imot kunsten finner du HER.

Guillou's skrivende liv

Har du lyst til å "prøvelese" Jan Guillous siste bok Ordets makt och vanmakt - mitt skrivande liv, kan du klikke HER.
Selv kan jeg styre min begeistring for både Hamilton og Arn. Sant å si, så kjeder jeg vettet av meg med både bøkene og filmene. Men TV-reporteren fra Rekord-Magazinet var jeg mektig imponert over i sin tid.

Enquéte

Tehme Melck, Spectatia, Janke, Zwarte Zwaan, Cyno Grassator, Ståle m.fl. Hvor er det blitt av dere !
Jeg "løfter opp" et tidligere innlegg, av den enkle grunn at jeg insisterer på flere kommentarer. Frekt og freidig, innpåslitent og masete, ja! Men de få svarene jeg fikk var så gode, at jeg vil ha mer.

1. Hvis du skal trekke frem én forfatter fra glemselen, hvem velger du?

2. Hvem er den mest undervurderte forfatteren i litteraturhistorien?

3. Hvem er den mest overvurderte forfatteren i litteraturhistorien?

Skal bli interessant å se hva dere svarer!

En anekdote

Før krigen dannet det seg et særegent miljø på André Bjerkes gutterom:

"Fra først av synes de ikke å ta samtidens dystre begivenheter særlig alvorlig. Da Tyskland annekterte Østerrike gjennom det såkalte Anschluss i 1938, skal trioen Bjerke, Byhring og Keilhau ha forfattet en ugrammatikalsk telegramprotest. Byhring ble sendt fra Bjerkes gutteværelse over til Televerket for å sende telegram til A. Hitler, Berlin, med teksten "Jetzt muss es schluss sein!"

(Tore Rem: Sin egen herre)

Stilling ledig. Noe for deg?

"Aschehoug forlag er nå i gang med å finne William Nygaards erstatter. Stillingen som daglig leder for forlaget lyses ut, og et rekrutteringsfirma skal allerede være i gang med å se etter kandidater."

(Dagbladet)

Svar på quiz (oppsamlingsheat): 1) George Orwell 2) Mørkets hjerte av Joseph Conrad 3) Patrick Süskind 4) Max Brod 5) Margareth Mitchell 6) Casino Royale 7) Ira Levin 8) Katzenjammerkids 9) Jostein Gaarden og Erik Fosnes Hansen 10) Sigrid Undset

På TV ikveld

NRK2 kl. 21:25 Bokprogrammet spesial: Per Olov Enquist
Norsk litteraturserie. Per Olov Enquist er en av Nordens største forfattere. I «Bokprogrammet spesial» møter han Hans Olav Brenner til en åpenhjertig samtale om sitt liv og forfatterskap, med utgangspunkt i den prisbelønte, selvbiografiske romanen «Et annet liv". Programmet slutter kl. 21:55

Bjørneboe-biografien

Der! Nå kom Tore Rems biografi deisende ned i postkassa. Noen andre som allerede har påbegynt lesningen av den?

Enquete

I mangel av noe bedre å ta meg til, stiller jeg følgende spørsmål:

1. Hvis du skal trekke frem én forfatter fra glemselen, hvem velger du?

2. Hvem er den mest undervurderte forfatteren i litteraturhistorien?

3. Hvem er den mest overvurderte forfatteren i litteraturhistorien?

Skal bli interessant å se hva dere svarer!

Bokblogger-liste

Svenske "Lyran" har med sitt utmerkede initiativ Tema-trio, også prestert å sette opp en lang liste med gode bokbloggere. Listen finner du HER. De fleste er svenske, med bare en og annen norsk innimellom. Men det kan vi kanskje rette på? Mange gode lesetips å finne der.

Sin egen herre. En anmeldelse

Lenke til Dagsavisens bokanmeldelse av Tore Rems Bjørneboe-biografi finner du HER. Merket meg denne merkelige formuleringen: Rem er en selvsentrert og detaljopptatt, men ikke uforbeholden, biograf som benytter sin egen lesning som utgangspunkt for likheter og ulikheter mellom fiksjon og liv.
Forsøkte forgjeves å finne også andre avisers anmeldelser på nett.

