Dipsolitteraten fyller 1 år idag, og jeg gratulerer meg selv.
Jeg har fra første stund hatt undertittelen
en periodevis god blogg om bøker og forfattere, og jeg er så glad for at jeg skrev "periodevis". Ikke bare har innholdet vært av meget ujevn kvalitet, det har også vært høyst usikkert når det kom nye innlegg på bloggen.
Det hele begynte med at jeg hadde lest en bok av humoristen Per Inge Torkelsen, der han anbefalte folk å lese Lin Yutangs "Smilende livskunst". Siden jeg ikke hadde hørt hverken om bok eller forfatter, så googlet jeg ham. Da havnet jeg ganske snart hos
Tehme Melck som hadde skrevet en post om boka. Jeg visste lite om hva en blogger bedriver, men da jeg leste litt her og der fra bloggrollen hans, forsto jeg at det fantes et miljø av bokbloggere der ute i cyberspace et sted. Og
den gjengen ville jeg bli bedre kjent med. I romjulen ifjor startet jeg min egen blogg, etter først nølende bare hadde vært kommentator.
På ett år har det blitt ca. 330 innlegg, hvorav 70 av dem har vært litterære quiz, og uten tvil har det vært quizene som har gitt mest respons. Men jeg har nok også påvirket en og annen til å lese helt eller delvis glemte forfattere. Virkelig populær kan denne bloggen aldri bli, den er for smal til det. Jeg trøster meg med at de leserne jeg har, er av beste kvalitet.
Iblant har jeg hatt pauser på flere uker, og det skyldes ikke bare dårlig nettforbindelse. Heller skyldes det mitt noe labile temperament: Iblant blir jeg møkka lei min egen stemme, og da har det ingen hensikt å blogge, vel?
Mange fine kontakter er det blitt, og jeg har lært en masse av særdeles oppegående bokbloggere.
Jeg vet ikke hvor veien går videre for Dipsolitteraten. Antagligvis vil bloggen fortsette å være høyst uberegnelig.
Har dere tenkt på at 2009 også er Knut Hamsuns år? I år er det 150 år siden han kom til verden som Knud Pedersen.
