Uten bedøvelse

Føler meg dum og daff og doven. Og ikke bare det; jeg vet ikke riktig hva jeg skal blogge om, heller. Det kan jo skyldes at jeg har vært hos tannlegen og at det er just nuh bedøvelsen er iferd med å gi seg. Man kan bli mannevond av mindre. Men innerst inne vet jeg at det ikke er tannlegens skyld. (For foreløbig er jeg lykkelig uvitende om hva regningen kommer til å lyde på.)  Jeg har sant å si vært sånn i hele dag; i et jævli humør.
Bare for å gjøre vondt verre, blar jeg i Magnus Ullelands oversettelse av Dantes Den guddommelege komedie. Det er ikke hva synderne må gjennomlide av pinsler til evig tid, som opprører meg mest. Det er språket! Nei, forresten... det er ikke bare språket, men kanskje mest at professor Ulleland skal ha imøtegått kritikken om at han skrev et vanskelig tilgjengelig nynorsk med "alle ordene han har brukt kan finnes i norsk riksmålsordbok."  Sitatet er hentet fra norsk Wikipedia, så en får kanskje ta det med en klype salt?
Jeg slår opp på en tilfeldig valgt side. Ikke fortell meg at du finner følgende gloser i Riksmålsordboken:

"Å, Simon Magus, usle fylgjesveinar,
for Guds saker, som berre burde giftast
med det gode, har de i dykkar grådigskap
for gull og sylv gjort til ei handelsvare:
no lyt eg blåse i trompet for dykk,
fordi de heldt til i den tredje gøymsla."

Jeg gidder ikke å sjekke det engang!

Jeg har lånt Trond Berg Eriksens "Reisen gjennom helvete" og Olof Lagercrantz' "Fra Helvetet til Paradiset" på biblioteket. De skal få lov til å være mine veiledere.
Og jeg har bestilt (til odel og eie) Ole Meyers danske oversettelse av Dantes Komedie. Når den er vel i hus, så havner Ullelands bok på bålet! Nei, det er sant, jeg brenner jo ikke bøker!
Da havner Ullelands bok i boden. Sånn var det.
Hvis jeg heller ikke da klarer å komme meg igjennom den klassikeren, så skal jeg ikke skylde på hverken tannlegen, Ulleland eller fandens oldemor, - da er det bare min egen feil!
(Og kanskje Dantes... ?)