Karl Ove Knausgårds prosjekt

Karl Ove Knausgård skriver seksbindsroman om seg selv. "Han har brukt halvannet år på romanen, og siden i vinter har han slavisk skrevet ti sider om dagen. Hadde han sju sider ferdig 20 minutter før barna skulle hentes i barnehagen, måtte de tre siste fullføres på rekordtid", skriver Dagbladet.
Hele intervjuet kan du lese HER

Ville jeg selv maktet å skrive ti sider hver dag? Ja, kanskje. Ville det ha blitt litteratur? Nei.

Hamsun og Nobelmedaljen

Det var kanskje enkelte, da de så Hamsun-dokumentaren, som stusset over at han ga bort Nobelmedaljen til Joseph Goebbels. Tilsynelatende en vanvittig handling, og et tegn på begynnende senilitet?
Men det var vel gjennomtenkt.
Ingar Sletten Kolloen kan fortelle i sin biografi, at Goebbels i 1943 tok initiativ til at Hamsuns samlede verker skulle trykkes i et opplag på 100 000 eksemplarer. Dette var selvsagt kjærkomment for dikteren, som solgte dårlig i Skandinavia under krigen. Han ville gi uttrykk for sin takknemlighet; grunnet lenge på hvordan, inntil han fant løsningen:

"Nobel stiftet sin pris for siste års 'idealistiske' digtning. Jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De hr. Reichsminister. Jeg ber Dem undskylde, at jeg sender Dem min medalje. Det er en helt unyttig ting for Dem, men jeg har ikke noget å sende."

Men allerede i 1930 fablet Hamsun om å gi bort medaljen. Nemlig til en kvinne han hadde forelsket seg i; den svenske forfatterinnen Marika Stiernstedt. Han svarer på et kjærlighetsbrev fra henne:

"Hvad i allverden kunde jeg skikke Dem? Min nobelmedalje? Men den vilde De returnere. Jeg kunde komme til Stockholm og takke Dem og reise tilbake igjen. Men jeg er firti år for avfeldig. Jeg kan bare vifte med - ikke min reserve, men mine rester. Men De skal få mine sønner, de er unge, det er De også. Å ja Gud, hvor De er herlig, jeg mindes jeg så det, jeg kjendte det."

Knut Hamsun var da 70 år.

Dagens sitat

"Å, Gud, hvor dette skriveri nu byder mig imod. Jeg er træt av romanen, og dramaet har jeg altid foragtet, jeg har begyndt å skrive vers nu, den eneste digtning, som ikke er både pretensiøs og intetsigende, men bare intetsigende."

(Knut Hamsun)

På TV ikveld (Hamsun)

Så er den her:

NRK1 kl. 21:30 "Drømt og oplevet - Knut Hamsun 1859 - 1952"
Film om Knut Hamsuns liv og forfatterskap. Filmen skildrer ikke bare Hamsuns litterære suksesser, men også hans eventyrlige reiser, forhold til kvinner, til familien og ikke minst til politikken. En tankevekkende film om denne enestående forfatterskjebnen som endte tragisk. Programmet slutter kl. 23:20

Lenke til Dagsavisens anmeldelse HER.
Jeg har lest det meste som er skrevet både av og om Knut Hamsun, så jeg lærer neppe noe "nytt" ikveld. Det er allikevel ikke tvil i min sjel, denne filmen vil jeg se! (Overrasket over lengden på dokumentaren; en time og femti minutter.) Jeg skulle gjerne hatt den i min lille film-samling, men har ikke opptaksmuligheter med denne DVD-spilleren.
Merk! Hvis du av en eller annen grunn ikke får med deg programmet ikveld, så får du en sjanse til førstkommende søndag kl.11.45.

På TV ikveld

Ikveld skal jeg se den beste James Bond-filmen som er laget siden Connerys agent-dager. Men oppfølgeren, Quantum of Solace, var bare en skuffelse.

