tirsdag 31. august 2010

Uten bedøvelse

Føler meg dum og daff og doven. Og ikke bare det; jeg vet ikke riktig hva jeg skal blogge om, heller. Det kan jo skyldes at jeg har vært hos tannlegen og at det er just nuh bedøvelsen er iferd med å gi seg. Man kan bli mannevond av mindre. Men innerst inne vet jeg at det ikke er tannlegens skyld. (For foreløbig er jeg lykkelig uvitende om hva regningen kommer til å lyde på.)  Jeg har sant å si vært sånn i hele dag; i et jævli humør.
Bare for å gjøre vondt verre, blar jeg i Magnus Ullelands oversettelse av Dantes Den guddommelege komedie. Det er ikke hva synderne må gjennomlide av pinsler til evig tid, som opprører meg mest. Det er språket! Nei, forresten... det er ikke bare språket, men kanskje mest at professor Ulleland skal ha imøtegått kritikken om at han skrev et vanskelig tilgjengelig nynorsk med "alle ordene han har brukt kan finnes i norsk riksmålsordbok."  Sitatet er hentet fra norsk Wikipedia, så en får kanskje ta det med en klype salt?
Jeg slår opp på en tilfeldig valgt side. Ikke fortell meg at du finner følgende gloser i Riksmålsordboken:
"Å, Simon Magus, usle fylgjesveinar,
for Guds saker, som berre burde giftast
med det gode, har de i dykkar grådigskap
for gull og sylv gjort til ei handelsvare:
no lyt eg blåse i trompet for dykk,
fordi de heldt til i den tredje gøymsla."
Jeg gidder ikke å sjekke det engang!

Jeg har lånt Trond Berg Eriksens "Reisen gjennom helvete" og Olof Lagercrantz' "Fra Helvetet til Paradiset" på biblioteket. De skal få lov til å være mine veiledere.
Og jeg har bestilt (til odel og eie) Ole Meyers danske oversettelse av Dantes Komedie. Når den er vel i hus, så havner Ullelands bok på bålet! Nei, det er sant, jeg brenner jo ikke bøker!
Da havner Ullelands bok i boden. Sånn var det.
Hvis jeg heller ikke da klarer å komme meg igjennom den klassikeren, så skal jeg ikke skylde på hverken tannlegen, Ulleland eller fandens oldemor, - da er det bare min egen feil!
(Og kanskje Dantes... ?)
           

mandag 30. august 2010

Dagens sitat

"Om kvelden spiste vi middag på Cricketers, en liten pub som lå omtrent tvers over gaten fra et antikvariat, hvor jeg så en komplett utgave av Thackeray som var til salgs for en meget rimelig pris. Jeg tenkte den ville ta seg godt ut i bokhyllen hjemme, under min fars utgave av Waverly-romanene. Imorgen kunne jeg kanskje gå tilbake og kjøpe den. Tanken gav meg en følelse av å ha noe felles med far, og det varmet meg om hjertet. Jeg ville også begynne med Bind I og fortsette helt til slutt, og når jeg var ferdig med siste bind, var tiden inne til å begynne forfra igjen. For mange bøker av for mange forfattere kan skape forvirring, omtrent som for mange skjorter og dresser. Jeg foretrekker så liten variasjon som mulig i klesveien."
Graham Greene: Tante Augusta (1969)

lørdag 28. august 2010

Hvor mange kjenner du igjen ?

1880-årene har blitt betegnet som "Gullalderen" i norsk litteratur. Mens folk som Jæger og Munch kalte det tvertimot Den sibirske perioden. På forsiden av historikeren Øystein Sørensens utmerkede bok "1880-årene. Ti år som rystet Norge", ser man i et collage datidens viktigste aktører.
Og jeg spør: Hvor mange på bildet kan du identifisere ?
Gi gjerne lyd fra deg, selv om du ikke kan alle !


