torsdag 19. februar 2009

Litterær quiz # 19


Jeg vet ikke om folk hadde sans for mine 10 spørsmål. Men her kommer i hvert fall en ny runde:

1) Hvem har skrevet memoarboka “Noe av et liv” ?
2) Hva het Stephen Kings debut-roman?
3) Hvor gammel ble George Bernard Shaw?
4) Hva heter Hardy-guttene til fornavn?
5) Hvem skrev grøsseren “Rosemarys Baby” ?
6) Hvem spilte hovedrollen i filmen “Rosens navn” ?
7) Hans egentlige navn er Allen Stewart Konigsberg, men du kjenner han som?
8) Hvem har skrevet teaterstykket “The Mousetrap” ?
9) Ludwig Wittgenstein bygde hytte i Norge, - nærmere bestemt hvor?
10.) Hvem er formann i Den Norske Forfatterforening ?


Svarene finner du HER

Bøker gis bort

Det er jo ikke alle som har Skrift på sin blogg-roll, men folk burde ta en titt: Ståle gir bort drøssevis av bøker!

onsdag 18. februar 2009

Litterær quiz # 18


En annerledes quiz, denne gang. 10 spørsmål.
Ta deg god tid og se om du klarer alle.


1. Hans egentlige navn var Eric Arthur Blair, men vi kjenner han som?
2. “Lillelord-trilogien” består av hvilke tre romaner?
3. Hvem skrev romanen “Gudfaren“?
4. Knoll og Tott, heter de på norsk. Hva er tegneseriens originale tittel?
5. Hvor gammel var Ian Fleming da han debuterte med Casino Royale?
6. Hvem skrev romanen “Mørke midt på dagen”?
7. Hva var Sherlock Holmes’ adresse i London?
8. Hvor gammel ble Karin Boye?
9. Hvilke to norske forfattere figurerte på Der Spiegels bestseller-liste i 1995?
10. Ingvar Ambjørnsen slo gjennom for alvor med “Hvite niggere”. Hvilken forfatter “stjal” han tittelen fra?

Svarene finner du nederst på siden.























SVAR:
1) George Orwell. 2) Lillelord, De mørke kilder, Vi har ham nå. 3) Mario Puzo. 4) The Katzenjammer Kids. 5) 45 år. 6) Arthur Koestler. 7) Baker Street 221B. 8) 40 år. 9) Jostein Gaarder og Erik Fosnes Hansen. 10) Norman Mailer.

(Klarte du alle 10 ?)

Hva leser DU nå ?


Med denne posten hermer jeg etter Glamourbibliotekaren og spør rett & slett mine lesere om hva de leser.

Selv leser jeg litt her og litt der i flere bøker for tiden. "Glenkill" (en sauekrim) av Leonnie Swann, er jeg i gang med. Har lest over halvparten av "Marsfioler" av Philip Kerr, men tror jeg gir opp den til fordel for hans mest kjente bok: "Kodenavn Wittgenstein". Den har jeg lest før, og er litt spent på om den tåler et gjensyn.
Dessuten ligger "Mesteren og Margarita" av Mikhail Bulgakov og venter.

Men altså: Hva leser du?

tirsdag 17. februar 2009

P2-lytternes romanpris


For de som ikke har fått det med seg: Nikolaj Frobenius vant med "Jeg skal vise dere frykten".

Faktotum av Bukowski


Henry Chinaski er Charles Bukowskis alter ego i den selvbiografiske romanen Factotum (1975). (Den kom på norsk i Kyrre Andreassens oversettelse ifjor.) Handlingen er lagt til Los Angeles i slutten av 40- og begynnelsen av 50-tallet. Chinaski går fra den ene møkkajobben til den andre gjennom hele boka. På fritiden drikker han, sjekker tvilsomme damer, spiller på travbanen, slåss i fylla og skriver. Han får sparken fra alle jobber han har. Enten pga skoft eller fyll. Så er det videre til neste meningsløse jobb. Innimellom forsøker han halvhjertet å holde fast ved et forhold til ei dame, som er vel så alkoholisert som han selv.
Det er en trøstesløs tilværelse som skildres. Men det virker som om hovedpersonen har akseptert sin skjebne. Han mangler ambisjoner og stolthet. Han tar disse jobbene for å betale sitt nedslitte losji og for å finansiere et daglig konsum av billig vin.

Jeg misunner ikke Bukowski for hans "frie" liv, men jeg beundrer hans utholdenhet. Uansett hvor trivielt og simpelt han lever, så skriver han daglig. Uansett hvor mye han drikker, så skriver han. Uansett hvor ofte han refuseres; "Hank" fortsetter å skrive. Dét står det respekt av.