TV3 kl. 21:20 Casino Royale Britisk-amerikansk-tysk-tsjekkisk action fra 2006. James Bond er på sitt første oppdrag som eliteagent med «00-status". Finansmannen Le Chiffre forsyner verdens terrorister med penger, og nå skal han delta i en pokerturnering i Montenegro. Sjefen for MI6, som går under navnet M, sender Bond til Montenegro sammen med Vesper Lynd, som utgir seg for å være Bonds kone. Målet er å hindre Le Chiffre i å vinne pokerturneringen, og James Bond stiller som deltaker i det mest risikofylte pokerspillet i sin allerede farlige karriere. Medvirkende:Daniel Craig, Eva Green, Mads Mikkelsen, Judi Dench, Jeffrey Wright. Regi:Martin Campbell. (15. år) Programmet slutter kl. 00:00

Jeg svarer "Lyran"

Jeg svarer på Lyrans lese-enquete.

1. Hur såg "lässituationen" ut i din familj? Läste dina föräldrar för dig? Läste de själva? Fanns det tillgång till böcker i ditt hem?
De eneste bøkene jeg husker fra barndomshjemmet, var seriene Familieboken og Norge i krig. Det skulle endre seg med årene. Litteraturinteressen har jeg nok arvet fra mutter'n. Hun lånte Hamsun, Undset, Borgen, Maugham, m.fl. på biblioteket. Senere var hun glad for å ha råd til å kjøpe de samme bøkene.
Da jeg var liten leste hun Ole Aleksander Fillibom-bom-bom og Ole Brumm for meg. Ole Aleksander hadde jo en fantasifigur som het Knerten. Jeg hadde også en liksomkamerat. Han het "Håmmen" og var en rund og trivelig fyr som fikk skylden for det meste. Jeg vet ikke hvor det ble av Håmmen, men han forsvant før jeg begynte i 1. klasse.

2. Hade du några andra läsande förebilder som barn? Besökte du biblioteket?
Nei, noen "lesende forbilder" hadde jeg ikke. Men nesten alle gutta i klassen leste Hardy-guttene. Jentene leste Bobsy-barna og Frøken Detektiv.
Vi oppsøkte helst ikke biblioteket før vi kom på ungdomsskolen. På det offentlige biblioteket satt en karikatur av en bibliotekar som skremte vannet av oss; en streng, bebrillet, liten frøken som blandet seg i hva både barn og voksne lånte.

3. Fanns det tillgång till andra former av "berättande" i din barndom? Berättade någon sagor? Var du på bio eller barnteater?Vi hørte alltid Barnetimen på radio. Det var tyst i gatene mens det pågikk. På kino så vi Tarzan og Hopalong Cassidy.
Jeg var selv med i barneteater. Min tolkning av keiser Augustus gjorde et uutslettelig inntrykk på publikum!

4. När och hur upptäckte du tjusningen med att läsa?
Det hele startet med Hardy-guttene. Ett sted må man begynne. Senere Jules Verne og Jack London, MacLean og Bagley og siden bare mer og mer avansert: Bjørneboe, Eidem, Vonnegut, Roth, Borgen, Hesse, Dostojevskij, Kafka, Bernhard. Kan ikke huske når og hvordan. I min hukommelse har bøkene "alltid" vært der.

5. Är det viktigt att läsa? Varför? Spelar det någon roll vad man läser?
Jeg vet ikke hvor viktig det er å lese. Kjenner mange som aldri åpner en bok. Det er blitt folk av dem også. Ihvertfall noen av dem. Men det er viktig for meg. Ikke bare som avkobling, men som tilkobling. Jeg tror at man kan bli mer lydhør overfor andre menneskers skjebne ved å lese skjønnlitteratur. Du lærer å se nyansene i livet, for å si det litt pompøst. Det er ikke sikkert at du blir et bedre menneske av å lese. Men du blir såvisst ikke et dårligere!
Nei, jeg synes folk kan lese hva de vil. Det er som med musikksmaken. Alle begynner jo med liste-popen. Etterhvert oppstår det et ønske om å lytte til noe mer krevende.