SVAR: Jonas Lie, Ida Cecilie Thoresen, Gina Krog, Ole Richter, Bjørnstjerne Bjørnson, Oscar II, Christian Friele, Amalie Skram, Christian Krohg, Arne Garborg, Harriet Backer, Christian Holtermann Knudsen, Lars Oftedal, Christian August Selmer, Ola Thommesen, Alexander Kielland, Kitty Kielland, Ragna Nielsen, Henrik Ibsen, Johan Sverdrup, Thomasine Lie, Oda Krohg, Frits Thaulow, Hans Jæger.

fredag 27. august 2010

Dette gamle foto'et

har jeg lett etter en stund. Har du sett det en gang, glemmer du det ikke så lett.
Det viser et sønderbombet bibliotek i London, 1940 - et offer for Hitlers intense Blitz-krieg. Tre menn i hatt og frakk synes å ha tlpasset seg forholdene med fatning.
For meg er det et fantastisk bilde som inngir håp. Boken er død, - lenge leve boken!

torsdag 26. august 2010

Leserapport

Jeg har tatt fram Odd Eidems gamle flanerier. Var redd for at jeg husket dem for godt, eller at de ikke skulle ha tålt tidens tann; at det simpelthen ikke var morsomt lenger. Så det var med vilje at jeg hadde utsatt gjensynet. Jeg gruet meg faktisk litt.
Men det har gått aldeles utmerket. Det hender jeg både smiler og ler av å lese gjennom samlingen som heter "Sett fra Sirius". Den kom ut i 1963, og det er jo fryktelig mye som har hendt siden dengang. Men noe er ved det samme. En debatt om vi skal ha et reklamefinansiert NRK eller ei, kunne ha foregått i våre dager. (Selv om fjernsyns-monopolet er en saga blott.) Likeledes er det særnorske forholdet til alkohol omtrent som det var dengang da. Men en beskrivelse av at fortelleren rømmer fra et konditori da en "yngling" setter på en jukeboks, virker på alle måter gammeldags. På samme måte at Eidem ustanselig tenner sin snadde, vitner om at vi har vendt tilbake til uskyldigere tider.
Han sier også "neger" og "negermusikk", og det gjør han ikke fordi han er slem eller rasist eller politisk ukorrekt, men fordi det var naturlig å uttrykke seg på den måten på 60-tallet.
Men det er ikke derfor jeg har moro av å lese Eidem igjen. Det er hans uforlignelige stil; de viltre digresjonene, som gjør ham fortjent til et gjensyn. Hans egen sjanger "flaneri" (en blanding av novelle, kåseri og epistel) er et resultat av hans mange reiser og erindringer. Det er digresjonene og assosiasjonene som gjør dem til noe helt for seg selv.
Hvis du ikke har lest noe av Eidem før, så gakk hen til ditt bibliotek og lån en av flaneri-samlingene. Den første utkom i '57 og den siste i '75. Eller les den fornøyelige romanen "Cruise", som han fikk Kritikerprisen for i 1978.      

onsdag 25. august 2010

På TV ikveld

... les en bok isteden!

tirsdag 24. august 2010

Litterær quiz (10 sære)

1. Hvem har skrevet bøkene om Mary Poppins ?
2. I hvilken by døde filosofen Bertrand Russel ?
3. Hvilken spenningsforfatter skrev også barneboka "Chitty, chitty bang bang" ?
4. Den greske øya Pathmos har gitt inspirasjon til hvilket kjent verk ?
5. Hvem skrev grøsseren "Eksorsisten" ?
6. Hvilken norsk forfatter skrev tidlig i karrieren under pseudonymet Justino Valente ?
7. Hva var Johan Borgens hele og fulle navn ?
8. Hvilken verdenskjent forfatter blir portrettert i samtale-boka "Lukten av guavafrukt" ?
9. Hvem skrev dekadanse-romanen A rebours ("Mot strømmen") ?
10. Hvilken forfatter skapte Tarzanfiguren ?


Jeg tror ikke dere klarer så mange denne gang. Det skulle da bare mangle! Men ikke nøl med å gi noen tilbakemeldinger.
Svarene finner du HER.

mandag 23. august 2010

"Født til frihet"

Annen del av Tore Rems Bjørneboe-biografi vil ligge på bokhandelens disk om ca. en måned.
Vårt syn på Jens Bjørneboe vil aldri bli det samme, hevder biografen.

søndag 22. august 2010

På TV ikveld


SV TV1 kl 22.00: Hej litteraturen! (6)

Realismen. Följ med till 1800-talets Ryssland och gå i författaren Fjodor Dostojevskijs fotspår. En kaotisk tid i landet med bland annat censur gjorde att många skrev under pseudonym. Även idag väljer många författare runt om i världen att av olika anledningar skriva under taget namn. Programledare: Rebecca Vinterbarn Elg.

lørdag 21. august 2010

Forfatterhjem til salgs

En verdenskjent, britisk spenningsforfatter gjorde slik suksess med både bok- og filmrettigheter at han ble godseier. Nå som han har passert 70 år synes han "130 acres farmland" er litt vel mye å holde styr på, så ranchen eller godset er til salgs. Prislapp cirka: 3.7 millioner engelske pund.
Vet du hvem som bor her?