Boka er lettlest og tidvis desperat morsom. Hvis den ikke hadde humor, hadde jeg ikke orket å lese den.

Boka er også blitt til en halvgod film, med Matt Dillon som Chinaski.

PS. Hvis noen vet hvor jeg kan få tak i en annen Bukowski-film, hvor Ben Gazarra er en langt mer overbevisende Henry Chinaski, så vil jeg være meget takknemlig!

mandag 16. februar 2009

En enkel sjel...


Når jeg har bakset meg gjennom snøfonner og forsert brøytekanter og omsider kommet meg hjem, da tenner jeg alltid et telys i vinduet foran skrivebordet og to lys på salongbordet. Det skal så lite til. Tre telys makes all the difference. Jeg er sikker på at om jeg bodde i et skur, så ville tre små telys virke som balsam på sjelen.
Visst forstår jeg hvorfor man bruker levende lys ved religiøse seremonier, - det inngir fred og høytid. Da er det ikke fullt så ille at det mørkner allerede ved femtiden på ettermiddagen.
Hver gang jeg tenner disse lysene, tenker jeg det samme: Jeg må være en enkel sjel som lar meg begeistre av noe så banalt!

Det skader ikke om du har et glass rødvin og en god bok i tillegg.

Knut Hamsuns plass?


Det er igrunn det samme for meg om Knut Hamsun får oppkalt en gate, park eller plass etter seg. Det viktigste er at han blir lest.
For meg vil han alltid bli stående som vår fremste romanforfatter gjennom tidene. Ingen over, ingen ved siden.
Lille Norge har bare to navn som har sin plass i verdenslitteraturen. Den ene er dramatikeren Ibsen, den andre romanforfatteren Hamsun.
Visst kan jeg forstå at det er sterke følelser i sving, når landsforræderen Hamsun skal hedres på en slik måte. Men det er da ikke den tyskvennlige Hamsun vi hedrer! Heller ikke den anti-britiske eller anti-kommunisten. Det er Nobelprisvinneren og dikteren.
Går vi dikterne etter i sømmene, er det knapt noen som holder mål som privatpersoner. Fortjener alkisen Bjørneboe en statue? Hva med den homofile Sven Elvestad som hadde stor sans for unge gutter? Hva med Nils Kjær som har fått sin byste i Holmestrand, og som aldri hadde ett godt ord å si om fødebyen?
Og hva med Hans Jæger? Sannelig har han ikke fått sin egen vei! Mannen som ville kjempe mot kristendommmen, kirken og den offentlige moral. Ja, han så gjerne det gode borgerskapet sprengt i lufta.
Dikternes liv tjener sjelden som gode forbilder.
Som sagt: Vi hedrer dem best ved å lese dem. Ikke for deres skyld, men for vår egen.

søndag 15. februar 2009

Stem på Norges beste bibliotek


"Hvor i Norge finnes det beste folkebiblioteket?

I landets 430 kommuner er det 807 folkebibliotek — 431 hovedbibliotek og 376 filialer.

I kåringen "Norges beste folkebibliotek 2009" inviterer Prosa og Dagbladet leserne til å stemme fram det dere mener er best.

Vi har satt opp alle de 431 hovedbibliotekene, og filialene i alle kommunene med over 50 000 innbyggere i listen. For de øvrige filialene, stemmer du på kommunen din.

Les også reportasjer og intervjuer på dagbladet.no/bibliotek og prosa.no/bibliotek.

Kåringen og artikkelserien er et samarbeid mellom Dagbladet, Dagbladet.no og Prosa.

Siste frist for å stemme er 4. mars."

lørdag 14. februar 2009

Musil igjen


"Musil hadde sterke meninger om andre forfattere. - Han mislikte mange. Hans holdning til Thomas Mann kan vanskelig karakteriseres som annet enn smålig. Tolstoj, Dostojevski, Stendhal, Rilke, Flaubert og Hamsun var blant dem han satte høyt, mens hans forhold til Sigrid Undset, som han kalte "tante Homer", nærmest kan beskrives som et kjærlighetshat."
(Ole Michael Selberg)

Et knippe sitater om bøker


"Jeg kjenner noen som er konstant beruset av bøker, som andre mennesker er beruset av whiskey eller religion. De vandrer gjennom den mest underholdende og stimulerende verden i en tåkedis, ser intet og hører intet." (Henry Louis Mencken)

