Faktotum av Bukowski

Henry Chinaski er Charles Bukowskis alter ego i den selvbiografiske romanen Factotum (1975). (Den kom på norsk i Kyrre Andreassens oversettelse ifjor.) Handlingen er lagt til Los Angeles i slutten av 40- og begynnelsen av 50-tallet. Chinaski går fra den ene møkkajobben til den andre gjennom hele boka. På fritiden drikker han, sjekker tvilsomme damer, spiller på travbanen, slåss i fylla og skriver. Han får sparken fra alle jobber han har. Enten pga skoft eller fyll. Så er det videre til neste meningsløse jobb. Innimellom forsøker han halvhjertet å holde fast ved et forhold til ei dame, som er vel så alkoholisert som han selv.
Det er en trøstesløs tilværelse som skildres. Men det virker som om hovedpersonen har akseptert sin skjebne. Han mangler ambisjoner og stolthet. Han tar disse jobbene for å betale sitt nedslitte losji og for å finansiere et daglig konsum av billig vin.

Jeg misunner ikke Bukowski for hans "frie" liv, men jeg beundrer hans utholdenhet. Uansett hvor trivielt og simpelt han lever, så skriver han daglig. Uansett hvor mye han drikker, så skriver han. Uansett hvor ofte han refuseres; "Hank" fortsetter å skrive. Dét står det respekt av.

Boka er lettlest og tidvis desperat morsom. Hvis den ikke hadde humor, hadde jeg ikke orket å lese den.

Boka er også blitt til en halvgod film, med Matt Dillon som Chinaski.

PS. Hvis noen vet hvor jeg kan få tak i en annen Bukowski-film, hvor Ben Gazarra er en langt mer overbevisende Henry Chinaski, så vil jeg være meget takknemlig!