Film på tv ikveld

Flere filmer å velge mellom ikveld. Du kan f.eks. se Den store Gatsby ved midnatt på norsk TV2. Men den husker jeg så godt, at jeg nok heller skal bivåne:
TVNorge kl 21.30: Illusjonisten
(The Illusionist) Amerikansk drama 2006. Magikeren Eisenheim lever i Wien på begynnelsen av 1900-tallet og forelsker seg i en kvinne som ligger langt over ham på den sosiale rangstigen. Da hun forlover seg med kronprinsen av Østerrike, bruker Eisenheim sine evner for å frigjøre henne og undergrave stabiliteten til kongehuset. Medvirkende:Edward Norton, Jessica Biel, Paul Giamatti. Regi:Neil Burger. (11. år)

fredag 20. august 2010

Skriveplassen (2)

Jeg har jo vist dere dette "nye" skrivebordet mitt før. Men da skrev jeg også at jeg ikke syntes at den gamle, sorte kontorstolen passet inn lenger. Nuh er det endret. Jeg har funnet min stol. Den matcher til bordet, er behagelig for rygg og rumpe, og er ikke det minste dominerende.
Nå skal jeg love å ikke plage dere mer med nettopp denne type innlegg; for jeg håper og tror at dette forblir min skriveplass for resten av livet. - Men dette møblementet har sine eiendommeligheter. Det hvisker. Når jeg går forbi, hvisker det: "Kom hit littegrann. Sett deg ned, og skriv litt da, vel...!"

onsdag 18. august 2010

En vellykket forfatters hjem

Dette er visst bare ett av denne meget suksessrike forfatterens hus. Vet du hvem ?

tirsdag 17. august 2010

Mykles etterlatte papirer

14. januar 1994 døde Agnar Mykle av hjerneslag på Bærum sykehus, 79 år gammel.


I mange år hadde vi hørt rykter om at Agnar Mykle, halvgal eller genial, skrev "brev til Verden". En enestående bok skulle utgis etter hans død, hørte vi.
Dette er historien om hans etterlatte papirer, skildret i Anders Hegers biografi Mykle - et diktet liv:
"I ly av alt dette foregikk et møysommelig arbeid med å samle og organisere de etterlatte papirer. Oppgaven ble gitt til til Georg Hoff. Gjennom flere år hadde han fungert som noe mellom en sekretær, partner og hjelpemann i hverdagslige gjøremål. (-) Skritt for skritt fant de kaotiske papirhaugene vei inn i sirlig ordnede og nummererte ringpermer. Til slutt var det 84 av dem.
En litteratursøyle på nærmere seks meter, eller godt over et kvart tonn papir. Et forfatterliv. Legger man de åtte publiserte bøkene ved siden av papirfjellet, utgjør det sagte rundt fem prosent av det usagte. Hver perm rommer mellom 500 og 1000 sider, avhengig i hvilken grad det var benyttet gjennomslagspapir. (-) De delene som ikke lot seg arkivere - løse begynnelser, kapitler uten hode eller hale, notater tatt ut av sin sammenheng og lange resonnementer som manglet start - fikk plass i 10 permer.
Resten - 31 permer - inneholdt større manuskripter. En del av materialet er dubletter, forfatteren skrev som regel med mange gjennomslag. Blant annet derfor er det vanskelig å gi et nøyaktig sideantall, et røft anslag tilsier at materialet utgjør rundt 50 000 sider. I tillegg hadde han samlet tre kasser med brev og telegrammer til seg selv. Georg Hoff arbeidet ikke langsomt. Det tok nærmere fire år før arbeidet var sluttført og Agnar Mykles dikterliv samlet.
I årene frem til 1998 gikk Gordon Hølmebakk gjennom manuskriptene og vurderte dem litterært. Blant et halvt hundretusen sider fant hans gamle redaktør og våpendrager stoff til tre små bøker."
De tre små bøkene er Mannen fra Atlantis (1979), Alter og disk og En flodhest på parnasset (1980).