"Fortegnelsen over de bøker du leser for annen gang, blir en slags biografi om deg selv." (Johan Gottlieb Naumann)

"Også dårlige bøker har sin gode side: den siste" (John Osborne)

"Det er en av livets ulykker at man må lese tusenvis av bøker, bare for å oppdage at man ikke hadde behøvd å lese noen av dem." (Thomas de Quincey)

"Lån aldri bort bøker, for ingen leverer dem tilbake. De eneste bøkene jeg har igjen i biblioteket mitt er bøker jeg har lånt." (Anatole France)

"Jo mer vårt bekjetskap med gode bøker utvides, desto mindre blir kretsen av mennesker man trives med." (Ludwig Feuerbach)

fredag 13. februar 2009

Litterær quiz # 17


For en gangs skyld nynorsk i quizen. Men vel å merke oversatt til nynorsk.
Det er ingen roman denne gang, så jeg spør simpelthen om hvem som har skrevet dette:
"Han drøymer, tenkte Cloquet, som stod over han med revolveren i handa. Han drøymer, medan eg eksisterer i røynda. Cloquet hata røynda, men han visste at det var den einaste staden han ein kunne få seg ein god biff. Han hadde aldri før teke eit menneskeliv. Rett nok hadde han skote ein galen hund, men først etter at den vart sertifisert som galen av ei psykiatergruppe. (Hunden fekk diagnosen manisk depressiv etter at den hadde prøvd å bite av nasen til Cloquet og ikkje klarte å slutte å le etterpå.)
I draumen sprang Brisseau glad mot moras utrstrekte arm på ei solfylt badestrand, men nett då han skulle til å omfavne den gråtande, gråhåra dama, vart ho forvandla til to kuler vaniljeis. Brisseau stunde, og Cloquet senka revolveren. Han hadde kome inn gjennom vindauget og stått bøygd over Brisseau i over to timar, uten å greie å trykkje på avtrekkjaren. Ein gong hadde han til og med spent hanen og sett pistolen rett mot Brisseaus venstre øyre. Men så høyrde han ein lyd utanfor døra og hoppa inn bak kommoden, medan revolveren framleis stod fast i øyret på Brisseau."

torsdag 12. februar 2009

Pasient

(Utsikten fra rom 711: Nordre Gravlund)
Sist mandag var jeg pasient ved Ullevål Universitetssykehus og gjennomgikk dette:
"Utblokking av kransarterier (PCI)
Dersom man finner trange eller tette partier i kransarteriene vil det ofte være mulig å åpne dem opp og gjenopprette blodstrømmen ved hjelp av blokketeknikk. Det legges inn en innføringshylse i en pulsåre enten i lysken eller ved håndleddet. Gjennom denne hylsen føres det opp et tynt rør med en avlang ballong i enden. Denne ballongen presses igjennom det tette partiet i kransåren. Blodåren åpnes så ved at ballongen blåses opp og holdes oppblåst noen sekunder før trykket slippes ut. For å holde åren oppe er det blitt vanlig å sikre området med en metall ”stent” som av utseende ligner fjæren i en kulepenn."

Jeg vil si til alle som en gang i framtiden må gjennomgå dette inngrepet: Det er ingenting å grue seg for! Det hele var unnagjort på en times tid. Jeg fikk beroligende intravenøst før det startet, så jeg var en meget avslappet og medgjørlig pasient der jeg lå.
Etterpå sjekket jeg inn på "pasienthotell". Var spent på hva det kunne være. Måtte jeg dele et nitrist sykeværelse med snorkende rekonvalesenter?
Neida, ingen fare. Jeg fikk utlevert nøkkelkort i resepsjonen til rom 711, tok heisen opp til 7 etg. og låste meg inn på et lyst og pent værelse med sofagruppe, lenestoler, skrivebord, TV og seng. Dessuten et stort og innbydende bad. Når jeg først skulle være pasient, kunne jeg ikke hatt det bedre.
I tillegg hadde de bibliotek i 1. etasje! Bare synd at de stengte så tidlig som 16.00. Men jeg lånte ihvertfall med meg etpar bøker opp på rommet. Rakk ikke lese dem ut, det var nærmest av gammel vane at jeg lånte dem.
Jeg hadde tilogmed matlyst, og forsynte meg grådig av både middag og kveldsmat.
---
Ja, jeg forstår at jeg har vært igjennom et komplisert og alvorlig inngrep. Men det føltes bare ikke sånn, takket være meget profesjonell behandling av personale ved Ullevål.
---
Hvorfor skriver jeg om dette? Jo, jeg har lest mye om Ullevål sykehus i avisene, og da har det stort sett handlet om pengerot, feilbehandling og pasientkøer. Bare negativt. Derfor denne solskinnshistorien.

onsdag 11. februar 2009

Jeg forhåndsbestiller på Mammut

(Katta illustrerte fjorårets Mammum-salg, så nå er den her igjen.)

