Når jeg har bakset meg gjennom snøfonner og forsert brøytekanter og omsider kommet meg hjem, da tenner jeg alltid et telys i vinduet foran skrivebordet og to lys på salongbordet. Det skal så lite til. Tre telys makes all the difference. Jeg er sikker på at om jeg bodde i et skur, så ville tre små telys virke som balsam på sjelen.
Visst forstår jeg hvorfor man bruker levende lys ved religiøse seremonier, - det inngir fred og høytid. Da er det ikke fullt så ille at det mørkner allerede ved femtiden på ettermiddagen.
Hver gang jeg tenner disse lysene, tenker jeg det samme: Jeg må være en enkel sjel som lar meg begeistre av noe så banalt!
Det skader ikke om du har et glass rødvin og en god bok i tillegg.
Var det ikke en eller annen som sa noe i stil med at den er rikest som har enklest gleder? Klokt sagt var det i hvert fall, hvem det enn var. Ønsker ofte at jeg hadde litt mer av den evnen.
SvarSlett(Og apropos ditt spørsmål om å legge inn filmklipp... Jeg har ikke gjort det selv, men jeg ser at det finnes et symbol nest lengst til høyre i toppen av "Nytt innlegg"-bildet, mellom bildet og viskelæret. Den burde funke, skulle jeg tro.)
Vi bestråler gummigrønnsaker, posesaus og pølsebiter, selv rotter ville rynket på snuten av, i det lille kjernekraftverket vi ynder å kalle microbølgeovnen plassert mellom kaffebryggeriet, iPod-laderen, laptopen og Philippe Starck-juicepressen på kjøkkenbenken. Vi kaller det luksus, fremgang, modernisme. Alle vet at de med de største TV-apparatene er minst interessert i film. De med 800 watts høytalere ikke bryr seg mye om musikk. Osv. osv. Takke meg til et telys og en sprakende radio.
SvarSlett