    

Jan Myrdals bibliotek

Jeg har bare to bøker av Jan Myrdal. "En illojal europés bekännelser" og "Johan August Strindberg".  Men av disse to har jeg dannet meg et bilde av Myrdal som boksamler.
"Överallt där jeg bodde satte jag upp bokhyllor och samlade ihop mina böcker. Men inte förrän jag flyttade ut til ett torp, Tingsviken i Bro utanför Stockholm, blev mina böcker til ett bibliotek. Jag hade då sexton meter och när de väl ordnats systematiskt upptäckte jag att ett bibliotek ordnat i enlighet med mina egna associationsbanor  därmed tog språnget från boksamling til materielt minne. Sedan dess har mitt bibliotek tilvuxit med i genomsnitt sjuttiofem centimeter i månaden."   
Og så, sagt bare i forbifarten:
"Det finns heller ingen brist på skrifter om August Strindberg. Många har skrivit om honom. Minnen, kritik och analyser i artiklar, uppsatsar, böcker. Jag ser att jag har ungefär fyra hyllmeter sådan sekundärlitteratur om honom ute i hallen."
"Inte bara för att han tar stor plats i hyllorna; två bokhyllsväggar utanför mitt arbetsrum; en med hans verk (original och översättningar til olika språk; därtill 20 volymer BREV och såväl 55 volymer Samlade Skrifter utgivna 1912-1921 av John Landqvist som snart 75 volymer i Natinalupplagan av August Strindberg, Samlade Verk) och mitt emot en bokhyllsvägg full med skrifter og klippmappar om August Strindberg. Skulle jag läsa allt som skrivs om honom och hans skrifter skulle jag inte hinna mycket annat. Endast Honoré de Balzac tar därute i övre arkivet lika stor plats!"
Å, jeg skulle så gjerne ha besøkt Jan Myrdals torp, og tittet i hans bokhyller ! 

søndag 15. august 2010

På TV ikveld - en påminnelse

NRK2 kl. 20.00: Mesteren og Margarita (1. episode) Russisk dramaserie. Serien er basert på den verdensberømte romanen Mesteren og Margarita av Mikhail Bulgakov. Handlingen er delt mellom Moskva, hvor en russisk redaktør blir advart om at han snart vil dø i en trikkeulykke, og Jerusalem hvor Pontius Pilatus dømmer Jesus til korsfestelse.

lørdag 14. august 2010

Litt mer fra At home with books

(Bildene blir større ved å klikke på dem.)
Og visste du at Keith Richards er boksamler ?

fredag 13. august 2010

En bitteliten milepæl

Jeg har nå 50 FØLGERE ! Ække dårlig det, for en smal blogg som min, skjønner du vel.

torsdag 12. august 2010

På TV ikveld (Axel Jensen)

NRK2 kl. 23.40: Britisk dokumentar fra 2000. Axel Jensen er en Norges største forfattere i moderne tid. Fra 1992 og fram til hans død i 2003 var Jensen preget av en invalidiserende nervesykdom, men intellektuelt var han en kjempe til det siste. Noen år før hans død møttes gode venner - musikere, malere, forfattere, lyrikere - hos Axel og Pratibha Jensen i deres hjem på Sørlandet. Et britisk tv-team fulgte det hele.

At Home with Books

Jeg anbefaler dere å kjøpe At Home with Books. Inneholder endel mer tekst enn hva som er vanlig i en coffetable-book og mange herlige fotografier fra bokelskeres hjem.
Bildet viser ett av poeten og oversetteren Richard Howards hjem.  

Straks man kommer inn i entréen er man omgitt av bøker.

mandag 9. august 2010

Det begynte med et nedlagt samvirkelag

Jeg har skrevet om Halfdans Bokhus før, men ser ingen grunn til å ikke gjøre det påny. Denne gang med lenker til artikler om "Norges største antikvariat." Å, jeg har sans for slike ildsjeler! Det er helt utrolig hva de har fått til, Tone og Halfdan Esborg.

Se bare HER, HER og HER.

søndag 8. august 2010

"Mesteren og Margarita" som TV-serie

Fra og med søndag den 15. sender NRK "Mesteren og Margarita", basert på Mikhail Bulgakovs berømte roman, som TV-serie i hele 10 episoder!
Da serien ble vist på russiske Tv-skjermer for fem år siden sto landet nærmest stille, skrev Dagsavisen i januar i år.
Jeg tror jeg vil ta fram boka igjen.