Jeg hygger meg med årets Mammut-katalog, selv om det er begrenset hva jeg har råd til. Men jeg forhåndsbestiller flg:

Glenkill av Leonie Swann.
Denne bestiller jeg pga Boktokas anbefaling. Jeg visste ikke at den var kommet på norsk før jeg så den i mammut-katalogen.
De åtte av Katherine Neville.
Ukjent for meg, men utkom for tjue år siden, og har fått status som "kultklassiker". Tar sjansen.
1001 bøker du må lese før du dør red. av Peter Boxal.
Jeg har den på engelsk, men foretrekker å lese mitt morsmål som er norsk. Dessuten har den norske utgaven et noe annet utvalg.
1001 album du må høre før du dør red. av Robert Dimerey.
Denne boka har jeg ønsket meg en stund, men har ikke tatt meg råd til den før nå. Et oppslagsverk på 960 sider!

Borges' bibliotek


Da den unge Mario Vargas Llos besøkte Borges en gang på midten av femtitallet, kommenterte han hans spartanske leilighet og lurte på hvorfor ikke mesteren unnet seg et litt mer romslig bosted der han kunne ha bøker fra gulv til tak.
Borges ble meget støtt. “Det er kanskje slik man gjør det i Lima”, svarte han, “men her i Bueonos Aires liker vi ikke å briljere.”
Borges’ bolig var spartansk; som gjest ville du bli møtt av hushjelpen Fani som førte deg igjennom en liten gang der vertens stokker sto på rekke og rad. Gjennom en døråpning med et forheng kom man inn i stua, til høyre lå en liten spisestue med et bord med en blondeduk og fire rakryggede stoler, til venstre under et vindu sto en velbrukt sofa og et par lenestoler, to hvite bokhyller var montert fast i veggen og inneholdt oppslagsverk, i tillegg var det to lave bokhyller i mørkt treverk. En kort gang førte til soverommene: hans mors der gamle fotografier dominerte og hans eget, enkelt som en munkecelle med en jernseng, to bokhyller og en enkelt stol.
De lave bokhyllene i stua inneholdt verk av Stevenson, Chesterton, Henry James og Kipling, dessuten J W Dunnes An Experiment With Time, flere science fiction-romaner av H G Wells, Wilkie Collins The Moonstone, bøker av argentinske 1800-talls forfattere. Her fantes også Joyces Ulysses og Finnegans Wake, Vies Imaginaires av Marcel Schwob, detektivromaner av John Dickson Carr, Milward Kennedy og Richard Hull, Mark Twains Life of the Mississippi, Arnold Bennetts Buried Alive, en liten heftet utgave av David Garnetts Lady into Fox og A Man in the Zoo med utsøkte tresnitts-illustrasjoner, Spenglers Der Untergang des Abendlandes, Gibbons Decline and Fall of the Roman Empire i mange bind, diverse bøker om matematikk og filosofi, bla a titler av Swedenborg og Schopenhauer, og hans elskede Wörterbuch der Philosophie av Fritz Mauthner.
I soverommet fantes det poesi og en av Latinamerikas største samlinger av anglosaksisk og islandsk litteratur. Skeats Etymologiacal Dictionary, en kommentert utgave av The Battle of Maldon, Richard Meyers Altgermanische Religionsgeschichte. I den andre bokhyllen sto Enrique Banchs, Heines, San Juan de la Cruz’ dikt og mange kommentarer til Dante. Merkelig nok manglet Proust, Racine, Goethes Faust, Milton og de greske tragediene (men han hadde selvsagt lest alle og referert til dem i egne verk).
Hans egne verk glimret også med sitt fravær. Han pleide stolt å fortelle for gjester som ba om å få se en tidlig utgave at han ikke hadde et eneste bind av han “med det navnet som ikke var verd å minnes.”
Sannheten var at han kunne dem utenat.

(Kilde: Nattens bibliotek av Alberto Manguel)

tirsdag 10. februar 2009

Operasjon Valkyrie

(Portrettlikheten er det intet å utsette på.
Oberst grev Claus von Stauffenberg til venstre.
Tom Cruise til høyre.)