6. Vad har du lärt dig av att läsa?
Aner ikke. Ingenting. Alt. Det som er et "jeg" i meg, er et produkt av alt jeg har lest.

7. Vad skulle du ägna dig åt om du inte läste?Nei, si det! Jeg sier ikke at tilværelsen ville ha vært meningsløs uten bøker, men tom. Hverken musikk, film eller kunst kan erstatte det å lese.

Kjell Askildsen, snart 80

Et godt portrettintervju av Kjell Askildsen i Dagsavisen idag:

- Dette er en presset situasjon. Jeg går imot mine vanlige prinsipper. Jeg gjør intervjuet utelukkende fordi forlaget har vært så dristige og sjenerøse å gi ut mine samlede verker.
30. september fyller Kjell Askildsen 80 år. Forlaget Oktober feirer begivenheten ved å gi ut alle hans noveller og romaner i en ny bokserie. Men det er lenge siden han har kommet med noe nytt selv. Askildsen kan ikke lenger skrive.
- Det er ikke det samme som at jeg ikke har et håpløst håp om en gang å komme i den situasjonen igjen. Men jeg er den type forfatter som ikke skriver når jeg ikke kan skrive

.
Jeg liker Kjell Askildsen. Ikke bare forfatteren, men mennesket; slik han fremstår i intervjuer. Det er noe ujålete og jordnært ved ham som jeg har stor sans for.

"Egenhændigt brevkort"

Jo, det hadde vært morsomt å hatt det; et "egenhændigt brevkort" skrevet av Knut Hamsun, da han reiste til Amerika for andre gang. Det kan bli mitt eller ditt for åtteogførtitusensyvhundreogfemti kroner. Da ville jeg tilogmed ha kostet på meg å ramme det inn!

En lek med ord

Etter å ha gjenlest noen av Jens Bjørneboes bøker og også flere om ham, så føler jeg sterkt behov for noe harmløst, noe som er skrevet bare for moro skyld. Hva med denne:

Fru Kobros hubro

Fru Barbro von Kobro
som bodde på Ljabru,
hun matet sin hubro
fra Ebro med tebrød,
men det fikk den feb'r av.

Gi hubro'n rabarbra!
sa dyrlege Hambro.
Er det bra for hubro'n?
sa Barbro von Kobro.

Ja, gi Deres hubro
kantabrisk rabarbra
istedenfor tebrød,
og abra-kadabra!
vil hubro'n fra Ebro
bli frisk som en sebra,
fru Barbro von Kobro!
sa Hambro.

(André Bjerke:Mere moro, 1957)

På TV ikveld

Jeg har sett filmen før og den er fryktelig lang. Husker den ganske godt også. Det får ikke hjelpe. Jeg skal se den igjen.

NRK2 kl.21:45 Ondt blod i Amerika (t)
(Once Upon a Time in America) Italiensk-amerikansk krimdrama fra 1984. Filmen spenner over femti år og viser en jødisk guttegjengs utvikling til gangstere, der vennskap og svik er nøkkelord. Medvirkende:Robert De Niro, James Woods, Elizabeth McGovern, Joe Pesci, James Russo, Burt Young, William Forsythe. Regi:Sergio Leone. (18. år) Programmet slutter kl. 01:25

Bjørneboe og alkoholen

Overskriften kunne like godt lyde "Bjørneboe og depresjonen" eller "Bjørneboe og ensomheten", for her er det selvsagt en sammenheng.