fredag 6. august 2010

Et hjertesukk

I gamle dager - nærmere bestemt ifjor - kunne jeg få 8, 10, 12 kommentarer på et innlegg. Nå for tiden får jeg kanskje ett ! Dengang kunne kommentarene være både spirituelle og våkne, og jeg tenkte at duverden så kloke lesere jeg har der ute i bloggosfæren. Men hvor er de nå; disse mine skarpsindige, samtidige på Jorden ? Det var jo så oppmuntrende for en blogger å få respons, kan jeg huske.
Har dere forlenget sommerferien ? Skal det være sånn ut året, kanskje.

torsdag 5. august 2010

På TV ikveld ("Mein kampf")

Dette vil jeg se!
NRK2 kl. 20.30. "Dokumentar. Adolf Hitler skrev «Mein Kampf» mens han satt i fengsel i 1924. Dette var hans hovedverk og ble det ideologiske manifestet og politiske programmet til nasjonalsosialismen og nazismen. Filmen forteller historien om denne omstridte boken som er forbudt å trykke i nye utgaver i Tyskland."
Det er ikke riktig at Adolf Hitler skrev denne boka da han satt fengslet. Han dikterte den, og den lojale Rudolf Hess fungerte som sekretær. Boka ble solgt i formidable opplag. Ikke fordi den var så glitrende godt skrevet, men fordi det var en selvfølge i Det 3. rike at man kjøpte den når man meldte seg inn i NSDAP. Den var også en nærmest obligatorisk gave til nygifte.
Dessverre var det ikke så mange som gadd å lese den. "Dessverre", fordi det står her svart på hvitt; hans jødehat, hans ønsker om Lebensraum for Tyskland, osv. Det er et unikt historisk dokument som absolutt bør trykkes opp på ny! Ingen - med fnugg av forstand - vil føle seg tiltrukket av (ny-)nazismen av å lese dette makkverket!

Skriveplassen

Så har jeg da omsider gått til anskaffelse av et skikkelig skrivebord. Lenge siden jeg har hatt det. Har vært henvist til et kjøkkenbord en god stund. Det funka det óg, men jeg visste jo at det var en midlertidig løsning. Dette gedigne bordet fant jeg på Finn.no, og er riktig fornøyd med kjøpet. Stolen min er plutselig ikke så pen lenger, selv om den er god for ryggen, - den må skiftes ut. Jeg må finne noe som står i stil. Chesterfield, kanskje? Jeg gratulerer meg sjæl, ihvertfall!

tirsdag 3. august 2010

Nett-intervju med en antikvariatbokhandler

Vidar R. Wangsmo driver Wangsmo's Antikvariat A/S i Trondhjem. Da han og jeg ble "venner" på Facebook, tenkte jeg det kunne være en god idé å stille ham noen spørsmål omkring antikvariatdrift. Jeg vet jo at mange av mine lesere er interessert i nettopp det.
Dette er ikke journalistikk, selv om det kanskje kan minne om det, (men her er ingen redigering, ingen oppfølgingsspørsmål) - det er et knippe spontane spørsmål rasket sammen på ett minutt. Svarene, derimot, er både gode og utfyllende.
Takk for at du stilte opp, Vidar!

1) Hvordan og hvorfor ble du antikvarbokhandler?


Jeg er vokst opp i et hjem med litteratur og filosofi på dagsordenen. Det fantes nesten ikke bøker der, men faren min hadde mye litterær kunnskap i hodet. Han var aktiv i riksmålsbevegelsen og det antroposofiske miljø, god venn av Alf Larsen og André Bjerke, og det hendte seg at Ernst Sørensen og Asbjørn Aarnes var på besøk. Jeg lærte meg selv å lese som seksåring og begynte å nummerere og katalogisere bøkene mine allerede i åtteårsalderen. Rundt sekstenårsalderen var jeg etablert kunde hos alle som drev antikvariater i Oslo pluss noen i Danmark og Sverige, og som enogtyveåring startet jeg opp mitt eget. Da hadde jeg i mellomtiden studert norsk språk og litteratur i noen år, men det syntes jeg var kjedelige greier. Vi hadde et høyere nivå på undervisningen på norrønlinjen på gymnaset på Tingvoll enn det jeg kom til på Universitetet i Trondheim.

Et oppsummert og kortere svar kan vel være at dette har falt helt naturlig for meg, så jeg tenker aldri noe særlig over det.

2) Vi ser at enkelte antikvariater (butikkene) forsvinner, og at nett-antikvariatene blir flere. Hva tenker du om fremtiden for bransjen?