Jeg har ennå ikke sett spillefilmen "Operasjon Valkyrie" med Tom Cruise, men med erfaring fra hvordan Hollywood behandler vår nære historie, er jeg på forhånd veldig skeptisk. Av en eller annen grunn skal alltid amerikanerne vri og vrenge på Historien, slik at den fungerer bedre "filmatisk". Selv når det historiske forløpet er spennende nok i seg selv, så klipper og limer de inn hva de måtte ønske. Noen ganger blir det propaganda, andre ganger bare vrøvl!
Det verste jeg har sett i så måte, var Helter fra Telemark (om tungtvannaksjonen på Rjukan) med Kirk Douglas og Richard Harris i hovedrollene.
Derimot har jeg lest både Joachim C Fest og Ian Kershaw, og allerede i tenårene leste jeg Offiserfabrikken(1961) av Hans Hellmut Kirst. Og selv om det er en roman, ligger det meget tett opp til de virkelige hendelsene.
Ikveld går det en TV-dokumentar om attentatforsøket.
NRK2 kl.20:10 Attentatet på Hitler - Operasjon Valkyrie (t)
Dokumentar. Noen av Hitlers nærmeste medarbeidere og offiserer sto bak et forsøk på å rydde ham av veien 20. juli 1944. Oberst grev Claus von Stauffenberg tok på seg å smugle en bombe inn i Ulvehiet, Hitlers private bunker. Planen var å gjøre statskupp for å få slutt på krigen. Programmet slutter kl. 21:05

Nå kan du bestille bøker fra årets Mammut-bokskred


Bestill nå og motta bøkene like etter startskuddet 2. mars.
Velg blant 825 titler med inntil 85% rabatt.

Bestillinger fra og med kr. 198,- sendes fraktfritt, ellers kr. 29,- i porto. Du har muligheter for rentefri avbetaling.

Aporopos: Vår medblogger Tehme Melck er representert med hele 10 bøker i årets Mammut. Fire av dem som forfatter og seks som oversetter. En flittig maur!

lørdag 7. februar 2009

På TV ikveld


Sammen og hver for seg, har de to gamle gutta gitt meg mange fine filmopplevelser, så dette vil jeg se:
"Svensk TV2 kl. 20.00 Seriestart: Robert Redford möter Paul Newman
Del 1 av 10. I det första programmet möts de legendariska skådespelarna Paul Newman och Robert Redford för ett närgående och förtroligt samtal. De diskuterar allt mellan himmel och jord, sina filmkarriärer, sin vänskap och sina privata livserfarenheter. Programmet är delvis inspelat på Paul Newmans gård i Connecticut i USA, år 2007."

Tabloid i hodet


Det er lenge siden Dagbladet var en kultur-avis. Der i redaksjonen hadde man gullpenner som Johan Borgen, Arne Skouen, Gunnar Larsen, Axel Kielland og Arne Hestenes. Senere Sissel Benneche-Osvold og Fredrik Wandrup.
I årevis har jeg kjøpt Dagbla' på tross av førstesideoppslaget, fremfor på grunn av. Men det gidder jeg simpelthen ikke lengre. Denne uka har TV-serien Mesternes mester dannet førstesidestoff. Totalt intetsigende. Avisen har rett og slett nådd et lavmål.
Magasinet i Dagbladet var friskt og godt i børjan. Og best var det da Eva Bratholm sto ved roret. Nå vet jeg ikke hva jeg skal si. Føler meg helt tom og tabloid i hodet, etter å ha bladd meg igjennom det.
En fast post likte jeg godt, og det var Bokettersynet, der man tittet i kjentfolks bokhyller. Nå klarer de ikke å holde den posten ved like heller.
"Samma kan det være med alt samma!" Jeg leser Morgenbladet på fredag og Klassekampens Bokmagasin på lørdag, og har det aldeles utmerket uten Dagbla'.

Og prisen går videre til...


Som noen har sett, fikk jeg en "Nærhetspris" av Janke for noen dager siden. Vedlagte tekst lyder: "Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET - nærhet i rom, tid og forhold. Disse bloggerne er usedvanlige, sjarmerende og søte, og formålet er å finne og være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til seks bloggere, som igjen må velge seg seks nye. Inkluder denne teksten på utmerkelsen deres.”
Det er altså en vandrepokal eller et kjedebrev. Men mens mange kjedebrev gjerne inneholder en trussel (hvis du bryter denne kjeden, vil det gå deg riktig ille, el.l.), så har denne prisen kun de beste intensjoner.
I anstendighetens navn får jeg sende den videre. Mange har gjort seg fortjent til den, men flere jeg kjenner har allerede fått den. Så jeg begrenser meg til fire bloggere.
Og de fire er (åpner konvolutten):

Spectatia - fordi jeg savner hennes blogg og hennes humor, og håper at denne prisen kan bidra til at hun kommer kjappere tilbake.