“Her i Firenze er min alkoholisme sprunget ut i full blomst. Jeg lider åpenbart av alle kjente former for alkohol-nevroser; jeg er både falsk og ekte dypso(!)man, jeg drikker i perioder og hver dag, jeg er matdranker, vanedranker og skapdranker, samt dessuten leilighetsdranker og selskapsdranker, men jeg drikker også gjerne alene. Det er særlig når mørket melder seg med full styrke at jeg drikker på denne måten, - døgnet rundt og alt jeg har for hånden." Han går til sengs, og han har en mengde på forhånd opptrukne flasker rundt sengen. Drikker seg bevisstløs. Våkner iblant av sin egen gråt, og når alkoholen ikke lenger har den ønskede virkning, går han i tillegg over til medikamenter; sovepiller og beroligende. Dette foregår natt og dag, inntil depresjonen har brent seg ut. "Jeg er fullt klar over at jeg ikke skulle være på frifot, men trygt og vel oppbevart på en anstalt. På den annen side har jeg den underlige sikkerhet, at bare hvis jeg klarer å gjennomleve dette alene, vil det bli til velsignelse og sunnhet.” (Frihetens øyeblikk)

Han hadde selv stilt diagnosen “Manisk depressiv”, og det er en lidelse som må tas på alvor, men hans form for selvmedisinering er helt for jævlig. Selvdestruktiv og uhyggelig.
Noen Bjørneboe-tilhengere vil si at hans alkoholisme og selvmord var et martyrium; at han segnet under byrden av Det ondes problem.
“Nei”, sier nevøen Sven Kærup Bjørneboe. “Mener de virkelig at Jens hang der i dørvrieren hjemme på Veierland, med fingrene krøkt om repet i et desperat forsøk på å løsne det, at han hang der fordi han skrev tre bøker om den menneskelige grusomhet?” og… “Han hadde mottatt dødsbudskapet. Døden var ventet, den kom ikke plutselig, den var varslet. Uten basun og dommedag. Jens led av skrumplever i siste stadium. Overdreven alkohol- og pillemisbruk de siste årene, en ødelagt lever og en legeuttalelse som ga ham noen måneders levetid. Uten håp.” (Onkel Jens, 2001)

Med alle de “roller” han spilte, og alle romanene, diktene, artiklene, essayene, teaterstykkene og bokanmeldelsene han skrev, - så synes jeg Jens Bjørneboe rakk utrolig mye på snaue seksogfemti år.

Nå skal ikke jeg ha flere poster om JB på en stund. Ihvertfall ikke før jeg har lest den unge litteraturprofessorens biografi. Første bind omhandler perioden 1920 til 1959. Det skal bli spennende å se hvordan Tore Rem har løst den fascinerende og vanskelige oppgaven det må være å skrive Bjørneboes biografi!

PS. Du kan lese en lang artikkel om JB i dagens A-Magasinet,der Lisel Funck, hans første kone, vies endel oppmerksomhet. Morgenbladet har idag 16 sider Bjørneboe-extra. Og MERK! hvis du har fnugg av interesse for Bjørneboe, så kjøper du Morgenbladet idag. Inneholder bl a intervjuer med de som kjente ham og kom på kant med ham; Ingvar Ambjørnsen m fl forteller hva han betydde for dem, og i tillegg får du en første smaksprøve på Tore Rems biografi Sin egen herre.

