(Utsikten fra rom 711: Nordre Gravlund)Sist mandag var jeg pasient ved Ullevål Universitetssykehus og gjennomgikk dette:
"Utblokking av kransarterier (PCI)
Dersom man finner trange eller tette partier i kransarteriene vil det ofte være mulig å åpne dem opp og gjenopprette blodstrømmen ved hjelp av blokketeknikk. Det legges inn en innføringshylse i en pulsåre enten i lysken eller ved håndleddet. Gjennom denne hylsen føres det opp et tynt rør med en avlang ballong i enden. Denne ballongen presses igjennom det tette partiet i kransåren. Blodåren åpnes så ved at ballongen blåses opp og holdes oppblåst noen sekunder før trykket slippes ut. For å holde åren oppe er det blitt vanlig å sikre området med en metall ”stent” som av utseende ligner fjæren i en kulepenn."
Jeg vil si til alle som en gang i framtiden må gjennomgå dette inngrepet: Det er ingenting å grue seg for! Det hele var unnagjort på en times tid. Jeg fikk beroligende intravenøst før det startet, så jeg var en meget avslappet og medgjørlig pasient der jeg lå.
Etterpå sjekket jeg inn på "pasienthotell". Var spent på hva det kunne være. Måtte jeg dele et nitrist sykeværelse med snorkende rekonvalesenter?
Neida, ingen fare. Jeg fikk utlevert nøkkelkort i resepsjonen til rom 711, tok heisen opp til 7 etg. og låste meg inn på et lyst og pent værelse med sofagruppe, lenestoler, skrivebord, TV og seng. Dessuten et stort og innbydende bad. Når jeg først skulle være pasient, kunne jeg ikke hatt det bedre.
I tillegg hadde de bibliotek i 1. etasje! Bare synd at de stengte så tidlig som 16.00. Men jeg lånte ihvertfall med meg etpar bøker opp på rommet. Rakk ikke lese dem ut, det var nærmest av gammel vane at jeg lånte dem.
Jeg hadde tilogmed matlyst, og forsynte meg grådig av både middag og kveldsmat.
---
Ja, jeg forstår at jeg har vært igjennom et komplisert og alvorlig inngrep. Men det føltes bare ikke sånn, takket være meget profesjonell behandling av personale ved Ullevål.
---
Hvorfor skriver jeg om dette? Jo, jeg har lest mye om Ullevål sykehus i avisene, og da har det stort sett handlet om pengerot, feilbehandling og pasientkøer. Bare negativt. Derfor denne solskinnshistorien.
Hadde de sjekka mailadressen din, i og med at du fikk akkurat det rumsnummeret? Så det skulle være lett å huske, liksom...
SvarSlettHAH!
SvarSlettDet har jeg ikke tenkt på! Men du tenker, som alltid, i snedige baner...
Fra spøk til noe helt annet. Jeg synes det er flott å lese sånt som dette, for så fort vi hører om sykehus og helsesektoren i det hele tatt så er det enten skrekkhistorier eller klager på ett eller annet, og det blir så uproporsjonert og ukonstruktivt.
SvarSlettOverskriften over blogginnlegget minnet meg forresten om Peter Seebergs novelle Patienten. Hovedpersonen der går det i og for seg ikke så bra med, men det er en fascinerende liten historie alikevel.
Flott å høyre at inngrepet var så vellykka! Eg har igrunnen berre fine opplevingar frå sjukehusopphald, eg. Og eg har høyrt veldig mykje bra om både Ullevål og dei andre sjukehusa i Oslo, frå pasientståstad. Så eg har igrunnen trua på dei :)
SvarSlettOperasjonen hørtes ikke særlig lystig ut. Men fint at det gikk bra, og at det ikke var noe å grue seg for.
SvarSlettPasienthotellet på Ullevål er flott.