Boktoka - fordi hun skriver forbasket gode anmeldelser av bøker jeg ellers ikke ville ha hørt om.

Sjeldnere enn sorte svaner - fordi han gjør bloggsfæren litt mer farverik; han kan virke litt skarp i kanten, men i hans unge kropp banker et verneverdig hjerte.

Rabbagast - fordi han har forfattet veldig mange gode innlegg (bl.a. "bloggeskolen" som alle nybegynnere bør få med seg), men som ikke har gitt lyd fra seg siden 20.des.

fredag 6. februar 2009

Litterær quiz # 16


Nei, det er litt tullete å ha en egen blogg for quizen. Jeg flytter den tilbake. Men jeg fikk ihvertfall sjekket om Dipsolitteraten også ble lest uten quiz. Og det ble den.

OK, vi går rett på:
"Ofte kunne vi vi sykle sykle side om side. Da viste vi hverandre alt vi så: Borgen, sportsfiskeren, båten på elven, familien som marsjerte på rekke og rad langs elvebredden, dollargliset med åpent tak. Når vi skulle ta en annen retning og vei, måtte jeg kjøre først, hun ville ikke ha noe å gjøre med retninger og veier. Ellers, når trafikken var for stor, syklet hun somme tider bak meg eller jeg bak henne. Hun hadde en sykkel med skjulte eiker og skjerm over kjedet og tannhjulet, og hadde på seg en blå kjole med et vidt skjørt som flagret i vinden. Det gikk en stund før jeg vente meg til ikke å være redd for at skjørtet skulle sette seg fast i eikene eller tannhjulet og få henne til å velte. Siden likte jeg å se henne sykle foran meg.
Jeg hadde gledet meg så grensløst til nettene. Jeg hadde forestilt meg at vi ville elske, sovne, våkne, elske igjen, sovne på nytt, atter våkne, bare sånn hele tiden. Men kun den første natten våknet jeg igjen. Hun lå med ryggen mot meg, jeg bøyet meg over henne og kysset henne, og hun snudde seg over på ryggen, åpnet seg og omfavnet meg. "Gutten min, gutten min." Da sovnet jeg over henne. Natten etter sov vi uten å våkne én eneste gang, trette av å sykle, av sol og vind. Vi elsket med hverandre neste morgen.
B overlot ikke bare til meg å velge retninger og veier. Jeg avgjorde også hvilke vertshus vi skulle overnatte i, skrev oss inn som mor og sønn i meldeformularet, som hun bare signerte, og valgte fra menyen ikke bare maten til meg selv, men også til henne. "Av og til liker jeg å slappe helt av, ikke bry meg en døyt om noe som helst."

Forfatter & roman, takk!
Jeg har jo flere enn én forvillet sjel som følger denne bloggen? Det ser så stakkarslig ut. Vær vennlig å registrer deg på høyre side når du først er innom. Det er unnagjort med et tastetrykk. Kom ut av skapet! Jeg trenger flere forvillede sjeler.

Så vet vi det!


"Husk også at på nettet er teksten din i skarp konkurranse med andre oppmerksomhetssøkende budskap. Dine slagkraftige konkurrenter ligger bare et museklikk unna din egen tekst på skjermen, og de lokker med alle sine virkemidler. Mens dersom teksten hadde stått på trykk i en bok, ville det kanskje vært den eneste boka leseren hadde tilgjengelig akkurat da, og slik ville det vært lettere å konsentrere seg om bare din tekst."

(Merete Morken Andersen om blogging i Skriveboka, 2008)

torsdag 5. februar 2009

"Glennkill" av Leonie Swann


Boktoka anmelder en meget original krimbok HER. Hovedrollene innehas av en flokk sauer! Boka er ikke oversatt til norsk, så vi kan lese den på originalspråket tysk, eller den svenske eller engelske oversettelsen.
Hvis du er nysgjerrig, kan du lese første kapittel (i svensk oversettelse) HER.
Jeg syns dette ser veldig artig ut, og vurderer å kjøpe den.

(Men NÅ (11/2) bestiller jeg den. Til min store overraskelse ser jeg at boka ikke bare er oversatt til norsk, den er også med på årets Mammutsalg. Pris kr.99,-. Jeg er ikke i tvil!)