Dobbelt-anmeldelse i Aftenposten

To forfattere med omfattende innsikt i bokbransjen med underholdende, velskrevne romaner som frister til leting etter paralleller i virkeligheten. Halfdan W. Freihow: Du er ikke sann , Font Forlag og Tom Lotherington: Delt løsning, Aschehoug
«Enhver likhet med hendelser som har funnet sted, ville nærmest være skandaløst.» Slik heter det i et notat Lotherington har innført før romanteksten i sin bok Delt løsning. Han forsikrer at boken er basert på fantasi.
En tilsvarende bemerkning må vi anta også Freihow kunne ha levert. Freihows sentrale plot i det han selv kaller en «intelligent underholdningsroman», Du er ikke sann dreier seg om så vel korrupsjon og juks fra forleggere side som årelangt morfinmisbruk hos en anerkjent forlagsredaktør. Lotherington nærmer seg (antagelig) virkeligheten mer bokstavelig ved å dreie noe av oppmerksomheten mot det som antagelig burde vært håndtert som en politisk skandale mer enn det ble: mulig fanteri omkring meteorologiske påstander om Hurum-alternativet før valget av hovedflyplass.
Men det er forlagsfolk og forfattere det i hovedsak dreier seg om i de to romanene som nå foreligger omtrent samtidig, skrevet av forfattere med omfattende innsikt i bokbransjen.
Lotheringtons figur Gaute Yttring representerer det glade gjennomsnitt av norske forfattere med bøker som bare er «ganske gode». Hans viktigste skrift er for øvrig den årlige ansøkning om stipend. Og selv om han aldri ble særlig velhavende av sitt litteraturskriveri, så er det «like vanedannende som andre rusmidler, vanskelig å slutte med når du første har begynt». Egentlig er det ikke skrivingen, men publiseringen man blir avhengig av. Slik også med Gaute som er 36 år når romanens handling utspiller seg i 1999, like før det illevarslende millenniumsskifte. Han blir med i en ordning der forfattere som ikke utgir stort blir satt i arbeid for å gjøre seg «fortjent» til stipendiet, og blir satt i jobb som ulønnet assistent for en av Stortingets parlamentariske ledere. Dette fører ham etter hvert til skumle papirer omkring klimamålinger på Hurum.
Lotherington får mye moro ut av dette, satirisk og fornøyelig, både om bokbransjen og politikken. «Forfatter Yttring kunne bebreides for aldri å ha skapt et mesterverk,» skriver Lotherington. Det har han heller ikke selv gjort med denne boken, men underholdende er det.
Freihow på sin side beveger seg mer direkte inn i forleggeriets intrigante verden, der figurene - som det er fristende å se etter levende paralleller til - legger mer vekt på makt og innflytelse og penger og prestisje enn det litterære. Det viktigste blir å holde fast på den makt og prestisje et gammelt familieeiet forlag bærer på og som innebærer at man ønsker og øver alt ondt for konkurrenten over plassen. Eller på de solide forskuddene man kan få for uskrevne bøker, som iblant i hovedsak egentlig er skrevet av forlagsredaktøren. Eller å få skapt tilstrekkelig oppmerksomhet omkring utgivelsene til at det blir bestselgere av dem.
Freihow skriver utsøkt norsk og kommer nok i mål et hestehode foran i den tvekampen som skjebnen har lagt opp til mellom de to velskrivende forfatterne.
(SVEIN JOHS OTTESEN, Aftenposten)

Dagens fangst

Joda, jeg reiste til Oslo, og fant frem til Aschehougs bakgårdssalg. Innkjøpet er herved foreviget. Sum kr. 195,-.

Jeg er veldig fornøyd med den byturen, og direkte imponert over min egen karakterstyrke. Det var så mye mer jeg kunne ha båret ut derfra. Men man lever ikke av luft og litteratur alene. Greit å ha noen kroner til brød og melk også.

Hvis du har anledning, så burde du ta en tur. Det er åpent imorgen og lørdag også.

DVD på biblioteket

(Foto: Til venstre Toby Jones. Til høyre Philip Seymour Hoffmann.)

I 2006 fikk filmen Capote velfortjent hele fem Oscars, bl a for beste film og beste mannlige hovedrolle. Samme år hadde Infamous premiere på kinoene. Samme story, men allikevel annerledes. På mange måter en vel så god film, med veldig sterke prestasjoner av skuespillerne Toby Jones og Daniel Craig (han kan mer enn å spille James Bond). Selvsagt fikk den siste minst oppmerksomhet. Publikum mente jo at dette var gammelt nytt; "vi så den ifjor".
Du har muligheten til å sammenligne. Begge filmene kan du låne/bestille på biblioteket.

PS. Det er da ganske utrolig at to så like filmer skulle slippes ut på markedet med bare måneders mellomrom.