Den autoriserte antikvariatbransjen i Norge (organisert i Norsk Antikvarbokhandlerforening og International League of Antiquarian Booksellers) har klart å følge med i utviklingen slik at det er helt naturlig at nettet blir brukt. Noen få firmaer har på grunn av dette endret sin driftsstruktur slik at de har stengt butikkene og gått over til ren nettdrift, også dette helt naturlig.
På grunn av at bransjebenevnelsen ikke er beskyttet blir det stadig flere som kaller seg for antikvariat, særlig på nettet. Dette er forsåvidt også en naturlig utvikling, men kan til en viss grad føre til utvasking av forståelsen for at dette er et gammelt fag.
Fremtidsutsiktene ser jeg slik på: Dersom bokbransjens verste spådommer skulle slå til, slik at utgivelsen av papirbøker etterhvert opphører, vil antikvariatene fortsatt være der. Vi har tilfang nok blant alle de bøkene som allerede er utgitt. Antikvarbokhandel var den første form for bokhandel, og vil også bli den siste!

3) Hvilke egenskaper bør en god antikvariatsmedarbeider ha?
Antikvarbokhandel er et eget fag som det ikke finnes noen skole for. Det læres gjennom interesse og erfaring og består i å vurdere, beskrive og prissette bøker etter sjeldenhet, markedsmessige forhold og eksemplarenes tilstand og tekniske kvalitet. Langvarig kontakt med de profesjonelle forhandlerne vil dermed være en langt mere relevant bakgrunn enn for eksempel en litteratur- eller bibliotekarutdannelse. Ellers er det jo som i alle andre forretningstyper en fordel med kjennskap til generell forretningsdrift: kundebehandling, databehandling, markedsføring, regnskap osv.

4) Hva kreves for å starte eget?

For å starte et antikvariat holder det å innfri myndighetenes krav og nødvendige registreringer til å drive næring og brukthandel.
For å bli autorisert forhandler gjennom medlemskap i bransjeorganisasjonen kreves det minimum fem års butikkdrift samt svært god dokumentasjon på den faglige biten som har med bokbeskrivelser og prisfastsettelser å gjøre. Opptak skjer etter søknad og det er da selvfølgelig helt naturlig at de som søker om medlemskap også har vist interesse for faget gjennom god kontakt med de profesjonelle forhandlerne over lengre tid.

5) Vi har kanskje et romantisk forhold til antikvariater; at de som jobber der har et lidenskapelig og idealistisk syn på gamle bøker. Men er de ikke som kremmere flest? Sagt på en annen måte: Kunne du like gjerne ha solgt skjorter?

På dette punktet er jeg ikke så sikker på om jeg er representativ hverken for antikvariatbransjen eller "kremmere" i andre bransjer. Mitt forhold til bøker er svært pragmatisk, - det er f.eks. mange år siden jeg sluttet med å lese bøker. Min interesse går mere i retning av analyse, systemer og strukturer. Kollasjonering, beskrivelse og verdifastsettelse av bøker er midt i blinken! Statistikk, databehandling (og tildels regnskap) likeså.
Jeg er heller ikke spesielt storbegeistret for mennesker og egner meg derfor egentlig dårlig til å stå i butikk. Skjortespørsmålet besvarte vel dermed seg selv?

6) Hvordan anskaffer du bøkene? Jobber du mye i felten; kjøper fra dødsbo o.l.? Eller kommer folk til deg?

Her er svaret enklere. Etter å ha eksistert som forretning i Trondheim sentrum i 32 år vet folk etterhvert om oss slik at de tar kontakt når de har bøker å selge. Trondheim er egentlig en litt for liten by for denne type virksomhet. På salgssiden kompenseres dette ved støttevarer (tegneserier, CD-er) og postordrevirksomhet, mens det på innkjøpssiden kompenseres ved at området utvides til i en viss grad å inkludere nabofylkene på alle kanter.

mandag 2. august 2010

Film på tv ikveld

Anbefaler kveldens langfilm på svensk tv!

Svensk TV1 kl. 22.00: Broken Flowers
Amerikansk långfilm från 2005. Don har precis blivit dumpad av sin senaste flickvän när han får ett anonymt, mystiskt rosa brev som informerar honom om att han har en son som kan komma att söka upp honom. Han påbörjar en resa kors och tvärs över landet för att söka upp sina tidigare flammor för att hitta någon som kan ge honom en ledtråd till mysteriet. Medvirkende:Bill Murray, Julie Delpy, Sharon Stone. Regi:Jim Jarmusch.

"Hvem skar i teksten?"