(Bloggurat-presentasjon)

Min ungdoms bestseller


Jeg vet ikke om han leses idag. Han døde for 22 år siden, men stadig kommer det nye bøker av ham, ført i pennen av ghost-writers (bokstavelig talt). Jeg snakker om Alistair MacLean. På søtti- og åttitallet var det ingen andre som solgte så godt som han her i landet. I forhold til folketallet var han mer populær i Norge enn i Storbritannia.
En av de som har skrevet flest "MacLean-bøker" kaller seg Alistair MacNeill (!)
MacLean var ikke selv stolt av sitt yrke eller hva han hadde skrevet. Etter eget utsagn likte han ikke å skrive. Han gjorde det for penger.
Siden jeg ikke har noe annet å finne på, klipper jeg ut og limer inn en nekrolog over ham. Når Aftenposten skriver at han døde av hjertesvikt, er jo det riktig; alle dør vi engang av at hjertet stanser. Men skal vi kalle en spade for en spade, så døde Alistair MacLean av alkoholisme.
Aftenposten Morgen - 03.02.1987 - Side: 8 Forfatter: NTB AP Emne: Nekrologer
Frankfurt, 2. februar. (NTBAP) Den britiske spenningsforfatter Alistair MacLean døde mandag i München, 64 år gammel, opplyser den britiske ambassade i VestTyskland. Dødsårsaken var hjertesvikt, efter at MacLean fikk slag for tre uker siden. MacLean var fortatteren av boken som lå til grunn for mandagens TVfilm i NRK, "Kanonene på Navarone". Han er den forfatter som har solgt flest romaner i Norge, med 28 utgitte titler, og et samlet salg på 25 millioner eksemplarer.
Tolv av bøkene er filmet.
MacLean debuterte med "HMS Ulysses" i 1955.
Boken ble skrevet på tre måneder, og solgte i 250 000 eksemplarer.
Året efter skrev han "Kanonene på Navarone" , blant annet på grunnlag av egne krigserfaringer i Middelhavet.
MacLean ble født i Daviot i Skottland i 1922, og han sluttet seg til den britiske marine i 1941, der han tjenestegjorde i fire år.
Efter krigen tok han eksamen i engelsk med utmerkelse ved universitetet i Glasgow, og arbeidet som engelsklærer ved en skole i nærheten av Glasgow.
MacLean begynte å skrive noveller på fritiden, og vant en aviskonkurranse med en av dem. Forlagsmannen Ian Chapman oppdaget den prisbelønte novellen og oppmuntret MacLean til å skrive en bok.
Suksessforfatteren hadde distanse til sitt eget forfatterskap. I et intervju uttalte han at han aldri leste sine egne romaner. - Jeg leser ikke MacLean. Han er ganske enkelt ikke blant de forfattere jeg liker å lese, sa han.
Han røbet også at han ikke likte å skrive.
- Men efter krigen manglet jeg penger, og så skrev jeg en bok. Det er det hele. Det var så lønnsomt at jeg skrev flere. Men jeg liker det ikke - jeg hater å skrive!
Faren var prest i Glasgow, men de fleste forfedrene var sjøfolk. Faren døde da MacLean var 14 år gammel.
Alistair MacLean levde i Sveits de siste 30 årene. Han fikk slag for tre uker siden og døde av hjertesvikt på et sykehus i München, hvor han besøkte venner.
En av hans bøker har tilknytning til Norge. "Bear Island" handler om et kosmopolitisk filmteam som er innlosjert på en ombygd britisk tråler som stevner gjennom polarmørke og høststormer mot Bjørnøya.

onsdag 4. februar 2009

En oppsummering av quizen


Jeg har hatt en litterær quiz gående her i over ett år. Det er kanskje greit med en oppsummering over hvilke forfattere vi har vært innom:
Johan Borgen, Knut Hamsun, Ingvar Ambjørnsen, Brett Borgen, Odd Eidem, Mark Twain, Nikolaj Frobenius, Bergljot Hobæk Haff, Arne Garborg, Jean Paul Sartre, Oscar Wilde, Roald Dahl, Olaf Bull, Ernest Hemingway, Iain Pears, Aleksander Dumas, Nils Kjær, Aksel Sandemose, Göran Tunström, Axel Jensen, Dashiel Hammett, Gabriel Garcia Marquez, Hermann Hesse, Hans Jæger, Jack London, Hunter S Thompson, Jens Bjørneboe,Friedrich Nietzsche, Fjodor Dostojevskij, Thomas Mann, Kaj Skagen, Bram Stoker, Jon Michelet, Joseph Heller, Ray bradbury, Thomas Bernhard, Charles Dickens, Henry Miller, Mark Twain, George Orwell, Mario Puzo og Morris West (puh).