Forfatterne har dårlig lønn

"Lønnsgapet blant norske forfattere er stort. En liten gruppe - som Jo Nesbø (7 mill. kr), Anne B. Ragde (14 mill.), og Unni Lindell (5 mill.) - tjener store beløp. Vanlig lønn for forfattere er langt fra dette.
Levkårsundersøkelsen for kunstnere, gjennomført av Telemarksforskning, viser at en faglitterær forfatter tjente cirka 200 000 på forfattervirksomheten, 400 000 totalt, fordi de fleste har lønnet arbeid ved siden av skriving. En skjønnlitterær forfatter tjente cirka 216 000 totalt på skrivingen og 360 000 totalt inkludert annet arbeid."

(Kaja Korsvold, Aftenposten)

Om å kommentere

Iblant prøver jeg etter fattig evne å opptre som den snille speidergutten jeg aldri var; jeg gir kommentarer til andres blogger, sånn at de ikke bare sitter der og blogger sine innlegg uten å få respons fra noen, så de får litt oppmuntring til å fortsette å skrive; det er ikke engang alltid jeg er videre opptatt av det andre skriver om, men mest opptatt av meg og mitt, men takket være god oppdragelse så later jeg ihvertfall som om det andre skriver er viktig, og derfor formulerer jeg noe entusiastisk, men det er ikke alltid så greit, for da skal jeg i tillegg gjenta noen farverike ord og tall som står i en ramme og er så tettskrevet at jeg må skifte briller for å tyde hva som står der; kanskje står det kuallalalumpur7913? og er bevisst feilstavet, og jeg er rent hensatt til ungdomsskolens farvesynstester som jeg bare med nød og neppe besto, nei det gikk greit, og da får jeg vite at kommentaren den blir ikke vist før bloggeren har lest og godkjent den, åjaså tarru den; ikke ring oss, vi ringer Dem, og da tenker jeg at den bloggeren må bare ikke komme og klage på at hun får lite respons på sine ikke fullt så interessante innlegg, men jeg lurer på hvorfor det er blitt lagt inn sånne sperrer og hindringer og det kan værra det samma med alt samma og at de vel egentlig klarer seg godt uten mine kommentarer!

Novellen (et uhøytidelig felles-prosjekt)

(Vår felles-novelle er langt fra avsluttet. Snarere tvertimot! Siste, lange setning lover dramatikk. Og det var på tide at det skjedde noe.)