I mitt barndomshjem var det ikke så veldig mange bøker, men det var bl a en serie med Store klassikere, som Viktor Hugos De elendige og Fjodor Dostojevskijs Brødrene Karamazov. Jeg leste disse bøkene med stor apetitt tidlig i tenårene. Dvs. jeg trodde jeg hadde lest dem. Det viser seg at de var sterkt forkortet. Eller "lemlestet", som Erik Egeberg uttrykker det nedenfor. Min ungdoms Karamazov var i to bind, hvert på 250 sider, i Nik Henriksens oversettelse. Den jeg har i hylla idag, i Geir Kjetsaas oversettelse, er i ett bind, men på hele 990 sider. Det er kanskje riktig å lese den godeste Fjodor påny!

Som et apropos til Aroundbooks' siste innlegg, kopierer jeg dette avisklippet om oversettelse dengang og nå:
Vårt Land - 11.05.2010 - Side: 25


I Vårt Land for 6. mai har Liv Riiser en artikkel om oversettelse; den skal hun ha stor takk for, ettersom dette er et viktig emne som får altfor liten oppmerksomhet.
Blant annet er det altfor få lesere som spør seg om den versjonen de har i hendene, er tro mot originalen eller om den er fullstendig. Ingen av delene er selvfølgelige, dessverre. Hvor ligger skylden for det? Liv Riiser skriver: «Går en noen tiår tilbake, var det heller ikke uvanlig at oversettere utelot avsnitt som de mente var uinteressante for norske lesere.»
Der er jeg redd hun retter baker for smed. Riktignok kan jeg ikke gå god for at ingen oversetter enten av vanvare eller andre, mindre aktverdige grunner har sprunget over noe, men det jeg vet, er at forlagene gjerne har ønsket forkortelser; boken skal jo selge, og det blir vanskelig straks lengden passerer 2-300 sider. Noen av verdenslitteraturens mesterverker er som kjent adskillig lengre, i alle fall før de kommer i norsk oversettelse. Skrekkeksemplet er Dostojevskijs roman Brødrene Karamazov på De Unges Forlag (1961); den inneholder cirka 35 prosent av originalens tekstmengde uten at det på tittelbladet med et ord er antydet at det dreier seg om en forkortelse (eller lemlestelse, som ville være en mer passende betegnelse). Mer presise opplysninger om årsakene har jeg for Tolstojs Krig og fred på Gyldendal (1930-31); der fortalte oversetteren selv, Erik Krag, at han den gang fikk beskjed av forlaget om å kutte longørene (langtekkelige partier). Men, sa Krag, ved hver revisjon har jeg sørget for å få puttet en del av det utelatte inn igjen. Dette illustrerer, tror jeg, den tids forskjell mellom forlag og oversetter i synet på sistnevntes arbeid. I dag er situasjonen heldigvis blitt en annen, ikke minst fordi nyere litteraturvitenskap har gitt oss en dypere forståelse av at alt i teksten, selv longørene, har en funksjon. Og i forlagene sitter det nå folk som skjønner dette.
(Erik Egeberg, professor i russisk litteratur ved Universitetet i Tromsø og oversetter)

Og da ble du kanskje nysgjerrig på Liv Riisers artikkel? Den kommer her:

Vårt Land - 06.05.2010 - Side: 2


Oversettelser forandrer seg med årene. Kikker en i eldre utgivelser, kan språktone, stil og uttrykksmåter virke utdatert og pussige.
Går en noen tiår tilbake, var det heller ikke uvanlig at oversettere utelot avsnitt som de mente var uinteressante for norske lesere.
Derfor er klassikeren Quijote i min Fakkelutgave fra 1964 en hendig sak på cirka 400 - riktignok tettpakkede - sider, (til en pris av kroner 7,65), mens Arne Worrens nyoversettelse fra 2002 er på hele 900 sider. Og derfor venter jeg i spenning på Per Quales oversettelse av Selma Lagerlöfs Anna Svärdsom er lovet fra forlaget nå i mai. Utgivelsen er en del av Per Quales arbeid for å nyoversette Lagerlöfs bøker til tidssvarende norsk.
«Til norsk ved...» Min utgave av romanen er fra 1962. Utgitt på Ansgar forlag, med blå rygg og grå permer ser den ut som bøker skulle på den tida; de kristelige forlagene la vekt på at bøkene skulle se ut som «ordentlige» bøker. Teksten er «til norsk ved» L. D. Zwilgmeyer, en uttrykksform som antyder at oversetteren kan ha tatt seg friheter.
At det etter all sannsynlighet må dreie seg om presten Ludvig Daae Zwilgmeyer som sto på tysk side under krigen, er for et kuriosum å regne, det betyr i det minste at Ansgar har gitt mannen en ny sjanse. Hvor profesjonell han har vært som oversetter er et annet spørsmål, teksten gir nærmest inntrykk av å være en ungpikebok; kjekk i tonen og uten den lagerlöfske tyngden. Kanskje har også soknepresten gjort den mer kristelig? Hvorfor ville ellers Ansgar gi den ut?
Sakte, men sikkert. Mye har skjedd med oversettelsen som profesjon siden den gang. Gjennom Norsk Oversetterforening har den skjulte garde av norske oversettere kjempet for anerkjennelse, hevet nivået, og markert seg i det litterære landskapet. Sakte, men sikkert har bevisstheten økt om oversetternes betydning for utviklingen av norsk litteratur og språk.
Gjennom de siste par tiårene har vi også fått en stall av norske oversettere som har skapt ny-oversettelser med høyt faglig og litterært nivå, og - i samarbeid med forlagene - faktisk lykkes i å skape blest om at det kommer en ny oversettelse,ikke bare en ny bok. Quijote er nevnt, Lagerlöf-oversetteren Per Quale har også gitt oss duggfriske versjoner av Thomas Manns romaner, og Sverre Dahl har oversatt Goethe for nye genera-sjoner. Merete Alfsen- har gitt oss elegante oversettelser av Virginia Woolf og Jane- Austen, Karin Gundersen har skapt glitrende Stendahl-oversettelser, og Edvard Hoem dukker stadig opp med Shakespeare i nynorsk versjon. Anne-Lisa Amadous oversettelse av Marcel Proust står som en påle i norsk bokverden, og enda har jeg ikke nevnt alt som kommer av nyoversatt litteratur.
I USA har den anerkjente oversetteren Edith Grossman nylig utgitt en bok om «Why Translation Matters» - hvorfor oversettelser er viktige. Grossman sparker både til forleggerne som hun mener neglisjerer oversatt skjønnlitteratur, og til oss kritikere. «Svært få av dem har utviklet en intelligent måte å anmelde både oversettelsen og originalen på», sier hun. Jeg tar kritikken til meg, og lover å gjøre mitt beste for en forbedring.
Samspill. , snakker Edith Grossman om. Det gjelder å finne tonen i det opprinnelige verket. Oversetterne finner ikke opp plot og romanpersoner, sier hun. Men den språklige fantasien, og kunsten å kunne si ting på den best mulige måten, det er oversettelsens kunst. Når New York Timesbruker tittelen Duett for to penner på artikkelen om henne, er det et fint uttrykk for hva det handler om. Det foregår et samspill mellom den nasjonale litteraturen og den oversatte. Gode oversettelser utvider det språklige tilfanget også for norske forfattere.
Tilbake til Selma. Vi kan saktens lese henne på svensk. Men i duett med Per Quale, vil vi etter all sannsynlighet høre nye klanger i tekstens musikk, annerledes enn min ungdoms versjon fra sekstitallet.

søndag 1. august 2010

Evangelienes viktige variasjoner

Matteus: Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg ?
Da noen av dem som sto der, hørte det, sa de: Han roper på Elias! Og straks løp en av dem til, tok en svamp og fylte den med vinedikk. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke. Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham! Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet.
Gravene åpnet seg, og mange av de hensovede helliges legemer stod opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene, og kom inn i den hellige stad og viste seg for mange.
Men da høvedsmannen og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av redsel og sa: I sannhet, dette var Guds Sønn!

Markus: Beskriver samme hendelsesforløp, men det er ingen som står opp fra de døde, forlater sine graver og viser seg i staden.

Lukas: Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud ære og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!

Johannes: Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas' hustru, og Maria Magdalena. Da nå Jesus så sin mor og den disippel som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, det er din sønn! Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor! Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.
Etter dette, da Jesus visste at nå var alt fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster! Det stod et kar der, fylt med vineddik. De satte da en svamp, fylt av eddik, på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. Da Jesus hadde fått vinedikken sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd.
---
Matteus-, Lukas- og Johannes-evangeliet ble skrevet 70-90 år e. Kr.  Markusevangeliet er det eldste i Nytestamentet, og er antagligvis skrevet rundt år 70.