Ingen dårlig liste, om jeg må si det selv. Men, ja jeg vet det, en veldig mannsdominert gjeng. Jeg får prøve å bøte på det, heretter.
Håper dere har hatt det litt moro OG fått noen lesetips på veien.

Kan noen fortelle meg

HVA SOM STO om Thomas Bernhard i Aftenpostens morgennr. idag?

Norli trues av konkurs


Landets største bokhandlerkjede kan gå konkurs. Dagbla'-artikkelen kan du lese HER.

tirsdag 3. februar 2009

Det er aldri for sent...


Skrivekurs for de mellom 60 og 100 finner du HER.

Et tenkt scenario


Jeg vil gi deg en utfordring. Tenk deg følgende: Siw Jensen er blitt diktator i Norge. Det første hun gjør som statsleder, er å nedlegge bibliotekene her i landet. Hittil har den irriterende Bibliotekloven hindret henne, men nå er det fritt fram.
Hun mener det er direkte uoversiktlig at folk skal få låne og lese hva de vil, så hun stenger bibliotekene og brenner 99% av bøkene. Hver kommune har store bokbål på sine torg. I Oslo brenner det lystig på Youngstorget; en rent symbolsk handling av Siw.
Så kaster hun et grådig blikk på de private boksamlingene. I noen norske hjem finnes det ikke bare hundrevis, men tusentalls bøker. Hun utsteder et dekret om at ingen nordmann skal ha mer enn 10 - ti - bøker i hjemmet!
En viss boksamler ved navn Tehme Melck har 6-7000 bøker i sitt private bibliotek. Han begynner frenetisk å pakke ned bøkene som skal brennes på Porsgrunn Torv. Han har 14 dager på seg. Men hvilke ti bøker skal han beholde?

Tysting på naboer som har flere enn de lovlige 10, belønnes med en DVD-box av A: Hotel Cæsar, B: Karl & Co. eller C:Jean-Claude van Damme. Diktator Siw vet hva folket vil ha.

Hvilke ti bøker ville du ha beholdt?

mandag 2. februar 2009

Er du ekspert på parfyme eller begravelsesvirksomhet?


Ingen dagligdags overskrift. Men bakgrunnen er at Store Norske Leksikon skal bli en gratis nettjeneste åpen for alle. Deadline var egentlig i januar, men den er blitt flyttet til slutten av februar.
De trenger fortsatt fagansvarlige i tema som Science-fiction, Engelsk språk, Fransk, Oster, Parfyme, Begravelsesvirksomhet, m.m. Du kan lese mer HER.
Det skal det bli spennende å se resultatet.

Resignert Roth


"I have no idea that I can do it again. How can I know? How do I know that I won't run out of ideas tomorrow? It's a horrible existence being a writer filled with deprivation. I don't miss specific people, but I miss life. I didn't discover that during the first 20 years, because I was fighting - in the ring with the literature. That fight was life, but then I discovered that I was in the ring all by myself."

He gets up. "It was the interests in life and the attempt to get life down on the pages which made me a writer - and then I discovered that, in many ways, I am standing on the outside of life".


Philip Roth i et intervju med Martin Krasnik i des. 2005. Hele intervjuet kan du lese HER.

søndag 1. februar 2009

Jeg ber mine lesere om råd


Dipsolitteraten forandrer seg. Det er meningen at dette ikke bare skal være en bokblogg, men også en brukervennlig portal for litteraturinteresserte.
Jeg har så smått begynt å legge inn lenker til avisenes kultursider, til tidsskrifter og nettbokhandlere. Gode bokbloggere, har jeg ifra før, men kan godt legge enda flere til. Nå skal jeg linke til noen gode hjemmesider, og hva mer? For her skal alt være på ett sted for lese- og skrivekyndige.
Har DU noen gode råd om hva jeg bør legge inn ?

Hva som blir oversatt til norsk


VINDUET's siste nummer har oversettelse som tema. Det interesserer sikkert flere av oss. Jeg har ihvertfall mang en gang fundert over de mekanismene som avgjør hvilke utenlandske bøker som oversettes til norsk. Iblant virker det veldig vilkårlig. Eller så kan det være som Kjell-Olaf Jensen hevder i DENNE artikkelen i Dagsavisen.