Det var en mørk og stormfull natt. Gjennom de trusetynne veggene kunne man mer enn ane orkesterets smukke toner: Musikk for fine fruer med revepels, snehvite dollarglis og så meget av dry martini i blodomløpet at man kunne komme i skade for å omtale dem som vandrende destillerier - vovede destillerier vel å merke.
Om noen på innsiden i dette øyeblikk hadde kastet et blikk ut av vinduet, ville de sett en menneskeaktig skygge strekke seg ute blant buskene, men om man først befant seg der på innsiden, var utsiden for lenge siden blitt en av livets uvesentligheter.
Blant dem som befant seg der inne, om enn i bakgrunnen, var Henry V.
Han hostet. Så talte han.
Men det var ingen som hørte hva han sa, for Henry V var ikke akkurat den som hadde lettest for å trekke til seg oppmerksomhet. Vant som han var med å bli oversett, glemte han i det samme hva han skulle si og satte straks kursen mot baren.
Vel framme ved bardisken ble hans forsøk på å kommunisere derimot oppfattet med én gang, ettersom bartendere ofte har en særs godt utviklet evne till å oppfatte både mer og mindre velartikluerte budskap, og han fikk raskt servert sin etterlengtede whisky. Henry sto med drinken i hånden og ryggen mot baren og betraktet sine medgjester. Det var derfor han var her.
Og etter bare en kort stund fikk han øye på det han var kommet hit for. Lenge stod han og betraktet henne. Ti år har gått, tenkte han, ti år og hun er fortsatt like vakker!
Hun satt i den andre enden av lokalet sammen med tre-fire andre gjester. Av de noe overdrevne gestene å dømme var andelen dry martini i hennes blodomløp i nivå med de øvrige fruenes og av festantrekket å dømme hang det med all sikkerhet en revepels i garderoben, spørsmålet var bare om også hun hadde blitt fin frue siden han så henne sist.
Henry drakk ut og bestilte enda en whisky; han måtte ha nervene under kontroll hvis han skulle ta initiativet. Ti minutter senere la han ut på gulvet som et skip på jomfrutur; først forsiktig og prøvende, deretter med stø kurs mot målet i horisonten. Målet lot ikke til å ha sett ham. Men nå var han fremme ved bordet hennes, takket sin skaper for brennevinets dulmende virkning, og søkte øyenkontakt.
Mens vår helt anstrenger seg for å la blikket tale med en helt annen selvsikkerhet enn den han virkelig besitter, retter vi for en stund våre blikk til et sted straks utenfor bygningen hvor de glitrende festlighetene finner sted, til den menneskeaktige skygge som lenge har lengtet ut i det klare lyset og som med forventning ser fram mot at kvelden skal avsløre ham som alt annet enn en uvesentlighet. Skyggen smyger seg bort til et lite vindu og som en mestertyv glir han inn og lander mykt i noe som kan minne om en potetbinge. Skyggen, som selv ikke forstår hva den gjør i denne historien, retter seg lynsnart opp, lytter stille før den med ett trekker ned glidelåsen og kvitter seg med den sorte drakten. Musikken, latteren og stemmene strømmer mot ham (eller er det henne?) i det opplyste rommet. Skyggens blikk farer omkring -søkende, granskende - fra den ene veggen til den andre, og lander til slutt på et maleri, et portrett, som henger alene på en skittengrå murvegg opplyst av en rad spotlights hvor den ene av pærene hadde tatt kvelden. Og akkurat som Henry kom inn i dette rommet ene og alene for en kvinnes skyld, kommer skyggen hit på grunn av dette portrettet. Kvinnen Henry søker blikk-kontakt med, kvinnen som stirrer på portrettet, kvinnen som er portrettert: de har alle tre de samme, dypt blå øynene, nesten svarte, under litt tunge øyelokk.
Eimen av whisky nådde Helenas nese og utløste et ubehag som ble forsterket da hun vendte hodet i retning av lukten og møtte Henry V’s pågående blikk.
Hun åpnet munnen for å stanse hans fra å si noe - men begge munnene ble stående åpne, mens øynene: Helenas blåsvarte, Henrys rødsprengte, ble runde, stive og skrekkslagne da et skingrende skrik fylte luften i festteltet, tett fulgt av en spjærende lyd da teltduken revnet mens en skygge forsvant ut i stormen og etterlot seg en flenge der portrettet hadde hengt; deretter ble det dørgende stille et sekund før Helena reiste seg og kylte martiniglasset midt i Henrys måpende fjes så blod og glass-splinter sprutet:

"dødfødt, du sa det var dødfødt, din jævel"!



(Gi ditt bidrag til novelle-stafetten i form av én setning!)

Aschehougs bakgårdssalg

Jeg har aldri vært på det salget. Denne gang skal jeg sannelig ta meg en tur til by'n. Kanskje.
Har DU vært der før? Pleier det å være bra? Kan jeg regne med å gjøre et kupp? Og så bortetter...
"Du er velkommen til høstens store boksalg. Titusenvis av bøker til sterkt nedsatte priser selges fra torsdag 3. september til og med lørdag 5. september.
Åpningstider
Torsdag 3. september kl 11–18
Fredag 4. september kl 11–18
Lørdag 5. september kl 11–16
Aschehougs bakgårdssalg er åpent for alle

Du vil finne Jo Nesbø, Arto Paasilinna, Jostein Gaarder, Inger Hagerup, Mummitrollet, Olivia, Thomas og Emma, P.D. James, Ryszard Kapuscinski, Jan Kjærstad, Unni Lindell, Jules Verne, Finn Skårderud, William Shakespeare, Philip Roth, Tom Egeland, Tracey Cox, Marit Nicolaysen, Tom Egeland, Jane Austen, Cicero, Charles Dickens og mange, mange, mange flere."